Gå til innhold
Hundesonen.no

BUCK- den ekte hestehviskeren


Castella
 Share

Recommended Posts

Guest Gråtass

Jeg liker at fyren er såpass real jeg, at om noe er beyond saving, så sier han det. Jeg har respekt for menn som han, de jobber med dyra på premisser som er lett å forstå, det er grensesetting og gjensidig respekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dokumentaren var utrolig flott.... men jeg sippa meg igjennom halve.

Ikke fordi dokumentaren i seg selv er trist, men jeg har vært lenge i hestemiljøet... har jobbet på div staller rundt om i europa og har sett mye fælt. Når jeg ser sånne dokumentarer minner det meg på ting jeg har selv jeg har gjort, og generelt at det er så mange missforståtte skjebner der ute :( .

Nok sipping fra meg :P men det var ihverfall sånn jeg følte det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi, jeg trodde den var i dag jeg! :(

Hm, får vel tak i den et eller annet sted.

Menneh... jeg trodde inspirasjonen til Hestehviskeren kom fra Monty Roberts, som også hadde en bakgrunn med å bli misbrukt i barndommen?

Det var vel mer at Robert Redford hentet sin inspirasjon til karakteren fra Buck for å få rollen levende :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjempebra dokumentar! Satt også og småsippa litt noen steder, særlig over skjebnen til den gyldne hesten :icon_cry: Men er det ikke sånn som i hesteverden som i hundeverden? Noen er bare født skrap? Må det alltid være mennesket sin skyld?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble helt sjokka jeg. Aldri sett en hest bite sånn som den gyldne gjorde. Akkurat på hest greier jeg ikke helt å se for meg at de er født så aggressive. Men det finnes vel utskudd der med rævva mentalitet som hos alle andre arter.

Veldig allright fyr da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gjerne hjerneskade som kan gjøre de så aggressive og uforutsigbare. Den hadde vel vært uten oksygen en stund da den var nyfødt, så de trodde det kunne være noe av årsaken?

Den hadde vel alle odds mot seg, født med dårlig utgangspunkt og ikke blitt håndtert riktig :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Anekdotisk er nettopp det. Jeg fraråder sterkt å velge en rase i håp om å få et individ som er utypisk for rasen. Lyd er noe som påvirkes av hva rasen er avlet for og egnet til. Det finnes alltid unntak, og en god pedagog og hundetrener kan kanskje greie å minske og delvis kontrollere egenskapene i større grad, men det er ikke noe å ta utgangspunkt i med mindre man virkelig ønsker en spesifikk rase. @maskot schnauzere generelt er raser med mye lyd, og riesen er ingen unntak. De små spanielene også kan ha MYE lyd, de er jo selskapshunder som også er holdt for å varsle eierene om trusler.
    • Anektdotisk erfaring sier at individ er av større betydning enn rase, fordi så mange faktorer spiller inn. Miljø vel så viktig som genetikk. Jeg har hatt to typiske gneldreraser, hvis første egenskap folk forbinder med dem er bjeffing, og ingen av de to lagde lyd. Så har jeg hatt en nusselig liten cavalier som var den verste gneldrebikkja ever. Den jeg har nå skulle liksom med letthet kunne trenes til å halse bare til spesifikke oppgaver og ellers tie. Treningen går fremover, men noen lydighet- og bruks-stjerne blir han antagelig aldri med meg i andre enden av båndet, mest pga lyden, som jeg overhodet ikke har kontroll over av-og-på-knappen på.  Har vokst opp med mange mynder i omgangskrets: afghansk, borzoi, irsk ulvehund, skotsk hjortehund og saluki. Disse går vel alle under ekstra store, men de var ekstra ålrighte også. Veldig lettvinte og greie hunder om en bare vil ha en for selskap, tur og kos, men noe upraktisk størrelse på dem alle. Golden og schæfer individer jeg vokste opp med var henholdsvis gjennomsnittlig bjeffete va nær taus,  men jeg har hørt skrekkeksempler av masete gneldreschæfer uten sidestykke også. Life is like a box of chocolates?       
    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...