Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Min første hund ble avlivet hos veterinær da hun var 7 år gammel. Hun sleit med ledd og forkalkninger og hadde ingen livsgnist på slutten.

Min forrige whippet ble avlivet hos veterinær bare 5 år gammel pga fryktaggresjon. Den verste og vondeste avgjørelsen jeg har tatt, men jeg mener det var til det beste.

Nå håper jeg de to jeg har blir gamle og grå før de sovner stille inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Begge mine hunder har blitt tatt til veterinæren

Hund 1: alvorlige ryggsmerter + mistet følelsen i bakføttene + hjertefeil + nesten ingen tenner igjen til slutt (11 1/2 år)

Hund 2: Separsjonsangst som til slutt førte til at han var en fare for seg selv og egen helse (5 år og 10 mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan de reiser til himmelen?

Ifølge min lille datter - DIREKTE. Uten begravelse. Fordi de er så snille slipper de å gå vegen om graven.

Våre har variert i alder- fra yngste ca 12 mnd pga uhelbredelig sykdom med dårlig prognose til 13 år pga kreft/alderdom. Bortsett fra en som ble påkjørt og fikk amputert begge bakbena i påkjørselen, og en som ble feilbehandlet av vetrinær og døde pga det, ble alle andre avlivet pga alvorlig sykdom med elendig prognose, ev alvorlig sykdom kombinert med høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2,5 år gammel hannhund, Border Collie. Avlivet hos veterinær etter han bet vår yngste datter, viste seg at han var nesten blind og døv, noe som hadde kommet de siste mnd uten at vi merket annet enn at han ble mindre lydig.

16 år gammel Border Collie tispe, avlivet hos vet da hun var begynt å bli bli kraftig dement.

11 mnd gammel Border Collie hannhund, OCD.

Jeg var med dem alle tre hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt nå å prøvde å tenke på hvorfor Rasmus ikke ble avlivet. Og det er jo ikke rart, det var jo oppe på fjellet det hele skjedde. Hadde vi vært i byen så hadde det nok vært større sjanse for at han hadde blitt avlivet.

Orker du fortelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tre avlivet hos veterinær.

- tre år gammel border collie, på grunn av livmorbetennelse

- blandingshund avlivet på fjortenårsdagen sin da hun ble akutt dårlig, mulig livmorbetennelse eller noe annet. Valgte å ikke foreta noen spesielle undersøkelser, men bare la henne slippe

- tre år gammel blandingshund, avlivet på grunn av uttalt separasjonsangst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første ble avlivet hos veterinær, 6,5 år gammel. Lang tids sykdom og kortisonbehandling gjorde at tiden virkelig var inne da hun fikk slippe.

Nr 2 ble avlivet hos veterinær 2,5 år gammel grunnet gemytt. (han bodde hos oss i 2 mnd bare)

Har avlivet 1 katt hos veterinær pga sykdom, 2-3 år gammel. Og en pus døde hjemme etter å ha fått en høyttaler i hodet. Kun 3 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...