Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan reiser hunder som oftest opptil himmelen?


bikkjene
 Share

Recommended Posts

Min første hund ble avlivet hos veterinær da hun var 7 år gammel. Hun sleit med ledd og forkalkninger og hadde ingen livsgnist på slutten.

Min forrige whippet ble avlivet hos veterinær bare 5 år gammel pga fryktaggresjon. Den verste og vondeste avgjørelsen jeg har tatt, men jeg mener det var til det beste.

Nå håper jeg de to jeg har blir gamle og grå før de sovner stille inn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 58
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Svaret på spørsmålet er vel at dei aller, aller fleste hundar blir avliva av dyrlege. Svært få hundar døyr av seg sjølv, då det stort sett berre fører til unødvendig liding for hunden. Om vi ser p

Begge mine skal sovne fredelig inn under blomstrende epletrær ute i hagen min i en alder av femten år.

Femten? Pff, Ganzie har lovet meg at hun skal bli 35 Har kun måtte ta farvel med en hund foreløbig, hun ble avlivet etter akutt systemsvikt 10 år og 11 mnd gammel.

Begge mine hunder har blitt tatt til veterinæren

Hund 1: alvorlige ryggsmerter + mistet følelsen i bakføttene + hjertefeil + nesten ingen tenner igjen til slutt (11 1/2 år)

Hund 2: Separsjonsangst som til slutt førte til at han var en fare for seg selv og egen helse (5 år og 10 mnd)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan de reiser til himmelen?

Ifølge min lille datter - DIREKTE. Uten begravelse. Fordi de er så snille slipper de å gå vegen om graven.

Våre har variert i alder- fra yngste ca 12 mnd pga uhelbredelig sykdom med dårlig prognose til 13 år pga kreft/alderdom. Bortsett fra en som ble påkjørt og fikk amputert begge bakbena i påkjørselen, og en som ble feilbehandlet av vetrinær og døde pga det, ble alle andre avlivet pga alvorlig sykdom med elendig prognose, ev alvorlig sykdom kombinert med høy alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2,5 år gammel hannhund, Border Collie. Avlivet hos veterinær etter han bet vår yngste datter, viste seg at han var nesten blind og døv, noe som hadde kommet de siste mnd uten at vi merket annet enn at han ble mindre lydig.

16 år gammel Border Collie tispe, avlivet hos vet da hun var begynt å bli bli kraftig dement.

11 mnd gammel Border Collie hannhund, OCD.

Jeg var med dem alle tre hele veien.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Satt nå å prøvde å tenke på hvorfor Rasmus ikke ble avlivet. Og det er jo ikke rart, det var jo oppe på fjellet det hele skjedde. Hadde vi vært i byen så hadde det nok vært større sjanse for at han hadde blitt avlivet.

Orker du fortelle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle tre avlivet hos veterinær.

- tre år gammel border collie, på grunn av livmorbetennelse

- blandingshund avlivet på fjortenårsdagen sin da hun ble akutt dårlig, mulig livmorbetennelse eller noe annet. Valgte å ikke foreta noen spesielle undersøkelser, men bare la henne slippe

- tre år gammel blandingshund, avlivet på grunn av uttalt separasjonsangst

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den første ble avlivet hos veterinær, 6,5 år gammel. Lang tids sykdom og kortisonbehandling gjorde at tiden virkelig var inne da hun fikk slippe.

Nr 2 ble avlivet hos veterinær 2,5 år gammel grunnet gemytt. (han bodde hos oss i 2 mnd bare)

Har avlivet 1 katt hos veterinær pga sykdom, 2-3 år gammel. Og en pus døde hjemme etter å ha fått en høyttaler i hodet. Kun 3 mnd gammel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...