Gå til innhold
Hundesonen.no

Si noe positivt om schæferen!


Margrete
 Share

Recommended Posts

Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har.

Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

Susanne

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Synes dette videoklippet av Pernille på 5 som leker med 14 schäferhunder er en fin reklame for rasen http://www.youtube.com/embed/ofCZNgnPtqU

De er så skrullette, koselige og herlige

Når Zelda var valp i verste "ta meg om du kan"-perioden, var jeg så dum at jeg slapp henne fri i skogen uten bånd på. Mens jeg var i gang med å prøve å få tak i henne, kom en dame med en schvæææær sch

Posted Images

Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Susanne

Var ikke dette Ken av Thorarinn, som noen nevnte tidligere i tråden?

Edit: nei, den var forresten ikke i denne tråden han ble nevnt tror jeg, men i tråden for "usedvanlig vakre individer". Men regner med det er samme hunden det er snakk om :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer :wub: Tanten min hadde verdens snilleste schæferfrøken da jeg vokste opp, og min store drøm var å få gå tur med henne. Og da jeg ble 10 fikk jeg eeeendelig lov. Jeg var nok marerittet av drittunger til å gå tur, hadde lest ALT jeg kom over om hundetrening lenge før jeg fikk egen hund, og stakkars Frøya var prøvekanin. Men verdens beste prøvekanin :wub: Hun satte seg villig ved hver gatekryssing, hun gikk fot som en gud (syntes jeg) var løs og lot som jeg hadde kontrollen og i det heletatt... Fine fine damen det.

Også Vito da - svææære slampen. Unghund til tusen, og aaalt fordiger - jeg hadde ikke sjans i havet til å holde han igjen, men han hadde da ingen planer om å dra fra meg. Fy som jeg gråt da han ble omplassert. Fine fine gutten.

Og Uta da, som bodde i armkroken min en uke. :wub:

Nei, vet ikke helt hva det er, men schæfere bare kryper inn under huden på meg og blir der.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere schäferfolk vet sikkert hvem jeg snakker om... BIS på Sjølyst for mange, mange år siden - husker han var så vakker at tårene rant når han løp rundt i store ringen. (Ken et-eller-annet? Veldig rød...)

Men genereelt har jo schäferne utvilsomt et av hundeverdens mest utrolig vakre hoder/uttrykk. Og ja, det finnes vel ikke den ting de IKKE kan brukes til (og faktisk lykkes godt!). Er vel ingen annen rase som kan skilte med den fantastiske allsidigheten som schäferen har.

Også er de så morsomme når de røyter - da kan man stå og fysisk "dra av" store tjafser med hår.. Fantastisk morsomt.. LOL

Susanne

Kan det ha vært Gundo von Trienzbachtal?? (Forbehold om stavefeil :icon_redface: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vokst opp med verdens snilleste Schäfer. Gela var en kjempeflott, rolig og snill hund. :)

Jeg og mine tre søsken var ganske små da vi fikk henne, og det var aldri noe problem. Hun var veldig forsiktig med oss og var verdens beste venn. Hun var aldri aggressiv mot noen, men husker at flere av foreldrene til vennene våre var skeptiske siden vi hadde en sånn "skummel" hund

Veldig trist når hun måtte avlives pga. sykdom. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En schäfer var en gang i tiden min aller beste venn, og når alle andre var dumme og teite, så var hun der.
Hun var der også og viste hva som bor i rasen da en dritt forsøkte voldta meg.
Og noe av det vakreste jeg ser, er svarte Schäfere og mange ganger ønsker jeg meg en igjen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...