Gå til innhold
Hundesonen.no

Patella luksasjon


Aslan
 Share

Recommended Posts

I dag fikk Thorvaldsen min påvist patellaluksasjon, grad 2, i begge knær. PL er ikke et kjent problem på rasen, men da en halvsøster fikk påvist det før helga ville vi sjekke siden han etter planen skal parres etter påske, og det gjorde vi jo rett i. Thorvald har aldri haltet eller gått rart, så dette kom jo mildt sagt som et sjokk. Han veier ca 18-19 kg og blir 2 år i april.

Jeg kan absolutt null og niks om PL og ser meg litt blind på alt på nettet nå. Har lest denne , men merker at hodet mitt ikke helt klarer å sortere ting nå, så jeg lurer bare på alt dere kloke soniser vet om patella luksasjon jeg.

Hva kan jeg forvente meg fremover? Hva slags tiltak bør vi gjøre? Kosttilskudd? Spesiell form for trening? Ikke trening? Operasjon? Bør diagnosen bekreftes av en annen dyrlege? Bør han røntges for å stille sikker diagnose? Leste noe om det et sted, og at det kan vurderes via HD-bildet. Han er jo HD-røntget og på bildet er knærne med. Er det mulig å se der? Veterinæren sa at siden han var haltefri behøvde vi ikke tenke på operasjon enda, men at det burde vurderes om han ble halt.

Rett og slett takk for alle råd, tips og bare alt dere vet om PL.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Så kjipt dette var :/

Kan dele min erfaring med PL :)

Min familie har en hund med PL (grad 3 og grad 1). Vi har operert grad 3 foten, da grad 3 er ganske alvorlig, og det ville garantert gi belastningsskader/slitasjeskader etterhvert, pluss at hunden virket plaget om vinteren. Under operasjonen oppdaget de at hunden allerede hadde overbelastet den friskeste foten (hunden var 1,5 om jeg husker rett), så hos oss var det helt riktig å operere. Hun er i dag helt frisk, går milelange skiturer gjennom hele vinteren, og ukentlige fjellturer sommerhalvåret.

Fikk en del øvelser for å trene opp, men etterhvert som hun var sterkere var den viktigste øvelsen å "gå på to", eller evt sitt og lokke hunden opp til å stå på to. Osv. Veldig greit, da det var favoritttrikset til hunden.

Svømming er veldig bra. Ulendt terreng veldig bra. Generelt er muskler veldig bra, da det hjelper å holde litt på plass. Ingen begrensinger så snart rekonvalisensperioden er over. :)



Det vi gjorde når vi fikk denne hunden var å bestille time hos en spesialist (jeg var klar over at hun hadde PL, fordi jeg kjente det selv, og det gikk an å se på grad 3 foten). Der fikk vi masse god info, og valgte da å operere hunden.

Jeg har hørt mange tilfeller der folk har fått forskjellig diagnose eller grad hos forskjellige veterinærer, så det kan absolutt være nyttig å gå til en spesialist.



På f.eks en dvergpinscher som er så lett, så ville jeg ikke operert grad 2 med mindre hunden var plaget. Men på en tygre rase, så er det vel kanskje større fare for belastningsskader og slitasjeskader? Men dette kan nok en spesialist svare mer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet egentlig ingenting om PL, men fjotten er operert for det, så kan jo fortelle hvordan det artet seg for oss. Vi oppdaget det tidlig, da han på en skogstur fikk seg en smell som poppet høyre kneet hans ut av ledd allerede da han var rundt halvåret. Vet'en ville se det litt ann siden han var så ung, og det først var snakk om at det bare var ene beinet som var påvirket, men en senere sjekk viste at venstrebeinet også var dårlig, og da veterinaeren, som er ortopedisk kirurg, anbefalte operasjon, så gikk vi for det. Han ble operert i begge bein, begge operasjonene gikk knirkefritt, og rekonvalesensen gikk også rimelig kjapt og greit. Etter rekonvalesensen har han vaert helt frisk, vi har drevet med agility og alt mulig :) Det var vanskelig for veterinaeren å bestemme grad siden han ble operert så kjapt og i så ung alder, men hun sa at om hun skulle si en grad, ville hun si grad 2 på begge bein.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei. Så kjipt dette var :/

Kan dele min erfaring med PL :)

Min familie har en hund med PL (grad 3 og grad 1). Vi har operert grad 3 foten, da grad 3 er ganske alvorlig, og det ville garantert gi belastningsskader/slitasjeskader etterhvert, pluss at hunden virket plaget om vinteren. Under operasjonen oppdaget de at hunden allerede hadde overbelastet den friskeste foten (hunden var 1,5 om jeg husker rett), så hos oss var det helt riktig å operere. Hun er i dag helt frisk, går milelange skiturer gjennom hele vinteren, og ukentlige fjellturer sommerhalvåret.

Fikk en del øvelser for å trene opp, men etterhvert som hun var sterkere var den viktigste øvelsen å "gå på to", eller evt sitt og lokke hunden opp til å stå på to. Osv. Veldig greit, da det var favoritttrikset til hunden.

Svømming er veldig bra. Ulendt terreng veldig bra. Generelt er muskler veldig bra, da det hjelper å holde litt på plass. Ingen begrensinger så snart rekonvalisensperioden er over. :)

Det vi gjorde når vi fikk denne hunden var å bestille time hos en spesialist (jeg var klar over at hun hadde PL, fordi jeg kjente det selv, og det gikk an å se på grad 3 foten). Der fikk vi masse god info, og valgte da å operere hunden.

Jeg har hørt mange tilfeller der folk har fått forskjellig diagnose eller grad hos forskjellige veterinærer, så det kan absolutt være nyttig å gå til en spesialist.

På f.eks en dvergpinscher som er så lett, så ville jeg ikke operert grad 2 med mindre hunden var plaget. Men på en tygre rase, så er det vel kanskje større fare for belastningsskader og slitasjeskader? Men dette kan nok en spesialist svare mer på.

Takk for svar :flowers: Det var mye nyttig info. Thorvald syns det er artig å gå på to og det å gå opp på to fra sittende, så da kan vi fortsette med det med god samvittighet, hehe :)

Ellers skal jeg prøve å få gått til spesialist ja.. Du vet ikke tilfeldigvis hvem som er å anbefale i Trondheim?

Jeg vet egentlig ingenting om PL, men fjotten er operert for det, så kan jo fortelle hvordan det artet seg for oss. Vi oppdaget det tidlig, da han på en skogstur fikk seg en smell som poppet høyre kneet hans ut av ledd allerede da han var rundt halvåret. Vet'en ville se det litt ann siden han var så ung, og det først var snakk om at det bare var ene beinet som var påvirket, men en senere sjekk viste at venstrebeinet også var dårlig, og da veterinaeren, som er ortopedisk kirurg, anbefalte operasjon, så gikk vi for det. Han ble operert i begge bein, begge operasjonene gikk knirkefritt, og rekonvalesensen gikk også rimelig kjapt og greit. Etter rekonvalesensen har han vaert helt frisk, vi har drevet med agility og alt mulig :) Det var vanskelig for veterinaeren å bestemme grad siden han ble operert så kjapt og i så ung alder, men hun sa at om hun skulle si en grad, ville hun si grad 2 på begge bein.

Tusen takk for svar! :flowers: Det der hørtes jo mye mindre forferdelig enn det vi fikk høre med en gang. Blant annet en oppdretter i Sverige som mente at operasjon fra patella er noe av det vanskeligste en kan operere en hund for og at det sjeldent blir bra.. Jeg liker din historie bedre :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi var heldig som fikk den veterinaeren vi gjorde; Dorthe Hansen hos PetVett Eidsvåg. Du kan sikkert ta kontakt med henne og høre hvem hun anbefaler i Trondheimsområdet. Forøvrig en innmari trivelig dame, og fjotten elsker henne den dag i dag når vi treffer på henne på klinikken :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var faktisk samme personen som opererte vår hund. :) Veldig trivlig og flink dame. Vi undersøkte masse, og fikk henne anbefalt.

Jeg mener å huske at hun sa at 90% av operasjonene var helt vellykket, men ikke ta meg på ordet her, det er flere år siden vi var hos henne. Det vi fikk høre var at jo tidligere det ble operert, jo bedre var sjansene. Dette pga det blir vanskeligere å operere når det har blitt slitasjeskader og sånt.

Vi gikk på svømming for opptrening på vår, men hun healet så raskt at vi ikke trengte alle timene :)

Eneste jeg stusset på var at begge beina ble tatt samtidig. Til oss sa hun at hun som oftest ikke gjorde det, fordi hundene ofte ikke tråkker på beinet den første tiden. Og er jo en fordel at de har et bakbein å støtte seg til. Nå anbefalte hun oss uansett å bare operere det ene da. Dem jeg vet om som har operert i begge, har også alltid tatt et av gangen.
Jeg tror min hadde slitt veldig de første dagene, og hatt mer vondt, dersom begge hadde blitt tatt. Samtidig er det jo en fordel med at begge blir tatt samtidig, da slipper jo hunden å gå gjennom det flere ganger. :)


Uten operasjon så fikk vi forespeilet en alder på 8-9 på hunden, før slitasjeskadene ville blitt så store at hun måtte få slippe. Men igjen, dette var grad 3, og hunden var tydelig plaget allerede i ung alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor er det bra for hunden å stå på to bein? Med korsbåndskade er det omtrent det verste man kan gjøre, så jeg ble litt nysgjerrig av at en annen kneskade ANBEFALES å utsettes for noe slikt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke patellaluksasjon en kneskade. Det ikke snakk om at sener, korsbånd eller muskler er skadet. Det er altså ikke sammenlignbart med en korsbåndsskade. Her er det er kneleddet/foten som er feilkonstruert slik at patella lukserer. Når de får rettet på det, så vil ikke patella lenger kunne luksere. Så rekonvalisesen består bare av å styrke musklene som er i beinet, samt sørge for at hunden beholder all bevegelighet/ikke blir stiv.


Når det er sakt, så er vel øvelsen bra for å trene opp musklene? Jeg husker ikke nøyaktig hva vet/fysio sa, men dette var en av de siste øvelsene vi fikk. Jeg vet ikke hva slags øvelser de ville anbefalt til en stor hund, og det er helt sikkert forskjellig fra sted til sted også. Vi fikk et langt program, beståede av både øvelser og tøying vi skulle gjøre på hunden vår, og hun er som helt frisk nå. Så vellykket har det vært. :P


Jeg har bare erfaring med en hund som sakt, så infoen jeg sitter med er bare basert på vår erfaring med PL og hennes operasjon, samt infoen vi fikk i forbindelse med dette. Føler jeg må presisere det :)

Må legge til at denne hunden lett står og går rundt på to bein i opp til et minutt, så det er ikke noe stress for henne. Hehehe :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Den vanligste måten å "se" PL på er jo når du er på tur med hunden. Når den løper og om den plutselig får ett ben som er litt stivt bakover noen sekunder. De fleste hunder som ikke har grad tre utvikler selv en måte å få kneskålene på plass igjen og det er skjelden de halter eller har problemer med grad 1 og 2.

Hermine har jo grad 1 på ett kne - men hun plages ikke av det (i alle fall ikke nå når vi har fått orden på bekken og rygg).

Mosjon er viktig, godt med muskler er viktig - dess mer muskler dess mer stabil kneskål rett og slett.

Siden Thorvald ikke har hatt noen problemer og du ikke har sett noe så synes jeg du skal fortsette å la han leve som han gjør jeg, det har tydeligvis funket. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror vi var heldig som fikk den veterinaeren vi gjorde; Dorthe Hansen hos PetVett Eidsvåg. Du kan sikkert ta kontakt med henne og høre hvem hun anbefaler i Trondheimsområdet. Forøvrig en innmari trivelig dame, og fjotten elsker henne den dag i dag når vi treffer på henne på klinikken :)

Takk! Har sendt en mail til klinikken og hørt nå :)

Det var faktisk samme personen som opererte vår hund. :) Veldig trivlig og flink dame. Vi undersøkte masse, og fikk henne anbefalt.

Jeg mener å huske at hun sa at 90% av operasjonene var helt vellykket, men ikke ta meg på ordet her, det er flere år siden vi var hos henne. Det vi fikk høre var at jo tidligere det ble operert, jo bedre var sjansene. Dette pga det blir vanskeligere å operere når det har blitt slitasjeskader og sånt.

Vi gikk på svømming for opptrening på vår, men hun healet så raskt at vi ikke trengte alle timene :)

Eneste jeg stusset på var at begge beina ble tatt samtidig. Til oss sa hun at hun som oftest ikke gjorde det, fordi hundene ofte ikke tråkker på beinet den første tiden. Og er jo en fordel at de har et bakbein å støtte seg til. Nå anbefalte hun oss uansett å bare operere det ene da. Dem jeg vet om som har operert i begge, har også alltid tatt et av gangen.

Jeg tror min hadde slitt veldig de første dagene, og hatt mer vondt, dersom begge hadde blitt tatt. Samtidig er det jo en fordel med at begge blir tatt samtidig, da slipper jo hunden å gå gjennom det flere ganger. :)

Uten operasjon så fikk vi forespeilet en alder på 8-9 på hunden, før slitasjeskadene ville blitt så store at hun måtte få slippe. Men igjen, dette var grad 3, og hunden var tydelig plaget allerede i ung alder.

Takk for informasjonen! Greit å vite at det ikke nødvendigvis er så krise allikevel, om det skulle komme til operasjon.

Hvorfor er det bra for hunden å stå på to bein? Med korsbåndskade er det omtrent det verste man kan gjøre, så jeg ble litt nysgjerrig av at en annen kneskade ANBEFALES å utsettes for noe slikt :P

Nå svares det på under, men PL er ingen skade per se, så derfor tror jeg ikke det helt kan sammenlignes :)

Nå er ikke patellaluksasjon en kneskade. Det ikke snakk om at sener, korsbånd eller muskler er skadet. Det er altså ikke sammenlignbart med en korsbåndsskade. Her er det er kneleddet/foten som er feilkonstruert slik at patella lukserer. Når de får rettet på det, så vil ikke patella lenger kunne luksere. Så rekonvalisesen består bare av å styrke musklene som er i beinet, samt sørge for at hunden beholder all bevegelighet/ikke blir stiv.

Når det er sakt, så er vel øvelsen bra for å trene opp musklene? Jeg husker ikke nøyaktig hva vet/fysio sa, men dette var en av de siste øvelsene vi fikk. Jeg vet ikke hva slags øvelser de ville anbefalt til en stor hund, og det er helt sikkert forskjellig fra sted til sted også. Vi fikk et langt program, beståede av både øvelser og tøying vi skulle gjøre på hunden vår, og hun er som helt frisk nå. Så vellykket har det vært. :P

Jeg har bare erfaring med en hund som sakt, så infoen jeg sitter med er bare basert på vår erfaring med PL og hennes operasjon, samt infoen vi fikk i forbindelse med dette. Føler jeg må presisere det :)

Må legge til at denne hunden lett står og går rundt på to bein i opp til et minutt, så det er ikke noe stress for henne. Hehehe :lol:

Selv om det bare gjelder en hund og en erfaring er det fint å lese om lell, siden PL virker som det er så mange som ikke kan noe om.

Den vanligste måten å "se" PL på er jo når du er på tur med hunden. Når den løper og om den plutselig får ett ben som er litt stivt bakover noen sekunder. De fleste hunder som ikke har grad tre utvikler selv en måte å få kneskålene på plass igjen og det er skjelden de halter eller har problemer med grad 1 og 2.

Hermine har jo grad 1 på ett kne - men hun plages ikke av det (i alle fall ikke nå når vi har fått orden på bekken og rygg).

Mosjon er viktig, godt med muskler er viktig - dess mer muskler dess mer stabil kneskål rett og slett.

Siden Thorvald ikke har hatt noen problemer og du ikke har sett noe så synes jeg du skal fortsette å la han leve som han gjør jeg, det har tydeligvis funket. :)

Okai, det var ålreit å lese - takk! Syns det er så varierende det jeg leser, ofte er det krise og bikkja er omtrent dødsdømt om den ikke opereres, men det var godt å lese litt andre ting og. Grad 2 virker å være litt enten eller i forhold til halting, så det er kanskje ikke rart jeg ikke har sett noe.

Han skal nok få fortsette å være aktiv og bruke kroppen sin han her, så mye som han elsker det :)

Er det noe man absolutt BØR unngå med PL? Til nå trekker han litt på ski, bærer kløv med noen kilo i, og går mye i tur og mark (tidvis veldig ulendt), og på sommerstid kan det fort bli noen dager i fjellet med endel gåing (til nå har han ikke bært kløv over såpass lange turer pga alder). Vi trener også endel LP. Har aldri sett halting i noen av disse aktivitetene, så magefølelsen min sier meg at dette burde gå bra til tross for at vi nå har et ark det står PL på, så håper magefølelsen min har rett :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dorthe ville ringe og snakke med meg, vi avtalte at hun skulle ringe i halv 1-tida.

Mora til Thorvald ble sjekket i dag, dyrlegen mente grad 1 på venstrebeinet. Hun har heller aldri halta eller noe, er 5 år. Skummelt når det er slik, syns jeg. Har blitt litt skremt merker jeg, men får håpe det er begrensa til slekta og at det ikke er et raseproblem :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zeldas mor hadde 1-1, mens faren hadde 0-0. Zelda har også 0-0, det vil si at hvis det er en arvgang i dette (noe det er hvis jeg ikke tar feil), så må pappa'n til Thorvald og pappa'n til valpen ha PL av en eller annen grad?

Forresten, ville bare si at jeg ble litt lei meg på dine vegne, da jeg gledet meg til å følge det kullet som var planlagt, men det viktigste er at han lever tilsynelatende godt med det. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zeldas mor hadde 1-1, mens faren hadde 0-0. Zelda har også 0-0, det vil si at hvis det er en arvgang i dette (noe det er hvis jeg ikke tar feil), så må pappa'n til Thorvald og pappa'n til valpen ha PL av en eller annen grad?

Forresten, ville bare si at jeg ble litt lei meg på dine vegne, da jeg gledet meg til å følge det kullet som var planlagt, men det viktigste er at han lever tilsynelatende godt med det. :console:

Jepp, dyrlegen anbefalte å få de sjekket begge 2. Håper det blir gjort. Det er jo ingen som blir sjekka for dette, så omfanget er umulig å vite noe om. Jeg syns ikke man skal sjekke alt bare for å sjekke altså, men det er vanskelig det der..

Og takk :( Heldigvis har han jo aldri halta, så jeg tenker det per nå er begrensa hvor vondt han har det, og jeg krysser alt for at det fortsetter sånn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Zeldas mor hadde 1-1, mens faren hadde 0-0. Zelda har også 0-0, det vil si at hvis det er en arvgang i dette (noe det er hvis jeg ikke tar feil), så må pappa'n til Thorvald og pappa'n til valpen ha PL av en eller annen grad?

Forresten, ville bare si at jeg ble litt lei meg på dine vegne, da jeg gledet meg til å følge det kullet som var planlagt, men det viktigste er at han lever tilsynelatende godt med det. :console:

Vet du om noen av søskna til Zelda er sjekket?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men er det ikke mange småraser man skal sjekke PL før avl? Da burde det jo ikke finnes PL i de rasene da, siden begge foreldre må være bærere for å få det? Jeg tror ikke det er en så enkel nedarving.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et spørsmål, bestemmer veterinærene som stiller "offisiell" diagnose graden kun ved manipulering av kneleddet?

Ja. Men f.eks pinscherklubben ønsker at man skal få attest hos spesialist.

Men er det ikke mange småraser man skal sjekke PL før avl? Da burde det jo ikke finnes PL i de rasene da, siden begge foreldre må være bærere for å få det? Jeg tror ikke det er en så enkel nedarving.

Sist jeg sjekket var ikke arvegangen kjent. De fleste dvergpinschere blir sjekket fri, men likevel dukker det opp PL innimellom. Begge foreldrene, alle fire besteforeldre, og de fleste tippoldeforeldrene (vet ikke om resten var sjekket) til min var sjekket fri, likevel fikk hun PL i høy grad. :/

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men f.eks pinscherklubben ønsker at man skal få attest hos spesialist.

Sist jeg sjekket var ikke arvegangen kjent. De fleste dvergpinschere blir sjekket fri, men likevel dukker det opp PL innimellom. Begge foreldrene, alle fire besteforeldre, og de fleste tippoldeforeldrene (vet ikke om resten var sjekket) til min var sjekket fri, likevel fikk hun PL i høy grad. :/

Jeg liker ikke at hunden din har PL, men det støtter opp om det jeg tror, at arvegangen ikke er så enkel.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Men f.eks pinscherklubben ønsker at man skal få attest hos spesialist.

Hvordan blir man spesialist på dette? HD avlesere har jo egen trening, hjertespesialister er spesialkurset og det samme er øyenlysere og de med god peiling på tenner (tannspesialister).

Jeg synes det er litt merkelig at jeg kan kunne skrive at mine har er PL fri (grad 0) bare fordi vetten min ikke finner noen feil. Nå har jeg en veterinær som riktignok er tannspesialist og har tatt en del ekstrakursing på alt som har med skjellett å gjøre, så det er ikke det at jeg tviler på hans kunnskaper. Men det virker bare "for enkelt " :P

til Aslan: veldig synd at Thorvald har fått PL, ikke noe moro. Håper han fortsetter å være symptomfri!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, usj! Dette var jo bare kjempekjipt! Men veldig bra dere fant ut av det! Det virker som mange opereres med stort hell, men det er heller ingen automatikk i at Thorvald vil trenge det noen gang. Krysser fingrene for det siste og at han aldri vil få noen smertesymptomer.

Jeg synes det er litt merkelig at jeg kan kunne skrive at mine har er PL fri (grad 0) bare fordi vetten min ikke finner noen feil. Nå har jeg en veterinær som riktignok er tannspesialist og har tatt en del ekstrakursing på alt som har med skjellett å gjøre, så det er ikke det at jeg tviler på hans kunnskaper. Men det virker bare "for enkelt " :P

Såvidt jeg har forstått så er det en ganske enkel undersøkelse med klare kriterier for hvordan gradene inndeles. Jeg tror ikke man trenger spesialkompetanse for å gjøre en god diagnostisering, veterinærer generelt er godt kvalifisert.

Nå er jeg ikke den med mest kunnskap om PL altså, så du får ta det med til etterretning. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, usj! Dette var jo bare kjempekjipt! Men veldig bra dere fant ut av det! Det virker som mange opereres med stort hell, men det er heller ingen automatikk i at Thorvald vil trenge det noen gang. Krysser fingrene for det siste og at han aldri vil få noen smertesymptomer.

Såvidt jeg har forstått så er det en ganske enkel undersøkelse med klare kriterier for hvordan gradene inndeles. Jeg tror ikke man trenger spesialkompetanse for å gjøre en god diagnostisering, veterinærer generelt er godt kvalifisert.

Nå er jeg ikke den med mest kunnskap om PL altså, så du får ta det med til etterretning. :)

Det har forøvrig vært mitt inntrykk hele veien også.

Er kanskje bare jeg som vil ha det mer komplisert enn det er.... (ikke helt uvanlig fenomen for hodet mitt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, helt riktig. Det er i utgangspunktet en veldig enkel undersøkelse, og dersom hunden er fri så skal jo patella ligge helt på plass, uten mulighet for å få den ut av posisjon (altså ikke anledning for tolkning, fri er fri :P ). Gradene ellers er klart spesifisert, så det er så enkelt som å bla opp i en bok om man er usikker på graden. Det er helt klart skille fra grad 1 - 2. Mens grad 2-3 kan være et litt mer glidende skille.

Likevel har det i pinschermiljøet en sjelden gang blitt erfart at hunder har fått feil diagnose hos mindre kvalifiserte veterinærer (hunder som har fått feil grad, eller i verste fall hunder med PL som får diagnose fri), så derfor ønsker klubben vår at det er en smådyrsspesialist som foretar undersøkelsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, usj! Dette var jo bare kjempekjipt! Men veldig bra dere fant ut av det! Det virker som mange opereres med stort hell, men det er heller ingen automatikk i at Thorvald vil trenge det noen gang. Krysser fingrene for det siste og at han aldri vil få noen smertesymptomer.

Jepp :( Men nå når det er sånn er jeg utrolig glad vi vet og at katta er ute av sekken, for å si det sånn. Tusen takk :flowers:

--------------------------------

Pappaen til Thorvald ble sjekket i dag, og han var heldigvis fri. Kullbror og kullsøster blir nok sjekket i løpet av våren :) Halvsøsknene er bare 3,5 måned, men vi håper de blir sjekket etterhvert, selv om det foreløpig kun er ei med symptomer.

Ellers hadde jeg en lengre telefonsamtale med Dorthe Hansen ved PetVett Bergen i dag, og hun bekreftet og beroliget mye. Hun var usikker på om det fantes noen med etterutdanning i ortopedi i Trondheim, men om vi ikke kom over noen var vi velkomne til henne for en ordentlig sjekk, hehe :) Veldig hyggelig dame, og jeg fikk beskjed om å bare ringe igjen om jeg hadde flere spørsmål.

Har også fått en masse tips om forebygging gjennom ei venninne som kjenner ei som er fysioterepaut for hund. Så nå blir det ut å kjøpe vektmansjetter blant annet. Har fra alle hold fått støtte om å fortsette å ha en aktiv hverdag for ham, og at det nok er grunnen til at han per nå er symptomfri :)

Verden er ikke like mørk i dag, heldigvis :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Et oppstillingsbilde.  Tempo 3 måneder. 8,7 kg og 36 cm høy.   
    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...