Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye gir man til søsken? (Konfirmasjon)


Recommended Posts

Skrevet

Min lillebror konfirmerer seg i år. Hvor mye skal jeg gi han i gave egentlig?

Vanligvis er jo søsken rundt konfirmanten ikke så langt fra hverandre i alder og har kanskje ikke mulighet å gi så myegaver,så jeg aner ikke hva som er "vanlig" for søsken å gi :hmm:

Jeg har tenk kanskje 1000kr? Er det mye/lite? Jeg har ikke mulighet til å gi så alt for mye mer en det.

Skrevet

Hvis jeg hadde vært deg, så hadde jeg lagd et koselig album eller noe lignende som oppsummerer søskenforholdet. Det trenger ikke koste så mye hvis du er litt kreativ. Pengene kommer han uansett til å brenne av uten å tenke på avsenderen, dessverre :P

Skrevet

Jeg tenker det samme som Puddellover :)

Jeg ønsket meg bare penger til konfirmasjonen min, og fikk bare penger, men med unntak av én gave. Den gaven var et smykke fra bestemor som hun hadde fått av sin bestemor, som igjen hadde fått det av sin mor(Så det vil si, min tiptiptip oldemor gikk med det smykket en gang). Det smykket er nå det eneste jeg har igjen fra konfirmasjonen, og pengene husker jeg ikke engang hvor det ble av :P

Skrevet

Det er vell ingen fasit, jeg ga feks mye mer til min bror enn han gav til meg, men så er jeg 4 år eldre også, så når han konfirmerte seg så var jo jeg 20 år og hadde begynt og jobbe. Men ja, 1000 høres ut som en grei gave :)

Skrevet

Takk for svar! :)

Han ønsker seg penger. Det er jeg bombesikker på. (Han har Asbergers,og bryr seg ikke om så følsomme gaver,og ser heller ikke poenget med ting han ikke har valgt ut selv :aww::lol: )

Skrevet

Tja, jeg brukte konfirmasjonspengene på noe jeg ønsket meg, som jeg enda har - så ikke alle sløser bort pengene. Og hva så om en investerer konfirmasjonspengene i noe en ønsker seg DA - for eksempel moped (som mange av mine klassekamerater gjorde) eller CD-spiller (som ikke var allemannseie da JEG var ung). En forandrer seg mye fra en er tenåring - de smykkene jeg fikk da passer ikke min stil i dag, i hvert fall. De passet ikke min stil da heller, så de fleste har ikke blitt brukt noen gang.

Min nevø er konfirmant om noen år, og jeg har lurt på å gi ham gavekort på kjøreskole for å hjelpe ham i gang med billappen - det er noe en trenger, en har for hele livet. Hvis han uttrykker ønske om å ta billappen (noe han trolig gjør - det går ikke kollektivtransport der han bor). Jeg har ikke råd til å kjøpe mer enn et par timer per i dag, men det er et alternativ til å gi cash.

Til dåpen fikk han konto han ikke får tilgang til før 18 år, så det er også et alternativ å sette pengene inn dit, om en frykter de skal gå til kino og McDonalds.

Men om han sier at han ønsker seg eller sparer til noe, vil jeg trolig respektere det - og gi etter evne, uavhengig av hva andre familiemedlemmer klarer. Fordi noen er i full jobb uten lån, og andre er uten jobb og med masse lån.

  • Like 4
Skrevet
Tja, jeg brukte konfirmasjonspengene på noe jeg ønsket meg, som jeg enda har - så ikke alle sløser bort pengene. Og hva så om en investerer konfirmasjonspengene i noe en ønsker seg DA - for eksempel moped (som mange av mine klassekamerater gjorde) eller CD-spiller (som ikke var allemannseie da JEG var ung). En forandrer seg mye fra en er tenåring - de smykkene jeg fikk da passer ikke min stil i dag, i hvert fall. De passet ikke min stil da heller, så de fleste har ikke blitt brukt noen gang.

Min nevø er konfirmant om noen år, og jeg har lurt på å gi ham gavekort på kjøreskole for å hjelpe ham i gang med billappen - det er noe en trenger, en har for hele livet. Hvis han uttrykker ønske om å ta billappen (noe han trolig gjør - det går ikke kollektivtransport der han bor). Jeg har ikke råd til å kjøpe mer enn et par timer per i dag, men det er et alternativ til å gi cash.

Til dåpen fikk han konto han ikke får tilgang til før 18 år, så det er også et alternativ å sette pengene inn dit, om en frykter de skal gå til kino og McDonalds.

Men om han sier at han ønsker seg eller sparer til noe, vil jeg trolig respektere det - og gi etter evne, uavhengig av hva andre familiemedlemmer klarer. Fordi noen er i full jobb uten lån, og andre er uten jobb og med masse lån.

Gavekort på kjøreskole var jo genialt!! Men blir nok penger på han nå.Så får jeg bruke idèen din i neste konf. :shifty:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...