Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis jeg sier Schapendoes ..


jlkm
 Share

Recommended Posts

.. hva tenker dere da?

EDIT

ok, jeg innrømmer at dette handler om en reell sjanse til å skaffe seg en slik en, men jeg kjenner jeg behøver litt annen input enn den fra de Valpesjuke ;)

For ordens skyld - vi har ei old english sheepdog tispe fra før, og er det jeg vil tørre å kalle rett over gjennomsnittlig aktive hundeeiere. Det er mye tur og mye ute (vi bor litt "oppunder fjellet"), men også liker vi å reise litt rundt på kurs, treff og fantaserer mye om å kunne klare å hevde oss i en eller annen form for konkurranse. Lydighet (muligens for kjedelig for OESen), rallylydighet, agility, den sorten..

I tillegg er vi til tider krise-/fosterhjem for den lokale Dyrebeskyttelsen, og vil jo helst ha rimelig omgjengelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pelsstell og lyd.

Av en eller annen grunn er det mange schapendoes som går rallylydighet, pluss at jeg går på tredje kurset sammen med en.

Det er mye energi, tidvis mye bjeffing, og mye pels. En livlig og morsom hund som krever mye tålmodighet, helt sikkert en fin familiehund om den får nok ro.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blitt kjent med to eksemplarer i mitt liv, og de var så utrolig forskjellige at jeg hadde aldri gjetta at det var samme rase engang (spesielt siden den ene var kortklippet :lol: )

Husvertene mine hadde en, fantastisk herlig hanhund, aktiv, glad, leken, forholdsvis lett-trent, grei med andre hunder og elsket folk. Men mye lyd. Fiineste Aladdin :wub:

428316352_209f127e81_z.jpg

Den andre var helt motsatt, redd alt, redd folk, veik og redd i miljøer, ekstrem klaustrofobi og idet heletatt ei søppelbikkje. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av de få individene jeg kan basere mitt inntrykk på tenker jeg tungtrent. Mitt inntrykk er ikke at dette er noe konkurransehund. Og så er de litt for små til å duge som friluftbikkje også, verken noe særlig egnet til kløv eller trekk. Også pelsen da. Kladder, møkk, skau i pelsen.

Sånn i tilfelle du var ute etter motvekt til valpesjuka ;)

Hehe, for all del. Men gjett da, for det første har vi (halv)stor bikkje allerede som fint kan ta seg av kløvinga for dem begge, og pelsstell, kladder, møkk og skau er vi så vant med fra før (old english sheepdog..) at det bekymrer ikke stort. Det viktigste er å unngå å venne dem til at vi alltid må fikse pelsen deres .. har sett nok av OESer som setter seg på ræv så snart de får litt rusk i barten og venter på at matmor/far skal plukke den ut. Nei, sånt får de ordne sjøl, det er mye kjekkere for alle parter og ikke noe problem å lære dem ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner en del av dem bla gjennom en oppdretter og mitt inntrykk er mye energi og happy go lucky, men ingen ekstrem hund. Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom. Omgjengelige hunder både med 2 og 4 bente, men velg oppdretter med omhu, det er noe engstelse og mentalt svake bikkje ute og går. Pelsstell er det jo, men det er jo mulig og ha de kortklipte for og minimere det iallefall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Relativt lettrente, men kanskje ikke noe man satser på om man vil nå høyt (kjenner vell 2 som går klasse 3 lp og 1 med opprykk til elite). De kan med litt innsats, men det er ingen border collie liksom.

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig..:P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres i grunnen ut som noe omtrent på vårt ambisjonsnivå faktisk .. så dette er ikke skremmendes ;)

Altså, det handler vel mye om å finne den gyldne middelveien, og innse hva man selv har kapasitet til å ta seg av også. Foreløpig virker Schapendoes som noe helt i vår gate. OESen har passet oss ganske perfekt sånn sett, og det virker som den og schapendoes ligger sånn høvelig på samme "nivå" i grunnen når det gjelder aktivitetsnivå og slikt. Mulig litt mer fart i schapendoesen (men når det er sagt, OES er litt misforstått på mange områder, mange blir overraska når de ser farta Gaia setter opp bare hun finner det hensiktsmessig.. :P)

Men altså, like mye som det går greit å få ("lage", om du vil) en lat, feit og daff border collie, er det mulig å få en god del "sprut" i OESen, regner med det går mye for schapendoes også.

Det går sikkert. Det er mye fart i de, litt som en blanding av puddel og en ung bearded collie kanskje i oppførsel, men de er ikke så veldig krevende heller, de kan være med på det som skjer og de kan klare seg med en vanlig tur liksom og kan ha en rolig dag i ny og ne uten og gå på veggen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Litt som Malamuten nevner her, jeg mener det er noe nervøsitet ute og går, så vær litt nøye på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg har hatt noen av de på kurs og mitt inntrykk er at de er litt som bearded collien- masse pels, lykkelig og lydvar.. Jeg likte rasen godt jeg, til hobbybruk og familiehund tror jeg man kan få en fin kompis der. Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, nå skal det vel sies at mye av "grunnlaget" for hvordan bikkja blir som voksen (og halvvoksen) legges jo i valpetida. At enkeltindivider fremstår som redde, usikre og sky tenker jeg nok kan handle like mye om miljø som arv/rasetrekk - dessverre, på mange måter. Men, for all del, alt noteres flittig ;)

Ja altså - er jo aladdin som var mest rasetypisk, men det er nå en gang kun de to jeg har møtt og blitt kjent med liksom. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener ag sammen med tre stykker. Herlige hunder alle tre og gjør det godt i konkuranser. Jeg synes ikke det er mye lyd i dem, men så har jeg Pumi da:-) sier jo sitt:-) dette var absolutt en av rasene jeg vurderte før Pumien kom i hus, for ville ha røytefri gjeter i mellomstørrelse. Årsaken til at jeg ikke landa på Schapendoesen var mengden pels. Er ikke glad i utstrakt børsting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare møtt noen få, så førsteinntrykket er jo noe begrenset. Men de få jeg har møtt har vært trivelige, glade hunder. En av de var noe reservert, men tålte fint håndtering a la vetrinæbesøk og utstilling :)

Helt klart en mascot rase jeg kunne vurdert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...