Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg kjenner et par der han har hatt hund i familien tidligere, og der fikk hunden kunn menneskemat (rester av middag til familien) hele livet. Nå har dette paret fått seg hund og han nekter å gi hunden hundemat (tørrfór og annet beregnet på hund) fordi han synes det er tullete og hans tidligere hund klarte seg fint på kun menneskemat.

De gir nå grønnsaker og kjøtt.

Hunden er ca 3 mnd.

Holder det å gi hunden dette fra og med nå og ut hundens liv?

Skrevet

Om den får mest kjøtt, noe rå ben og noe grønnsaker, alt uten masse salt, så kommer det til å gå helt fint, det. Kokt ris og potet skader heller ikke. Husk at det meste av tørrfôr er slik restemat, bare pressa sammen til knotter.

Skrevet

De må iallefall sette seg grundig inn i hva slags ernæringsbehov hunder har. De kan ikke få bare kjøtt, de må ha ben også, og innmat. Gidder man ikke sette seg inn i det er tørrfor et bedre alternativ.

Skrevet
De må iallefall sette seg grundig inn i hva slags ernæringsbehov hunder har. De kan ikke få bare kjøtt, de må ha ben også, og innmat. Gidder man ikke sette seg inn i det er tørrfor et bedre alternativ.

Nja, en hel del av vitaminene fra innmat, bla vit A vil den få fra kokte grønnsaker (gulrot er en ypperlig kilde til dette). Men rå ben må den ha, om den ikke får en del melkeprodukter og eggeskall. Det ER ikke så avansert og vanskelig å fôre hjemmelaga og/eller rått. Kan du feks på stående for ramse opp dagsbehovet for de forskjellige vit og min dine hunder trenger? Og nøyaktig hvor mye det er i hver kjøttsort?

Skrevet
Litt OT, men samtidig ikke:

Har hørt at hunder ikke klarer å fordøye eggeskall med mindre det er omtrent malt, stemmer det?

For fikk tips om å gi (malt) eggeskall til Bullmastiffen, for å styrke skjelettet.

De fordøyer det, men for å få maks kalsiumopptak må det finmales ja. Men ellers oppløses og fordøyes som ben, med forskjellen at eggeskalla ofte er kokt. Man kan finmale det, men man MÅ ikke.

  • Like 1
Skrevet
De fordøyer det, men for å få maks kalsiumopptak må det finmales ja. Men ellers oppløses og fordøyes som ben, med forskjellen at eggeskalla ofte er kokt. Man kan finmale det, men man MÅ ikke.

Vil det si at jeg kan slutte å kakke eggene over maten og kaste eggeskallet? Bare gi med skall også? :)

Skrevet

Vil det si at jeg kan slutte å kakke eggene over maten og kaste eggeskallet? Bare gi med skall også? :)

Jeg gjør det, og mine småbeist lever enda!

  • Like 1
Skrevet

Vil det si at jeg kan slutte å kakke eggene over maten og kaste eggeskallet? Bare gi med skall også? :)

Jepp, skallet er jo det som gjør egget til whole prey, dvs et balansert måltid i seg selv :)

  • Like 1
Skrevet
Jepp, skallet er jo det som gjør egget til whole prey, dvs et balansert måltid i seg selv :)

Apropos egg, finnes det noen øvre anbefalt grense på inntak av egg hos hund? Valpen her spiser litt dårlig, men digger egg, så jeg har tenkt på hvor mye egg jeg gi, før det blir "gæli".

Skrevet
Apropos egg, finnes det noen øvre anbefalt grense på inntak av egg hos hund? Valpen her spiser litt dårlig, men digger egg, så jeg har tenkt på hvor mye egg jeg gi, før det blir "gæli".

Når magan ikke klarer mer, dvs diare.... Egg er finfin mat det og må gjerne gies hver dag.

Skrevet
Nja, en hel del av vitaminene fra innmat, bla vit A vil den få fra kokte grønnsaker (gulrot er en ypperlig kilde til dette). Men rå ben må den ha, om den ikke får en del melkeprodukter og eggeskall. Det ER ikke så avansert og vanskelig å fôre hjemmelaga og/eller rått. Kan du feks på stående for ramse opp dagsbehovet for de forskjellige vit og min dine hunder trenger? Og nøyaktig hvor mye det er i hver kjøttsort?

Jeg er fortsatt ikke helt overbevist. Jeg forer rått og har iallefall satt meg inn i det mest grunnleggende. Nei, jeg kan ikke ramse opp det, fordi jeg vet at sålenge man forer variert med forskjellige kjøttslag over tid, så er det "bra nok". Men om fks. denne familien forer med kun kyllingkjøtt og noen grønnsaker attåt så vet jeg ikke om hunden får det den trenger. Er ikke vitenskap å fore rått nei, men synes man iallefall bør sette seg inn i det sånn at man vet man ikke er helt på viddene og hunden får det den trenger.

Skrevet
Jeg er fortsatt ikke helt overbevist. Jeg forer rått og har iallefall satt meg inn i det mest grunnleggende. Nei, jeg kan ikke ramse opp det, fordi jeg vet at sålenge man forer variert med forskjellige kjøttslag over tid, så er det "bra nok". Men om fks. denne familien forer med kun kyllingkjøtt og noen grønnsaker attåt så vet jeg ikke om hunden får det den trenger. Er ikke vitenskap å fore rått nei, men synes man iallefall bør sette seg inn i det sånn at man vet man ikke er helt på viddene og hunden får det den trenger.

Gjennomsnittsfamilien eter ikke bare kylling med grønnsaker.

De eter kjøtt, fisk, fjærfe og blandingsprodukter med en grei variasjon av grønnsaker, både bladet, knoller og frukter, ris og korn. Alt dette er i lavere kvalitet (med noen yders få hederlige unntak) ingrediensene i tørrfôr. Hva i all verden tror du hundene levde på før tørrfôret ble vanlig for rundt 50 år sia? Hva tror du de levde av under de to verdenskrigene?

Om de har hatt hund før som har levd et greitt liv på restemat, har de nok kunnskap til å gi det samme til nåværende hund. Det optimale hadde selvsagt vært å råfôre, men hjemmelaga/restemat er bedre enn tørrfôr, både i kvalitet og variasjon. Det er til og med svensk forskning som viser at så lite som 15% restemat tilsatt tørrfôr hjelper på hundehelsa, og da spesielt på valper av mødre som har fått slik mat.

Skrevet
Jeg er fortsatt ikke helt overbevist. Jeg forer rått og har iallefall satt meg inn i det mest grunnleggende. Nei, jeg kan ikke ramse opp det, fordi jeg vet at sålenge man forer variert med forskjellige kjøttslag over tid, så er det "bra nok". Men om fks. denne familien forer med kun kyllingkjøtt og noen grønnsaker attåt så vet jeg ikke om hunden får det den trenger. Er ikke vitenskap å fore rått nei, men synes man iallefall bør sette seg inn i det sånn at man vet man ikke er helt på viddene og hunden får det den trenger.

Jeg vet ikke hvor mye de faktisk tenker på hva de gir hunden i forhold til hva den trenger. Jeg har formidlet det videre, så får de finne ut av det. Den er visst ikke så glad i denne menneskematen tror jeg, eller den har ikke så voldsom appetitt slik jeg har forstått det. Men de har hatt hunden i en ukes tid nå, så det kan være den trenger litt tid på seg.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...