Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæringens prinsipper anno 1980?


ingar
 Share

Recommended Posts

Ja, det var det da. Du får sette deg ned å nusse litt på henne neste gang. Klart, det får kanskje Nora til å føle at ting er enda skumlere, men da slipper iallfall eventuelle forbipasserende sarte sjeler å kjenne på dyrevernsnerven sin. Ta litt hensyn'a, 2ne. ;)

(Courier er sarkasme-fonten min fra nå av. :P )

Jeg skal prøve, det er selvsagt viktigere at forbipasserende ikke får sår på sjela si, enn å gjøre ting enklere for bikkja mi. Burde husket det. Beklager :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 89
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har sansen for den gyldne middelvei jeg. Grensesetting uten å pryle valpen, og ros i massevis uten at hunden får ta over styringen av huset.

Viss valpen på 5 måneder hadde prøvd og gnage seg gjennom veggen så hadde jeg hatt hoved fokus på noe annet enn korigeringen. Klart den ikke får holde på, men det er vell et tydelig tegn på at noe er

Dårlig trening er dårlig trening... Uansett hvilken knagg man henger metodene på. Ytterpunktene man kan dra metodene til, er sjeldent heldige ;-)

Ja hunder tar valg. Noen velger å "ta sjangsen" selv om de risikerer straff. For dem er belønningen størst av å få stjelt godsaken på benken, få spist hestedriten, få rullet seg i driten osv. Jeg ser det veldig godt på Nitro, min "værste" hund på det området. Han har både stjelt fra benken, spist skinkesteika til avkjøling, middagslaksen på bordet, stikker av i hytt og pine for å rulle seg i drit, og etterpå ja da kommer han løpende og slenger seg ned på rygg eller når jeg tar han på fersken så blir han ganske flat. Hehe han vet godt at jeg aldri tar tak i han når han underkaster seg. Så det vet han å utnytte :P Er nok litt veik for hans utrolige søte og uskylde blikk! Han er flink til det der altså! Han er også fæl til å hyle skikkelig høyt ved det minste ubehag, ja han overdriver skikkelig! Så hvis jeg så vidt tar tak i han i nakke skinnet feks. så hyyyyler han. Særlig blant folk blir dette veldig flaut og da er han rett og slett mer "ulydig" enn ellers, fordi han vet at jeg slakker på kravene når jeg ikke er hjemme . hehe

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff glad enkelte ikke ser oss også - for ene hunden her ser det ut som får bank fire ganger til dagen, bare fordi. Og jeg vet med sikkerhet at hun ikke har fått bank så lenge hun har bodd i norge hvertfall. Hun bare ER en sart sjel - hever jeg stemmen til gutta, så dør hun, er jeg litt brå, så dør hun, står jeg i feil vinkel når jeg roper på henne så dør hun, kommer det en skummel lukt/lyd så dør hun. Eneste som funker er å ignorere tullet og fortsette med sitt og vente til hun har freaket ferdig.

Når det er sagt, så har jeg gått på kurs for en av de mest positivistiske hundepersonene i norge, og selv ikke han mener at man skal vente til steka er ferdigspist og så rose. Det er så misforstått som det kan bli. I hans verden er man i forkant HELE tiden, og avverger situasjoner, og belønne riktig atferd. Hvordan han får det til, eller forventer at "hvermansen" skal få det til, aner jeg ikke - for jeg er fullstendig ubrukelig til det. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jammen mange som gjør hundetrening unødvendig komplisert for seg selv synes jeg .... I min verden fungerer både hundetrening, hestetrening, barneoppdragelse og arbeid med mennesker med diverse psykiske utfordringer slik: Belønn det du vil ha mer av (med en belønning som "objektet" for belønningen selv synes er god nok), og ignorer eller korriger det du ønsker å se mindre av. Jeg kan ta i bikkjene mine når det trengs, det er noen handlinger som er helt uakseptable og/eller farlige, og som blir "plukket" av de - på en ikke-dyremishandlende måte, så klart - men som regel holder det i massevis å være flink til å belønne det jeg gjerne vil ha masse av - som kontakt, ro og innkalling for å nevne noen kjerneverdier - og så fikser det meste seg selv. (Med mine hunder altså, jeg sier ikke at jeg hadde fikset all verdens problemhunder - på ingen måte).

Og - jeg er veldig glad for at jeg ikke møtte noen av dere som har skrevet i tråden her da jeg var på tur med min BComplasseringshund som gjetet aaalt av biler, busser og lignende. Han kastet seg ut, ned, i kryp og med halen mellom beina, og så ut som han ble banket på jevnlig basis - og i tillegg hadde det stakkars dyret en eier som bare trasket avgårde og slepte han med seg etter båndet ... Det så nok ganske drøyt ut, men ingen annen taktikk fungerte der!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja men når den får korreksen og "oida, stemmer det", så slutter den, og danner etterhvert en negativ assosiasjon til den gitte tingen. For hver gang så kommer "oida, stemmer det" raskere, og til slutt vil ikke hunden starte engang

Det tror jeg mer henger sammen med premissene. Når hunden slutter med en atferd, så er atferden eller deler av den allerede historie og den vil etter min mening ha dårlig assosiasjon bakover til det som skjedde. Det er derfor det er så utrolig mer effektivt å forbygge uønskede atferder. Jeg mener heller at det du risser opp er en hund som har en dårlig assisiasjon til ordet "oida" og hva som skjer i det ordet blir uttalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tror jeg mer henger sammen med premissene. Når hunden slutter med en atferd, så er atferden eller deler av den allerede historie og den vil etter min mening ha dårlig assosiasjon bakover til det som skjedde. Det er derfor det er så utrolig mer effektivt å forbygge uønskede atferder. Jeg mener heller at det du risser opp er en hund som har en dårlig assisiasjon til ordet "oida" og hva som skjer i det ordet blir uttalt.

Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med andre ord, hun visste at dette var noe hun ikke hadde lov til å spise, men fordi jeg ikke hadde kontroll på henne (noe hun også visste) greide hun å lure seg unna konsekvensene. Hadde det vært en pinne, en vanlig godbit eller noe annet "lovlig" hun tygget på, hadde hun ikke oppført seg sånn.

Vel læring pågår begge veier og hunder er som regel de fødte læremestere. Jeg mener at den ikke visste at det var ulovlig, men i hundens hode så var det ulovlig at du var der og brydde deg og forstytrret utsiktene til "godsakene". Her kjempet du nok mer med medfødte innstinkter enn med innlærte operante atferder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel læring pågår begge veier og hunder er som regel de fødte læremestere. Jeg mener at den ikke visste at det var ulovlig, men i hundens hode så var det ulovlig at du var der og brydde deg og forstytrret utsiktene til "godsakene". Her kjempet du nok mer med medfødte innstinkter enn med innlærte operante atferder.

Hva spiller det vel for noen rolle hvilke "ord" som går gjennom hjernen til hunden? Det kan man umulig få vite med sikkerhet uansett, så å spekulere for hardt på det ser jeg på som veldig lite konstruktivt. Den lærer av korreksen, og den tar åpenbart ikke skade av det. Det funker, og er godt nok for meg. Om formuleringen min i første innlegg var litt for konkret, så beklager jeg det, jeg mener bare at det funker uten at hunden nødvendigvis tar skade :) Hunden har hatt nok erfaring til å danne assosiasjonene og lærer av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt blir det også en assosiasjon til f.eks. ordet "nei" som er det vi bruker. Men i tillegg vil jeg absolutt mene at han også lager en assosiasjon til det som utløser nei'et. Ellers hadde det jo ikke blitt mindre av adferden uavhengig av ordet. Jeg tror helt klart en hund klarer å lage assosiasjonskjeder ala "den adferden = nei = noe kjipt skjer".

Ja det er jeg enig med deg i og da kobbler hunden "nei" mer med det den det den gjør i nuet enn det den gjorde for 30 sekunder siden siden. Slik kan man bygge opp fremadrettede atferdskjeder basert på "øyeblikksbilder". Nyttig verktøy i trening og læring. Selv liker jeg heller å bruke "JA" i slike øyeblikksbilder eller momenter som det også kalles.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Ikke for å flisespikke, men en unge forstår hvert ord av hva du sier og vet hvilken adferd du straffer, mens en hund bare oppfatter at du er sint, og vet ikke nødvendigvis hvorfor. Selvfølgelig kan man irettesette hunden på en slik måte at den skjønner hva som førte til straff, men det er ikke alltid så lett.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket hun som tok tak i armen på ungen sin og sa nei sånt Gjør du ikke også snudde seg og trente hunden sin videre men når den gjorde noe galt fikk den ros for å komme tilbake :-P

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Ja, det er helt klart mange fellestrekk, men det som er den store forskjellen er at man kan forklare barna sammenhenger og konsekvenser, uten at de må utføre handlingene først. Jeg har jobbet en del i barnehage, og det er mye som er likt, men det er også mye som (heldigvis) er ganske ulikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes hunde og barne psykologi er ganske likt på mye. Klare tydelige grenser, konsekvenser for å bryte de, tilsnakk om de blir helt rabiate.

Tjasj. Dette er nøkkelord som kommer ganske langt ned på prioriteringslista jeg har gjort meg som forelder.

Det er mange like prinsipper mellom barneoppdragelse og hundeoppdragelse, vi er tross alt bare dyr vi også, men jeg behandler en hund alikevel helt annerledes enn jeg behandler et barn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler egentlig ikke barn og unger spesielt anderledes. De begge får grensesetting, struktur og masse kjærlighet.

Forskjellen med unger er at man kan forklare hvorfor og med det lære de verdier man mener er riktig og hva som er galt.

Det lønner seg f.eks på butikken å ikke mase om godteri, for da blir det ikke noe(man overser ønsker adferd) - oppfører man seg, så kanskje kommer det noe forsterkende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg behandler egentlig ikke barn og unger spesielt anderledes. De begge får grensesetting, struktur og masse kjærlighet.

Forskjellen med unger er at man kan forklare hvorfor og med det lære de verdier man mener er riktig og hva som er galt.

Det lønner seg f.eks på butikken å ikke mase om godteri, for da blir det ikke noe(man overser ønsker adferd) - oppfører man seg, så kanskje kommer det noe forsterkende.

Her er faktisk læringsprisippene helt like for både hunder og mennesker. Ja for alt med varmt blod og ryggrad for å si det slik.

Et eksempel: Skal man få barnet til å rydde på rommet sitt, så må det selv oppdage at det lønner seg å gjøre det og da gjerne i form av en uventet belønning. Uventet er nøkkelordet. Om man for eksempel på forhånd gjør en avtale med barnet; "du får hundre kroner om du rydder på rommet og gjør lekser" ol., så vil det heller fungere dårlig på sikt fordi barnet vil da bli beregnende og sette den belønningen opp i mot andre alternativer...å gå ut å leke med venner for eksempel og da velge den beste belønningen. Belønningen for å selv ta initiativ til å rydde, gjøre lekser og slikt trenger ikke å komme hver gang men hyppig nok til at atferden fortstetter til den har blitt enn reflekshandling

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...