Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jeg skal ikke påberope meg å være en flink nok hundetrener til at jeg tør å fysisk korrigere 40 kg sint hund i en slik situasjon. Han er vanskelig nok å trene som det er, og man må korrigere rimelig kraftig for å få noe gehør i det hele tatt (Lundqvist bruker noe fysisk korreksjon på enkelte hverdagslydighetsøvelser). Men jeg kan godt tenke meg innspill på hvordan du faktisk ville gjort det, og hva du legger i fysisk korreksjon.

Det har jeg ikke kompetanse til å legge ut på et offentlig forum. Men jeg kan jo si det så enkelt og så vanskelig som at, jeg legger alt fra et lite stikk med fingeren i siden på hunden, til å klype den i lysken, i fysisk korreks. Og alt der i mellom. Og for all del, jeg belønner også, når jeg ser det jeg liker. Det er ikke dermed sagt at jeg vet hva som er best for din hunds tilfelle. Som sagt, hadde jeg eid hunden selv, så vet jeg nok, siden jeg hadde hatt hunden fysisk foran meg, hva jeg ville gjort der og da. Hvis du vil ha detaljer, så kan du sende meg en PM, men sier som JeanetteH, anbefaler deg å ta kontakt med Terje Østlie.

  • Like 2
  • 1 month later...
Skrevet

Det gjelder å bekymre seg på forhånd, sånn i tilfelle det ikke blir noe av!

Så snart vi ble bevisst på dette og begynte å bruke passeringsteknikkene vi har brukt før, så gikk dette ganske greit. Jeg tror vi har hatt færre utageringer enn vi kan telle på én hånd siden jeg startet tråden (og en hel del fine passeringer i vanskelige situasjoner, vi har ikke flyttet på landet langt bort fra folk og fe, altså).

Veldig stor lettelse at det faktisk funker. Noen uhell har det som sagt blitt, av og til kommer det situasjoner brått på som man ikke greier å forhindre, men slik er det.

  • Like 11
Skrevet
Det har jeg ikke kompetanse til å legge ut på et offentlig forum. Men jeg kan jo si det så enkelt og så vanskelig som at, jeg legger alt fra et lite stikk med fingeren i siden på hunden, til å klype den i lysken, i fysisk korreks. Og alt der i mellom. Og for all del, jeg belønner også, når jeg ser det jeg liker. Det er ikke dermed sagt at jeg vet hva som er best for din hunds tilfelle. Som sagt, hadde jeg eid hunden selv, så vet jeg nok, siden jeg hadde hatt hunden fysisk foran meg, hva jeg ville gjort der og da. Hvis du vil ha detaljer, så kan du sende meg en PM, men sier som JeanetteH, anbefaler deg å ta kontakt med Terje Østlie.

Er veldig enig med deg i dette!

Masn akn egentlig ikke si noe særlig så lenge man ikke har sett verken hunden, eieren eller begge to i samhandling. Men jeg har god erfarign med dette.

Tren på at hunden skal holde fokus på deg. Bruk gjerne kommandoen; Følg med ! Dette læres inn ved hjelp av ulike type belønninger.

Når du ser en annen hund så tar du styring og kontroll over hunden. Sørg for at den er under din kommando når den ser andre hunder. (Det kan selvsagt skje at det kommer en hund brått på, men vi kan ikke sikre oss i mot alle eventualiteter). Gi den kommandoen på plass ! Når hunden går korrekt gir du den behersket ros; braaa!!! Hvis hunden din viser den minste interesse for den andre hunden korrigerer du med et tydelig NEI !, evt etterfulgt av et napp i lina, og når hunden på nytt utfører den atferden du ønsker gir du behersket ros igjen. Braaa!!! Her bruker jeg dressurlenke med korte, vridde lenker. Dette fordi at lenka gir oss muligheten til å gi en presis, og rask korreksjon, samtidig som lenka straks løser ut igjen når hunden lysterer / vi slipper opp. Etterhvert som du nærmer deg hunden gjentar du kommandoen; på plass! - ny behersket ros, så vinkler du 90 grader vekk fra den andre hunden. Fremdeles må du sørge for at du har din egen hund under kommando.

Et annet alternativ er at du kommandere den ned i sitt når du ser en annen hund, og gir behersket ros. Du kan også gjerne sette deg ned ved siden av hunden din og snakke beroligene til den samtidig som du stryker den rolig fra hodet og nedover ryggen. Krev at den holder fokuset rettet på deg. Også her må du straks korrigere med et tydelig NEI !, evt etterfulgt av et napp i båndet hvis den viser interesse for den andre hunden.

Til å begynne med er det en stor fordel at det er god avstand til den andre hunden. Og du må balansere korrigeringen da din hund kan bli engstelig hvis du korrigerer for hardt i nærheten av andre hunder.

Jeg kan selvsagt ikke vite om dette passer for deg og din hund, men jeg har som sagt hadde god erfaring med denne metoden både i forhold til noen av mine egne hunder, og andre hunder i kurssammenheng.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...