Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Merka at Catania sleika overdrevent mykje på eine framlabben i dag, så undersøkte den litt, og fant til slutt ut at ho hadde eit lite sår mellom to av "tærne" på eine labben. Er rosa og ørliten grann hovent, ser ut til at ho har mista litt pels akkurat der såret er også.

Det første som slår meg er gnagesår, men kan vel muligens vere noko anna også?

Noko eg kan smøre på, eller er det berre å vente og sjå om det blir betre eller verre før eg bør tar turen til veterinæren?

Eit par dårlege bilder:

post-10277-0-43990700-1363259737_thumb.j

post-10277-0-47888800-1363259745_thumb.j

Skrevet

Hvis hunden har litt sprikende poter, så er det lettere for å få små sår og skader på potene ved løping osv. Men det kan jo selvfølgelig skje ellers også da.

Det er bare ikke noe slikt da?

Skrevet

Mi har også det mellom en tå. Hatt det i noen uker nå å er nesten helt borte;) Har ikke vist noen interesse til sleike eller. Har hatt det en gang før for mange år siden når badet mye. Så vil tro at det er en mild form for furunkolose. Grunnen til fikk det nå gjenn er at det har vært veldig vått å sørpete her.

Skrevet
Mi har også det mellom en tå. Hatt det i noen uker nå å er nesten helt borte;) Har ikke vist noen interesse til sleike eller. Har hatt det en gang før for mange år siden når badet mye. Så vil tro at det er en mild form for furunkolose. Grunnen til fikk det nå gjenn er at det har vært veldig vått å sørpete her.

No er ikkje eg kjent med furunkolose, men etter det eg prøvde å finne ut no, er det ikkje skikkeleg hovent då...? Her er det kun sånn at eg så vidt ser antydning til hevelse.

Skrevet

Når min hund får utbrudd av furunkulose kan hun ofte halte litt. Det er skikkelig hovent og "sprekker" etterhvert. Da kommer det masse guffe ut av det. Men man skal aldri kimse av sånt, så følg nøye med på det. Blir det verre går du til veterinær. Furunkulose er no dritt, men det er litt farlig å anta at alle kuler på potene er nettopp furunkler. Jeg synes ikke det ser ut som furunkulose i alle fall :)

Guest Jonna
Skrevet (endret)

Men altså er det bare jeg som ikke ser noe sår? :icon_confused:

Litt pels mangler, men det er da å forvente av korthårete hunder uten polstring. Mine som løper i skauen og jobber har rifter, pels borte o.l. titt og ofte.

Slikking er heller ikke uvanlig på slikt. Ingenting klør eller svir som pittesmå kutt/hår som er nappet ut liksom.

Endret av Jonna
Skrevet
Men altså er det bare jeg som ikke ser noe sår? :icon_confused:

Litt pels mangler, men det er da å forvente av korthårete hunder uten polstring. Mine som løper i skauen og jobber har rifter, pels borte o.l. titt og ofte.

Slikking er heller ikke uvanlig på slikt. Ingenting klør eller svir som pittesmå kutt/hår som er nappet ut liksom.

Er verden dårlegaste til å forklare, men det er ikkje eit tydeleg sår. Ser meir ut som eit påbekynnande sår, eller gnagsår, eit-eller-anna, tralala? Har stort sett gått på tørr, asfalt med grus på i det siste.

Og no er eg vandt med pelsdott, og ikkje ein sånn korthåra sak, så anar ikkje kva som er vanleg og uvanleg her eg :blink:

Skrevet

Neida ikke sikkert det er furunkoloe er bare jeg som leste det til meg på nett;) Var hovent å kom ut litt blod ut av det her de første dagene. Siden det forsvant av seg selv sist gang tenkte jeg se hvordan det gikk denne gangen før dro til dyrlegen. Som sagt er det nesten borte nå. Håper det forsvinner fort til di å til hun her var det mye større enn det jeg ser ut fra bildet på di. Men,bør nok ha på hun sokk/bandasje på natta/ om er alene om viser interesse for slikke. Heldigvis gjorde ikke mi det prøvde ha på bandasje for sikkerhetskyld men,den tok hun bare av.

Skrevet

Ligner ikke på furukulosen vi har på eldstemann i huset. Ut i fra bildet ser det ut som et gnagsår kombinert med fukt greier. Et lite sår kan fort bli irritert og værre om hunden slikker på det ;-) Jeg villa vaska poten med grønnsåpevann, tørke det godt og sørge for at hunden ikke slikker...

Ha på potesokk ute, ta gjerne en liten bandasje og polstre med litt kompress eller bomull mellom tærne og tørk godt når du kommer inn ;-) Det der forsvinner nok fort om det får fred!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...