Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Dette er Bamse. Han er 12-13 år, og me har hatt han i 4,5 år. Så vidt me veit har han "alltid" gjort dette, men i varierande grad. Anfallet på filmen er det lengstvarande og mest "fokuserte" han har hatt oss bekjent. Mindre anfall varer i fra tre til tretti sekunder ca. Eg kallar det anfall sjølv om eg er usikker på terminologien, for meg virkar det vere ufrivillig, og han klarar ikkje avbryte det sjølv om han fint kan springe rundt og leike medan det pågår.

Me har vore til fleire forskjellige dyrleger for det fleire gonger heilt sidan me fekk han, og periodevis har det vore heilt fint og han har ikkje hatt anfall på fleire månader, før det kjem ein periode med litt fleire. Det kan sjå ut som at det er flest på vårparten, men det er inga spesifikk årstid der han er fri.

Me har bytt fôr fleire gongar, pga andre helseproblemer, og ser ingen forskjell ut i frå kva fôr han får. Han går no på Taste of the wild (and), og me vekslar litt mellom dette og Orijen. Han går ellers på ein del medisiner (levaxin, fortekor, furosemid), men han var heilt medisinfri då dette begynte.

For ca 1-1,5 år sidan var me til dyrlege pga dette, og dei fant ein godarta polypp i halsen hans som vart fjerna. Han var då fin lenge, hadde eit par mindre anfall i løpet av hausten/vinteren i fjor/år, og har i grunn vore fin ei god stund før eit anfall lørdagen for tre veker sidan. Me var til dyrlege tirsdagen etter, og då fekk han ein antibiotikakur. Han har ikkje hatt fleire anfall etter dette før eit lite på tirsdag ettermiddag, og no dette litt større i går kveld, som varte i kanskje fire minutt tilsammen.

Planen er å gå til dyrlege så snart eg får henta bilen på verkstad, me har avtale med veterinær om at eg skulle filme og komme tilbake dersom det skjedde igjen. Ho trur det kan vere polyppar lenger nede i halsen som ho ikkje finn uten å bedøve. Eg er sjølvsagt nervøs for lilleklumpen min og håper nokon her har ein hittil ukjent quick-fix eller tips om kva anna det kan vere om dyrlege ikkje finn noko.

Skrevet

Bare et skudd i blinde siden jeg aldri har sett det "in real life", men kan det ha noe med reverse sneezing å gjøre?

http://healthypets.mercola.com/sites/healthypets/archive/2012/12/03/reverse-sneezing.aspx

Jeg vet at whippeten på bildet har andre symptomer enn det din hund har, men andre filmer av reverse sneezing kan kanskje minne litt om det?

Forøvrig har labradoren min slike "anfall" 1-2 ganger i året, ofte når hun har slukt mye mat veldig fort, men jeg har ikke sett på det som et problem.

Skrevet (endret)

Google reverzed sneezing.



Ut av videoen din ser det ikke ut som noe annet enn det, eller går jeg glipp av noe?


Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det. Endret av Jankaa
Skrevet

Har sett ein del videoer av reversed sneezing, men det ligner ikkje heilt og dyrleger har hittil vore jamnt over einige i at det ikkje er det. Det trenger jo ikkje bety at det ikkje er det sjølvsagt, eg kan jo spør på nytt i kveld. :)

Skrevet
The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Skrevet
Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det.

Eg føler ikkje at det er "farlig", og i perioder der han berre gjer det av og til og i mindre grad har me eigentleg slått oss til ro med at det ikkje er noko å bry seg om. Men i løpet av siste månaden har det altså vore to litt større episoder, og eg tar gjerne ein ekstrasjekk, spesielt sidan det såg ut til å hjelpe å fjerne den polyppen den gongen. Men det er ingen synlig polypp nedi der, som ho klarte å sjå sånn heilt utan vidare.

Edit: To fingre på nasen ja, kan prøve det om eg ser han gjer det igjen. :) Tusen takk for svar!

Skrevet
Nesemidd? Det kan gi disse "reversed sneezing" kickene. Lett å behandle er det også.

Nesemidd vart utelukka pga manglande væske frå nasen (meiner eg å hugse, kan ha vore pga andre ting.) Det er heller ikkje nokon av dei andre hundane me har kontakt med som har liknande symptomer, og nesemidd er smittsomt trur eg? Korriger meg gjerne.

Kan det vere allergi av noko slag? :icon_confused:

Skrevet
Hele livet?

Sorry, leste med et halvt øye og så bare videoen av gutten, og gjenkjente lignende sypmtomer som jeg har sett på hund med nesemidd.

Skrevet
The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

  • Like 1
Skrevet
Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

Nei han er jo ein gamling, det er godt mulig eg stresser meir enn eg burde. :P

Det er klart visse grenser for kva eg bør dra han gjennom av plagsomme undersøkingar, når han egentlig ikkje ser ut til å plagast særleg av desse episodane.

Me fikk time i kveld, så eg kan jo ha filmkveld med dyrlegen og diskutere om det kanskje er best å la det ligge.

Skrevet

Jeg hadde ikke bekymret meg over dette. Hunden virker upåvirket av det og siden han har hatt dette i løpet av hele livet, så vet du jo at det ikke er noe han tar skade av. Kanskje det er så enkelt som at det klør litt i nesa hans og dette er hans måte å stille kløen på. Helt ærlig så virker dette veldig uskyldig. Enig med Jankaa i at hunden like greit kan slippe utredning på dette punktet. :)

Du er søt som bryr deg sånn om pensjonisten din. Sånne gamle gubber fortjener snille mennesker. :)

  • Like 2
Skrevet

Cavlieren min hadde det der, og periodevis collien, tror tilogmed jeg har sett det en gang eller to på salukien. Sett det på en drøss med cavalierer, og jeg har rett og slett konludert med at det er slim som sitter en plass de skal prøve å ha opp/løst. Alltid ansett det som helt ufarlig.

Søt pensjonist. :wub:

Skrevet

Tusen takk for fornuftige og beroligande tilbakemeldingar. Eg er så glad i pensjonisten. :wub:

Eg veit desverre ikkje heilt sikkert at han "alltid" har vore slik, han har vore omplassert mange ganger før han kom hit, men det var begynt før me fikk han. Det er dog grunn til å tru at han har vore slik lenge/alltid. :]

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...