Gå til innhold
Hundesonen.no

Kva er dette? Anfall


Recommended Posts

Dette er Bamse. Han er 12-13 år, og me har hatt han i 4,5 år. Så vidt me veit har han "alltid" gjort dette, men i varierande grad. Anfallet på filmen er det lengstvarande og mest "fokuserte" han har hatt oss bekjent. Mindre anfall varer i fra tre til tretti sekunder ca. Eg kallar det anfall sjølv om eg er usikker på terminologien, for meg virkar det vere ufrivillig, og han klarar ikkje avbryte det sjølv om han fint kan springe rundt og leike medan det pågår.

Me har vore til fleire forskjellige dyrleger for det fleire gonger heilt sidan me fekk han, og periodevis har det vore heilt fint og han har ikkje hatt anfall på fleire månader, før det kjem ein periode med litt fleire. Det kan sjå ut som at det er flest på vårparten, men det er inga spesifikk årstid der han er fri.

Me har bytt fôr fleire gongar, pga andre helseproblemer, og ser ingen forskjell ut i frå kva fôr han får. Han går no på Taste of the wild (and), og me vekslar litt mellom dette og Orijen. Han går ellers på ein del medisiner (levaxin, fortekor, furosemid), men han var heilt medisinfri då dette begynte.

For ca 1-1,5 år sidan var me til dyrlege pga dette, og dei fant ein godarta polypp i halsen hans som vart fjerna. Han var då fin lenge, hadde eit par mindre anfall i løpet av hausten/vinteren i fjor/år, og har i grunn vore fin ei god stund før eit anfall lørdagen for tre veker sidan. Me var til dyrlege tirsdagen etter, og då fekk han ein antibiotikakur. Han har ikkje hatt fleire anfall etter dette før eit lite på tirsdag ettermiddag, og no dette litt større i går kveld, som varte i kanskje fire minutt tilsammen.

Planen er å gå til dyrlege så snart eg får henta bilen på verkstad, me har avtale med veterinær om at eg skulle filme og komme tilbake dersom det skjedde igjen. Ho trur det kan vere polyppar lenger nede i halsen som ho ikkje finn uten å bedøve. Eg er sjølvsagt nervøs for lilleklumpen min og håper nokon her har ein hittil ukjent quick-fix eller tips om kva anna det kan vere om dyrlege ikkje finn noko.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare et skudd i blinde siden jeg aldri har sett det "in real life", men kan det ha noe med reverse sneezing å gjøre?

http://healthypets.mercola.com/sites/healthypets/archive/2012/12/03/reverse-sneezing.aspx

Jeg vet at whippeten på bildet har andre symptomer enn det din hund har, men andre filmer av reverse sneezing kan kanskje minne litt om det?

Forøvrig har labradoren min slike "anfall" 1-2 ganger i året, ofte når hun har slukt mye mat veldig fort, men jeg har ikke sett på det som et problem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Google reverzed sneezing.



Ut av videoen din ser det ikke ut som noe annet enn det, eller går jeg glipp av noe?


Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det. Endret av Jankaa
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har sett ein del videoer av reversed sneezing, men det ligner ikkje heilt og dyrleger har hittil vore jamnt over einige i at det ikkje er det. Det trenger jo ikkje bety at det ikkje er det sjølvsagt, eg kan jo spør på nytt i kveld. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Jeg har hatt hund som har gjort det mye, og det var aldri noen fare. Jeg pleide bare sette meg ned hos henne og stryke henne på halsen, og "småprate" med henne, så gikk det snart over. Et annet alternativ som visstnok skal fungere er å holde to fingre for nesa på de, og stryke på halsen, det skal visst stoppe det, uten at jeg har prøvd/registrert noe resultat selv på det.

Eg føler ikkje at det er "farlig", og i perioder der han berre gjer det av og til og i mindre grad har me eigentleg slått oss til ro med at det ikkje er noko å bry seg om. Men i løpet av siste månaden har det altså vore to litt større episoder, og eg tar gjerne ein ekstrasjekk, spesielt sidan det såg ut til å hjelpe å fjerne den polyppen den gongen. Men det er ingen synlig polypp nedi der, som ho klarte å sjå sånn heilt utan vidare.

Edit: To fingre på nasen ja, kan prøve det om eg ser han gjer det igjen. :) Tusen takk for svar!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nesemidd? Det kan gi disse "reversed sneezing" kickene. Lett å behandle er det også.

Nesemidd vart utelukka pga manglande væske frå nasen (meiner eg å hugse, kan ha vore pga andre ting.) Det er heller ikkje nokon av dei andre hundane me har kontakt med som har liknande symptomer, og nesemidd er smittsomt trur eg? Korriger meg gjerne.

Kan det vere allergi av noko slag? :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

The sound that accompanies reverse sneezing is kind of a sudden, startling sound that makes many dog owners think their pet is either choking or having an asthma attack.

A dog who is reverse sneezing typically stands still with his elbows spread apart, head extended or back, eyes bulging as he makes this loud snorting sound. The strange stance on top of the strange snorting sound is why many dogs end up getting rushed to the veterinarian or the emergency clinic by their panicked parents.

Han har ikkje den ekstralyden som eg har sett på dei fleste filmer av reversed sneezing, men det kan vel vere at det stort sett er dei med meir ekstreme varianter som ligg på youtube o.l. Han står heller ikkje stille og "har anfall", han kan ligge, snuse rundt, gå på tur, leike med dokka si eller noko heilt anna meir eller mindre samtidig.

Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ta mine uttalelser som harde bastante fakta, men jeg ville sagt at dette bare er svært milde revesed sneezing "anfall", og så lenge det er så milde symptomer som det er ville jeg faktisk bare katt det gli forbi. Så lenge hunden ikke er svært plaget, viser tydelige smerter, eller det i en relevant grad påvirker livskvaliteten ville jeg latt det bli med en generell undersøkelse hos veterinæren,jeg. Uten å tråkke på noen tæq; det er ingen unghund du har lengre, og i mine øyne er det mer stressende med det som måtte følge av undersøkelser for å finne en diagnose. Hadde jeg vært deg ville jeg ikke tenkt så mye på det. Senk skuldrene, og kos deg videre med hunden din, du!

Nei han er jo ein gamling, det er godt mulig eg stresser meir enn eg burde. :P

Det er klart visse grenser for kva eg bør dra han gjennom av plagsomme undersøkingar, når han egentlig ikkje ser ut til å plagast særleg av desse episodane.

Me fikk time i kveld, så eg kan jo ha filmkveld med dyrlegen og diskutere om det kanskje er best å la det ligge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde ikke bekymret meg over dette. Hunden virker upåvirket av det og siden han har hatt dette i løpet av hele livet, så vet du jo at det ikke er noe han tar skade av. Kanskje det er så enkelt som at det klør litt i nesa hans og dette er hans måte å stille kløen på. Helt ærlig så virker dette veldig uskyldig. Enig med Jankaa i at hunden like greit kan slippe utredning på dette punktet. :)

Du er søt som bryr deg sånn om pensjonisten din. Sånne gamle gubber fortjener snille mennesker. :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cavlieren min hadde det der, og periodevis collien, tror tilogmed jeg har sett det en gang eller to på salukien. Sett det på en drøss med cavalierer, og jeg har rett og slett konludert med at det er slim som sitter en plass de skal prøve å ha opp/løst. Alltid ansett det som helt ufarlig.

Søt pensjonist. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for fornuftige og beroligande tilbakemeldingar. Eg er så glad i pensjonisten. :wub:

Eg veit desverre ikkje heilt sikkert at han "alltid" har vore slik, han har vore omplassert mange ganger før han kom hit, men det var begynt før me fikk han. Det er dog grunn til å tru at han har vore slik lenge/alltid. :]

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
×
×
  • Opprett ny...