Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jonas bordercollie/colliemix 01.08.97 - 27.02.05

Jeg bestemte meg for Jonas da han var 10 dager gammel, han flyttet hjem til meg når han var 3uker og 4 dager gammel sammen med kullbroren Emil som fortsatt er i familien.

Jonas var fantastisk!! Han var en kløpper i lydighet, fantastisk på agilitybanen og en artig fyr å ta meg ut på rundering!

Jonas ble syk allerede i begynnelsen av august 2004, men det ble antatt hos veterinær at Jonas hadde følsom mage så han ble satt på spesial diett, "Klippekort" hos veterinæren hadde vi men mnd gikk å han ble bare verre, i Januar ble alt mye verre: oppkastet luktet for råtnelse, de tok utrolig mange prøver men ingen ga svar, samråd med veterinær så bestilte vi innleggelse på Norges veterinærhøyskole som skulle skje 1 .mars, men 26 februar på min sønns 2års dag så var han så dårlig og han viste så sterke tegn til at han kom til å forlate meg ganske snart at jeg ringte min veterinær, Vi dro til veterinæren søndag 27 februar å avsluttet hans lidelse.

Obduksjonen viste ondartet kreft i mage/tarm en kreft form som finnes sjelden på hund..

Jonas raste ned 11kg den siste mnd han levde, det var utrolig ille å se sin bestevenn bare bli dårligere uansett hva som ble gjort, følte der å da at ingen veterinær gjorde sitt beste, men det var bare panikken som tok over.

Jeg slet med skyldfølelse lenge etter obduksjons rapporten forelå, hvorfor lot jeg han pint så lenge, dette var jo en kamp jeg hadde kunne ha vunnet..

KJÆRE JONAS

Jeg var heldig som fikk deg, du var nr 1 fra første gang jeg så deg.

Jeg elsket deg for du var min aller aller bestevenn. Jeg mistet en bit av meg når du forlot meg, men jeg håper du venter på meg når tiden er inne for meg, da håper jeg at vi møtes igjen vennen min.

Tårene tar aldri slutt! Mange ler av meg fordi jeg sørger etter deg, du var jo bare en Hund men ikke for meg du var min Aller aller bestevenn. En venn som aldri sviktet meg!

Jeg må ta den siste farvel nå, jeg må komme meg gjennom sorgen å leve videre uten deg.

Tro meg du lever fortsatt i hjerte mitt, der vil du alltid være.

Så farvel min venn.

Vil du lese mer om han så er ---> www.freewebs.com/farveljonas

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...