Gå til innhold
Hundesonen.no

Et bitedilemma


jaujau
 Share

Recommended Posts

Hei,

Har aldri vært i situasjon hvor hunden min har bitt eller blitt før idag, og må si jeg

Sto litt tidligere idag og skulle børste Schæfertispa mi på et jorde og hun var ikke i bånd. Lekte først litt med baller og da hub skulle hente ballen fikk hun øye på en Dachs og eieren dens. Hun hørte ikke på innkallinga mi og løp rolig mot dachse som gikk i bånd.

Da hun kom bort så stoppet bikkja mi opp og de snuste på hverandre. Dachsen må ha følt seg uttrygg og hogg til i øret på min schæfer.

Selv fikk jeg ikke med meg bittet da jeg ikke var kommet frem men eieren av dachsen burde sett det etter min mening da han vsr rett ovet hundene. Videre så kjefta min tilbake og nærmest angrep dacsen uten å bite tilbake og jeg var akkurat kommet fram slik st jeg fikk tak i halsbåndet på min hund og ba henne roe seg.

Mannen med dachsen sa ingenting og bare gikk (da hadde jeg enda ikke merket at min hund var bitt til blods). Det reagerte jeg litt på da hundene ikke kjeftet lengre men snudde meg og gimk tilbake til jordet.

Først når jeg skulle begynne å børste så jeg at dachsen hadde bitt på begge sider av øret, altså inni og på utsiden.

Har jobba mye med at min hund er kjeftete mot småhunder som dacs, bison frise, papillon osv da hun ble bitt uten blod da hun var ett år. (Er nå to år) Synes hun oppførte seg eksemplarisk idag faktisk, men redd det vim ødelegge all jobbing iht små hunder. Men men, da er det bare på an igjen.

Jeg sitter igjen med endel spørsmål. Har noen skyld i dette av oss hundeeiere? Var d galt av ham å gå? (Jeg mener han burde sett bitet) hva med veterinærutgifter? Osv.

Vært glad for å høre noen andres tanker om dette.

Ps. Hunden skal til dyrlege når min samboer kommer. Har renset såret ordentlig. Er nesten bitt gjennom, men vil gå fint.

Beklager hvis redigering av innlegg suger, er på mobil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din hund var løs, din hund kom ikke på inkalling, din hund oppsøkte den andre hunden som var i bånd. Det er ditt ansvar og selvsagt en kjip erfaring. Men en veldig enkel og plain sak i min verden. Hadde dachsen blitt skadet så hadde dette kun vært ditt ansvar.

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis min hun hadde vært ut av kontroll og gått bort til en annen hund for å så blitt bitt, så hadde jeg selvsagt betalt for veterinæren selv.


Hvis det kommer en løshund bort til en av mine, som er i bånd, og blir bitt, så tar ikke jeg på meg regningen :)

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dette tilfelle er jeg helt enig i at det er du som bærer både ansvaret og kostnadene. Alle situasjoner er forskjellige selv om de møtes på like vilkår (begge løse, eller begge i bånd), men på et helt generelt plan så er det den som biter som er ansvarlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flottings, takk for innspill. Ville gjerne sjekke hva litt erfarne hundefolk mente om saken, og godt og se at jeg klarte å være objektiv og ikke bli for følelsesmessig engasjert. For det er kjipt når hunden din blir skadet uansett, men min vil klare seg fint og dette var jo en ny erfaring. Stikkord er innkalling for meg og min hunds del. Må bli bedre :-)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, ser ut som du har fått fornuftige svar, og trekt fornuftige konklusjonar sjølv. Eg vil berre slenge på at ut frå korleis din hund reagerte, ser eg ingen grunn til at det skal føre til store problemar. Berre hald fram med treninga, og sørg for at dette ikkje skjer igjen, så går det nok fint :) .

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jupp, ser ut som du har fått fornuftige svar, og trekt fornuftige konklusjonar sjølv. Eg vil berre slenge på at ut frå korleis din hund reagerte, ser eg ingen grunn til at det skal føre til store problemar. Berre hald fram med treninga, og sørg for at dette ikkje skjer igjen, så går det nok fint :) .
Nei det for jeg håpe.

Men allerede ser jeg ho begynner å dra og kjeftd igjen når vi treffer småhunder. Har slitt veldig med dette og det var ganskebra frem til den episoden. Altså hun bare kjefter. Noen ganger drar hun og bjeffer for hun vil hilse, andre ganger så hopper hun til siden i det vi passerer den andre hunden f. Ex på et fortau. Klassisk problem.

Kjente hunder er null problem.

Som sagt, livet går videre og håper det snur seg igjen, for det er slitsomt og merker folk med mindre hunder unngår oss, noe som også gjør at det blir vanskligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mange. Hva definerer du som "ekstra store"? Generelt sett er det spisshunder og vokterhunder som har litt lyd. Vokterhunder bjeffer sjelden mye, men de kan si fra når det er noen på døra/tomten/veien etc. Puddel og noen gjeterhunder kan også ha noe lyd, særlig i arbeid. Retrievere, fuglehunder, mynder, de store spanielene for eksempel.
    • De aller fleste hunder kan være familiehunder, det er få raser som ikke egner seg til det blant dagens brukshunder. Det handler mer om kapasitet og aktivisering i hverdagen generelt.
    • Hvilke større hunderaser over 15 kilo har ikke så mye lyd? Må også ikke være blant de som er ekstra store. 
    • Hvilke brukshunder kan også være familiehunder blant gruppe 1 ? Gjetere.
    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...