Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen puddeleiere her?


Hege.o
 Share

Recommended Posts

Jeg har ei puddeltispe på 6 år, så kan jo fortelle litt om rasen. Men er ikke noe kjent i puddelmiljøet, så har ikke så mye å komme med der :) Hva lurer du på? Blir litt lettere å svare hvis du har noen konkrete spørsmål :)

Hvilken størrelsesvariant er det du er interessert i?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en mellompuddel fra en veldig erfaren oppdretter (som jeg har god kontakt med), men ikke lang erfaring med rasen. Er det noe konkret du lurer på?

Noen har puddel som brukshund, men de sterkeste miljøene finner du nok på utstillingssiden. Selv håper jeg å kunne bruke min til ettersøk og oppgaver på fuglejakt, men du skal nok lete lenge etter noen som avler på slike egenskaper. Så for meg blir det en bonus dersom det går.

Dersom du ser i retning av agility og rallylydighet, er nok puddel et bra valg. De er veldig smidige, lette og spretne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg er mest opptatt av å ha en som keg kan bruke i lydighet og agility(forsåvidt hva vi finner ut at vi liker å gjøre) min mor er veldig opptatt av utstilling så blir nok litt dette også? har hatt en labrador før, og ønsker en som er nokså lik. Det eneste som er dumt med labben er at den er litt tung for agility og slike aktiviteter. Ønsker å se hva puddelen har å tilby siden de virker som kjempe fine hunder! Ser nok først og fremst etter en hund som kan være ute i et par timer og springe fra seg å ha det gøy, men samtidig slappe av inne etterpå. Har intrykk av at puddelen er en koslig familiehund, men er den bjeffete?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også hørt at de har lett for å brekke ryggen? Hvordan synes dere helsen er generelt? Og gemytt? Er de veldig nysgjerrige eller veldig førerorientert? Ønsker å få til en hund som kan gå uten bånd i litt tettere strøk, samtidig som det er mulig å stole på at de er på plass, ( selvfølgelig etter mye trening)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Puddelen er en allsidig familiehund i 4 forskjellige størrelser. Aktivitetsbehovet blir større jo større puddel du velger, men jeg opplever at storpuddelen min klarer seg med en "langtur" på 30 minutter i hverdagene og mer eller mindre i helgene. Linda, som storpuddelen heter, klarer fint å få minimalt med aktivitet i et par dager hvis det skulle være så, men hun elsker å gå tur, og å få løpe fra seg.

Mellompuddelen, Zelda, har i hele vinter gjort fra seg bak huset, så hun har tydeligvis ikke behov for noe ekstra mosjon. Hun er blitt en ganske voksen dame nå, og hadde garantert trengt litt mer om hun hadde vært unghund.

Min opplevelse av rasen er at de er med på alt, så lenge familien er der. Enten det er snakk om å gå en langtur på flere timer eller om det er å ligge i sofaen halve dagen. Hvis hundene har brukt seg skikkelig, lander de helt fint når de kommer inn igjen (det er ikke alltid tilfelle med unghunder).

Angående bjeffing, så er vel det en treningssak. Hjemme bjeffer nesten aldri våre, fordi vi har terpet innmari på det i det siste, men dersom vi ikke passer på en stund, så kan det eskalere. Storpuddelen bjeffer bare i flokk eller hvis hun ser en hund når hun sitter i bilen, mens mellompuddelen bjeffer når det passer seg slik. Alle storpudler er ikke som vår storpuddel, bestemor sin storpuddel bjeffer ganske mye i forhold til vår. Så det er vel noen individuelle forskjeller.

Aldri hørt om pudler som har brukket ryggen, men de små variantene er ikke så store når de er valper, så man tar jo noen forhåndsregler. Ellers ville jeg gjort som du tenker, gått for en mellom eller stor, da jeg synes det er litt for langt mellom dverg og toy som ikke er nervøse ovenfor fremmede.

Jeg opplever at pudler jevnt over er ganske friske, men at man som valpekjøper kan ta noen grep. Det har seg nemlig sånn at mellompudler ikke må røntges for HD, men at det er anbefalt. Derfor kan du finne mellompudler etter foreldre som er røntget, og etter foreldre som ikke er røntget. Derfor kjøper du selvfølgelig valp etter foreldre som er røntget, for det er ikke vanskelig å finne oppdrettere som røntger. :P

Avlsanbefaling for

Storpuddel:

  • CK premiering både på tisper og hannhunder

  • Begge foreldre skal være HD frie

  • Storpuddel skal øyenlyses for katarakt, før første parring frem til og med 4 år

    Øyelysningsattesten skal ikke være mer enn 1 år ved parring. Hunder som brukes i avl etter

    4 år og som ikke er øyenlyst, skal øyenlyses før parring første gang

  • En storpuddeltispe skal være minst 24 måneder før den brukes i avl

  • Karaktertest. Det anbefales at storpuddel Mentalbeskrives (Mentalbeskriving Hund) eller

    karaktertestes, men premiering fra lydighetsklasse 2, bruksprøve eller lignende er også gode alternativer

Mellompuddel:

  • 2 x excellent kvalitet for to forskjellige dommere etter fylte 9mnd

  • Ingen HD-krav, men røntgen anbefales.

  • Patella status skal være kjent hos begge foreldre, den ene kan ha grad 1, hvis den andre har grad 0(fri).

  • PRA: øyenlyses fra fylte 2 år, attesten skal være maks ett år gammel ved parring. Hanner som brukes og er

    under 2 år, skal ha attest på at begge foreldrene er undersøkt og funnet fri for PRA (attesten skal være

    under ett år gammel, også for foreldredyr)

  • ERG testede hunder skal øyelyses ved 4 og 6 års alder for å undersøke for katarakt.

  • PRCD gentest bør gjøres på alle, unntatt de som har foreldre hvor begge er gentestet og er Normal (A).

    En hund med resultat Carrier (B) kan parres med hunder som har resultat Normal (A).

  • En mellompuddeltispe skal være minst 24 måneder før den brukes i avl

Så forresten at du lurte på hvordan puddelmiljøet er: ut i fra min erfaring er puddelfolket stort sett veldig inkluderende og villige til å hjelpe deg med hva det måtte være. Enten det er på utstilling eller på puddelgrupper på facebook.

Nå har jeg svart ut i fra "my point of view", så det kan være andre som har innvendiger eller noe mer å tilføye som jeg har glemt.

Om du vil ha noen tips på oppdrettere så er det bare å spørre i vei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ei mellompuddelfrøken i hus som er 13 mnd nå, og har bestilt en til som kommer i løpet av det neste året. Veit ikke helt hvordan jeg skal svare på det du lurer på da, så jeg bare skriver jeg *ler*

Jeg har ikke hørt noe om at de har lett for å brekke ryggen, ikke de små heller. Helsa står det mye om på puddelklubbens sider, og så vidt jeg kan se, så er de ganske åpne om og har et forholdsvis realistisk syn på hvordan helse generelt er på puddelen. Det som blir diskutert nå om dagen, er HD-problematikken på mellompuddelen, da det har vist seg at ca 30 % av mellompudlene har HD C eller mer.

Med tanke på hva du har lyst til å bruke den til, så egner de seg godt til agility og lydighet. Det er kjappe hunder med god kontroll over kroppen sin, og de er lettlærte. Sånn i forhold til belgeren, som jeg har fra før av, så vil jeg ikke si de er like førerorienterte, og jeg tror - uten at jeg skal si det for sikkert :P - at den største utfordringa i forhold til disse gjeterhundene, er å opprettholde motivasjonen over tid. Men som nevnt, jeg er vant til belger, de er kørka og jobber for knapper og glansbilder, så pudlene er ikke en vanskelig rase å jobbe med altså, de er bare ikke like enkle som belgeren, om det ble forståelig.

Lista for å bjeffe er lav hos frøkna vår. Ikke når det kommer folk eller noe sånt, men når hun girer seg opp, har det lett for å komme lyd. Jeg vil ikke kalle henne gneldrete av den grunn, men hun er litt i overkant pratsom når ting blir skrekkelig artig ;)

Puddelmiljøet er stort sett åpent og inkluderende. Det er dog verdt å nevne at det er en konflikt i miljøet, uten at jeg helt har fått med meg bakgrunnen for konflikten. Det er noe "gammelt", så det har ikke påvirket meg som ny i miljøet noe større, utover det at jeg syns det har vært mye snakk om hvordan enkelte forsurer miljøet. Det er ikke noe jeg føler jeg har blitt dratt inn i eller trenger å ta stilling til selv, jeg ble bare overrasket over at det var så mye snakk om den konflikten. Vi har vært på litt forskjellige puddel-greier (treff, klippekurs, utstilling, lp-stevne og arrangering av MH), og syns vi har blitt møtt på en hyggelig og inkluderende måte.

Frøkna vi har nå, er ment å være agilityhund (hun er jo bare 13 mnd, så de har ikke kommet i gang med noen ordentlig trening enda), mens min puddel hadde jeg tenkt skulle være LP og brukshund (og jeg er forholdsvis sikker på at jeg får en som duger til det). Det er litt variabelt hvor mye fokus det er på arbeidsegenskaper hos puddelen, men det er faktisk ikke så vanskelig å finne pudler fra oppdrettere som har sånt i fokus - ihvertfall ikke på mellompuddelen (storpuddel var ikke aktuelt hos oss).

En ting som er verdt å nevne, er pelsstellet. Hvis dere ikke har tenkt å stille ut (men det hadde dere, så vidt jeg skjønte?), så er det ikke noe problem, da klipper man ned pelsen. Skal man stille ut derimot, så skal det være en viss lengde på pelsen, og det krever en del stell. De bør børstes, bades og fønes en gang hver uke/annenhver uke, alt ettersom pelskvalitet og vær. De blir søkke våte i regnvær, og kram snø gjør at pudler ser ut som bikkja til snømannen Kalle. Kvist og kvast setter seg i pelsen etter en tur i skogen, og det må man fjerne etter hver tur for å unngå floker og skader.

Med pelsstellet følger det med noen krav til utstyr. Man må ha en ordentlig børste, og man bør ha en barbermaskin, og det er lurt å investere i skikkelig shampo og balsam. Snute og labber må barberes jevnlig, alt ettersom hvor mye pelsen vokser, jeg tror vi barberer frøkna her sånn ca hver 4-5 uke. Når de blir rundt året, skifter valpepels til voksenpels, og i den perioden så floker pelsen seg MYE, og så sant man ikke klipper de ned, bør de børstes gjennom hver dag/annenhver dag i denne perioden. Siden de har barberte poter, bør de ha korte klør, så de bør klippes en gang i uka. Om man ønsker å stille ut, er det også lurt å få hunden klippet hos profesjonelle, da det er visse krav til utstillingsklippene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusentakk for svarene!!de virker som de er faktisk ganske lik labradoren!(bortsett fra pelsstell) Har vokst opp med lab, derfor er jeg vant til mye mosjon på hundene. fikk jo helt sjokk da jeg så at labben hadde høyt aktivitetsnivå, siden jeg trodde alle hunder trengte så mye :huh: så det er ikke noe problem, er også personer hjemmet i huset uansett tid på døgnet som vil ta godt vare på hunden, uansett hvordan rase vi går for :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Jeg har ei storpuddel tippe på 8 år. Siden jeg var ung når jeg kjøpte henne, undersøkte jeg dessverre ikke linjer og oppdrettere godt nok, noe som har resultert i at jeg fikk en hund med HD(middels) med forkalkninger, entropion og grå stær. Sist uke var vi til veterinæren etter vi oppdaget 2 kuler i juret, det var svulster. Hun plages ikke med noe av dette i stor grad, eneste at hun kan snuble litt her og der pga synet. I hennes tidligere år var vi aktive innen de fleste sportene, vi drev agility, lydighet, freestyle og hun var med på jakt. Aldri har det vært noe problem med motivasjonen, gjør alt for en leke eller godbit. Veldig ivrig, og det var( er) er fryd å trene hun. Nå begynner alderen å merkes, og det skal ikke lange lydighetsøkta til før hun blir sliten og dermed mister konsentrasjonen. Hun her bjeffer når det kommer folk på gården, og det har hun fått lov til. Har en fin av/på knapp, merker hun knapt inne. Når hun var yngre, var hun både høyt og lavt ute. Men dette har endret seg siste årene, og nå ligger hun helst på gårdsplassen å soler seg :)

Så undersøk godt i forhold til linjer før du bestemmer deg. Pudler er som poteten, den kan brukes til alt. Du former den. Herlige hunder!

Edit; må bare nevne at pudler, i hvertfall mi liker å være med overalt der det skjer noe. Her sitter vi å venter på at muffinsene skal bli ferdig :)

image-1.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så mye overraskende eksemplarisk adferd i dag, jeg har lyst til å ignorere alt som ikke var eksemplarisk, fordi fremgangen er så tydelig. Ingen byks i iver for å hilse på forbipasserende, ikke noen stressende impulser om å jage etter syklister. Med unntak av en close call, med snuten faretruende nær å berøre midt på skinkesprekken til en som stod med ryggen til, så forsøkte han heller ikke sniffe busspassasjerer. Rolig og behersket og tålmodig for det meste. Ny fase i utviklingen og sladretreningen har fått effekt.  Hva jeg trenger bli flinkere til å forutse er Edewards ønske om sosial inkludering ved kassen i butikker, for å unngå at han planter labbene på disken. Det har skjedd så mange ganger nå, det er pinlig overfor meg selv å ikke forutse og forebygge det der. Inne i dyrebutikken er det ingen krise, men å LA ham få sjansen til å plante labbene på disken i kaffebaren er FLAUT. Virkelig flaut. Trenger huske at det å interaktere med andre mennesker sammen med Edeward er reell multitasking. Hovedvekten av oppmerksomhet må være på ham, og det er ikke rom for å ikke ha ham som universets midtpunkt i flere sekunder, ellers bryter han sitt-bli for å gjenvinne status som center of attention. Han er dramaqueen og skjørtejeger. Flørter med alt på to bein som sender ham vibber av gjensidig interesse. Vibber. Blikk. Følelser. Det er en kommunikasjonsform Edeward forstår, og der det vibber potensiell kos og kjærlighet, der er ikke han sen om å prøve innkassere.  Nuvel. Han ville endelig posere for fotografen i dag: Enten så har han forstått at sitt-bli gjelder selv om mamsen tar opp den flate, svart magi dingsen, eller.. ..så ble en vindel gittertrapp bare too much to ask. Det var ikke det at han ikke hadde lyst på den bollen.    Det var dumt av meg å sette oss i den situasjonen der med sekken full av råfor. Ventet tålmodig og nonchalant noen trinn lenger ned, uten å gi ham mer oppmerksomhet, og tenkte jeg ikke ville gå derfra før vi mestret den trappen, men så gikk det kuldegys nedover ryggen min og påminnet meg om at vi hadde en real klimakrise på gang, og vi måtte avbryte for å reise hjem til fryseren. Bedre planlegging neste gang.
    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...