Gå til innhold
Hundesonen.no

Maks grense på valper?


Djervekvinnen

Recommended Posts

Er det noe maks grense på hvor mange valper en hund kan få? Maks antall valper? Altså under 1 fødsel.

Vet ikke helt. Det jeg vet er at en sheltie her i Norge fikk 9 valper og alle levde opp. Dette er nordisk rekord på et sheltiekull ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma har hatt to forskjellige kull på to av sine tisper der det har kommet 9 valper og alle har levd opp, det er rimelig mye på en liten cavalier. Kommer vel an på hvor stor rase man snakker om også, store hunder får jo generelt flere enn små..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de får så mange i et kull, lar de dem leve opp eller blir noen tatt??

Vet at noen oppdrettere tar noen hvis det blir for mange.

Hva syntes dere om det??

Fysj. Syns ikke noe om å avlive om det er mange valper, så lenge alle valpene er tilsynelatende friske. Er det ikke nok melk hos mor, tyr man til flasking. Det ville i alle fall jeg gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men når de får så mange i et kull, lar de dem leve opp eller blir noen tatt??

Vet at noen oppdrettere tar noen hvis det blir for mange.

Hva syntes dere om det??

Nei, de ble ikke tatt. Alle levde opp. Synes det er feil å f.eks ta halve kullet som noen skreiv her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enn hva hvis man ikke får solgt alle valpene? Hvis man får 13 valper og 7 blir solgt? Da har vi jo 6 igjen' date=' og hvis ikke det går å senke prisen heller? Kan jo ikke ha 6 voksende hunder i hus. Avlives de da? Reagerer folk på det?[/quote']

Det må man jo tenke på før man setter valper på hunden! Jeg ville ikke lagd et kull som ikke var attraktive nok til at jeg ville få solgt dem selv om det kom flere enn ventet. Jeg vil helst ha de fleste kjøperne klare før jeg parrer, men det er jo meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo lurt det. Å ta en undersøkelse på markedet. Men blir det da sånn at du legger ut annonse og skriver at du har tenkt å parre hunden din, og at interesserte må ta kontakt, så venter du på at x antall mennekser ringer og sier at de er ineteresset, og så parrer hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er jo lurt det. Å ta en undersøkelse på markedet. Men blir det da sånn at du legger ut annonse og skriver at du har tenkt å parre hunden din' date=' og at interesserte må ta kontakt, så venter du på at x antall mennekser ringer og sier at de er ineteresset, og så parrer hunden?[/quote']

Jeg har allerede valpeliste jeg, hehe :(

Selv ville jeg heller tatt kontakt med mennesker jeg kjente (papillon-folk), og fortelle om hvilken kombinasjon jeg planlegger o.l. og høre om de er interessert i valp. Jeg ville ikke vært komfortabel med å selge valp til vilt fremmede. Det er også mulig at jeg lager en hjemmeside for oppdrettet, eller bare skriver det på min eksisterende hjemmeside, at jeg har planer om å ha valper på hunden, og at man kan ta kontakt om man er interessert. Ellers kan man jo finne folk på steder som dette. Her rekker man å bli godt kjent med folk, og man får vite litt hvordan dem tenker, uanhengig av om du er oppdretter eller ikke. Folk maler gjerne seg selv i litt rosenrødt skjær når de snakker med en oppdretter. Hvis det viser seg at det ikke er så mange interesserte, kan det jo ogå hende at jeg legger ut en annonse, eller melder fra til valpeformidler. Det er i alle fall litt sånn jeg har tenkt. :P Men det blir jo ikke store greiene liksom, siden det bare er snakk om en hund og ett kull (i alle fall med det første) og at disse hundene ikke får mange valper.

Det blir jo i så fall første gangen jeg avler hunder, så det blir jo en helt ny erfaring, derfor vet jeg selvfølgelig ikke hvordan alt kommer til å gå for seg. Pluss at jeg ikke vet om hunden blir bra nok, det gjenstår jo å se. Men jeg synes hun lover godt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...
  • 3 weeks later...

En dalmatiner fikk 13 alper eller noe slikt,og dette ble jo jeg veldig sjoket av da.Men når jeg leste det om den hunden som fikk 24 valper,DA ble jeg sjokket. Og dere som sier at dere ville flasket opp valpene hvis moren ikke har nokk melk,det måtte vi gjøre og det var jo et sjokk for meg at noen av valpene måtte bort,men dette var første og eneste kullet vår hund har hatt og hun fikk 8 valper.Jeg skjønner først nå at det var nødvendig å fjerne halvparten,hva hvis vi ikke fant hjem til alle,Kita(som fikk valpene) hadde heller ikke klart å ha alle,hun var veldig sliten og klarte akuratt å ta seg av de siste fire.Så jeg er sikker på at noen ville dødd under oppveksten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...