Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer fælt på om veterinæren kan ta DNA prøve av hunden og finne ut om den er renraset eller ikke? Jeg har ei tispe som jeg trur kun er finsk lapphund men han jeg kjøpte henne hos hadde ikke tavle på foreldrene, og sa hun var finsk og svensk. Men jeg ser bare den finske lapphunden og ikke den svenske, så om mulighet for å finne det ut vil jeg gjerne det.

Skrevet

Det er det jeg stusser litt på, har fått vite at Sinsen dyreklinikk selger slike prøver for å avgjøre hvilke raser en blanding består av, prøvene sendes til USA.

Skrevet

Joda, det er mulig å skille på raser genetisk, men jeg vet ikke hvor nøyaktig det er for flergenerasjonsblandinger og/eller av mange raser eller skille mellom nært beslektede raser (eller hvor gode disse testene er).

Skrevet

Har du noe godt bilde av henne?

Jeg vet ikke sikkert, men troor det kan bli vanskelig. Svensk og finsk er veldig tett beslektet, så DNA-test kan bli unøyaktig pga dette, de ble ikke adskilt som to raser før på 60-tallet. Det finnes eksempelvis helsvarte FL som selv SL-oppdrettere tror er SL.

Skrevet
Har du noe godt bilde av henne? Jeg vet ikke sikkert, men troor det kan bli vanskelig. Svensk og finsk er veldig tett beslektet, så DNA-test kan bli unøyaktig pga dette, de ble ikke adskilt som to raser før på 60-tallet. Det finnes eksempelvis helsvarte FL som selv SL-oppdrettere tror er SL.
Det er henne som er på profil bilde mitt :) stusser litt på ang det med farger også, for svensk er helt svart å av og til litt hvit under haken/på halsen. Men hun har alle merkene som en finsk hund har, og det svarte DNA'et er ganske sterkt og skulle jo egentlig tatt overhånd på fargen :) du må bare tenke deg brun/bers farge der hun er grå på bildet :)
Skrevet
Joda, det er mulig å skille på raser genetisk, men jeg vet ikke hvor nøyaktig det er for flergenerasjonsblandinger og/eller av mange raser eller skille mellom nært beslektede raser (eller hvor gode disse testene er).
Kan man få gjort dette hos en vanlig veterinær eller må man på et litt mere hig teck veterinærsenter/klinikk?
Guest Gråtass
Skrevet

Men hvilken rolle spiller det, hunden har ikke papirer og vil derfor være en blanding, uavhengig av hva en dna-test sier.

Skrevet
Det er henne som er på profil bilde mitt :) stusser litt på ang det med farger også, for svensk er helt svart å av og til litt hvit under haken/på halsen. Men hun har alle merkene som en finsk hund har, og det svarte DNA'et er ganske sterkt og skulle jo egentlig tatt overhånd på fargen :) du må bare tenke deg brun/bers farge der hun er grå på bildet :)

Neida, hadde det vært sånn at svart tok over alt ville alle hunder vært svarte tilslutt :) Men poenget mitt er bare at det ville nok vært vanskelig å få vite noe som helst sikkert når rasene er såpass beslektet som de er. Og dessverre ville det nok ikke hatt noe å si heller, du ville ikke kunne fått papirer på henne i ettertid, dessverre.

Skrevet

Vetgen driver med lignende tester, men de kan du like gjerne bestille hjem og sende i retur. Dog som det blir bemerket her vil hunden fortsatt være en blanding, så med mindre du er villig til å betale en del for å selv få vite ser jeg ikke helt poenget :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...