Gå til innhold
Hundesonen.no

kresen eller matgla hund?


~Marlene~

har du en kresen hund?  

48 stemmer

  1. 1.

    • nope ikke i det hele tatt!
      19
    • ja til de grader
      18
    • er ikke sikker hva jeg skal svare
      11


Recommended Posts

Kresen..Hjemme hos eierene sine har han faktisk maten stående fremme hele tiden, ellers syntes de ikke han spiser noe..

Fordi han er så kresen, holder det ikke med tørre frolic, eller kjøpe leverbiter, nei jeg må ha med meg klin på trening som kattemat og vom og hundemat, for det er det eneste han gjør "alt" for..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kira er EKSTREMT matglad. Til tider ganske irriterende. Hun spiser absolutt alt av mat, og kan selvfølgelig finne på å spise mye som også er ikke-spiselig. Så jeg må nok passe godt på hva hun får i seg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Molly spiser absolutt alt... Hva som helst, når som helst, hvor mye som helst...

Jakten på noe spiselig er en aktivitet som stort sett pågår i hvert våkent sekund :(

Det negative er alt maset, og at vi bare har blitt nødt til å sette bort all mat utenfor rekkevidde når vi går ut av rommet.

Det positive er selvsagt at hun er lett å belønne i trening :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kresen.

Har nå begynt på nytt for, Spesific, men ikke tale om at han skulle spise det. Bare så på maten og tuslet videre.

*fnise* jeg vil ha en sånn en, eller egentlig ikke, men du forteller så levende at jeg syns jeg ser det, hehe...

Lille pom hos oss er litt både og, stjeler helst vipsen sin mat, da er det liksom greit å spise. Gir man snacks bør man helst passe fingrene (joda, hun kan faktisk sprette ganske mye høyere enn man tror)

Vipsen hadde en laaang periode som hobbyanorektiker og stankelbein men har kommet seg veldig, dog pølser og sånt, det vil man ikke ha.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke helt hva jeg skulle svare jeg! Sofus dør ikke akkurat foran matskålen. Men det eneste fôret han spiser (til nøds og innimellom alt annet) er det fra Olivers. Det var litt mer "giv" over spisingen tidligere, men nå støvsuger han heller kjøkkengulvet og ser på meg med "sad sam" øyne før han dytter nesen ned i tørrfôret sitt, hihi... :oops:

Men når det gjelder det meste annet, som IKKE er i skålen hans, så går det ned!!! I en skikkelig fart også, dette er jo fordi han da ikke har fått tillatelse til det, og da må det jo ned, FORT

:D

Hadde en skikkelig "krise" på snope fronten på nyttårsaftenen. Det var ingenting jeg kunne komme på som jeg VISSTE med sikkerhet at han kunne tygge på leeeeenge (ville spore ham av alle smellene skal vite....). Men endte opp med tørrfisk (til min mors "glede", huff som det stinker....) og oksepenis... Den første tørrfisk biten var konge og gikk ned i full fart. Andre biten han fikk, tok han med seg, slapp ned og gikk og la seg i sofaen. Oksepenisen (får vi lov å skrive "penis" her inne, hihi) nøøøøøt han senere på kvelden. MEN, det betyr ikke at han kommer til å ha sansen for det neste gang jeg tilbyr det til ham.

Så herregud, jeg mener at dyret er en smule kresen.... Griseører og hale og alt det der, det er veldig lite poppers for å si det mildt. Ingen øyeblikkelig langvarig kjærlighet fra Sofus sin side. Så hva tilbyr man han da? Må jeg få tak i noe ferskt noe fra slakteren???

Noen som har noen råd??

:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*fnise* jeg vil ha en sånn en, eller egentlig ikke, men du forteller så levende at jeg syns jeg ser det, hehe...

Men det er sånn det var. Hehe.

Jeg satt ned matskålen på gulvet, han tuslet bort for å se hva det var.

Tenkte seg om, også bare gikk han igjen.

Samtidig som han var skikkelig fornærmet.

Han er og forblir merkelig. :roll: Hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Hyper_Bærta

Men det er sånn det var. Hehe.

Jeg satt ned matskålen på gulvet, han tuslet bort for å se hva det var.

Tenkte seg om, også bare gikk han igjen.

Samtidig som han var skikkelig fornærmet.

Han er og forblir merkelig. :roll: Hehe

HeHe...Syns jeg ser det :D

Men Diego er DEN godklumpen :P *LystPå*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...