Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo - N DK UCH NORD VCH Næssgården`s Always Action Ahead


jaktlykke
 Share

Recommended Posts

Valpebesøk i dag! Datteren til min samboer har 4 valper og de fikk Amigo treffe for aller første gang i dag. Han har aldri møtt en så liten valp før, og jeg var veldig spent på oppførselen hans. Vanligvis er jo han helt propell ikke sant banana!

Men det var så rart å se - det var akkurat som å skru av en bryter - han ble heeeelt rolig og gikk ned på valpenes plan og bar snuste snuste snuste.... han var kjempeinteressert og valpene digget ham! Etterhvert som valpene ble trøtte og la seg til å sove, så la han seg ved siden av korgen og passet på dem.. Det var skikkelig artig å se!

1valpebesok049.jpg

1valpebesok009.jpg

1valpebesok011.jpg

1valpebesok013.jpg

1valpebesok072.jpg

1valpebesok084.jpg

1valpebesok067.jpg

1valpebesok128.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Streetmix ja de var jo sååå søte...likte så godt denne:

1valpebesok013.jpg

Typisk "Renatehund" :wub:

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne tråden er det lenge siden jeg har sett i.. Men jeg må si du har en UTROLIG kropp, Jaktlykke :P (ja det stemmer, jeg er ikke den som blir mest sjarmert av valper, hehe)

Skulle akuratt til å si det samme :P Selv om jeg blir sjarmert av valper...

Han er jo bare så utrolig nydelig den hunden :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først:

Dette bildet av meg og Amigo var i Haugesunds Avis for litt siden - spredd utover en halv side :) - og du kan vel si det slik at halve sykehuset hvor jeg jobber har kommentert det :P:P Så jeg takker og bukker for at dere synes kroppen er bra! (Jeg er 41 år og kry av det) hihi!

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Kan godt fortelle litt om stabijen ja!

Det er bare èn oppdretter i Norge og jeg er strålende fornøyd med opfølgingen fra svangerskap til i dag! Kunne ikke fått bedre folk enn det til oppdrettere faktisk - de gjorde en kjempejobb i forhold til sosialisering av valpene og de følger deg veldig godt opp etterpå med telefon, sms, mail osv. De har blitt våre personlige venner faktisk!

De planlegger forøvrig neste kull i 2007, og kriteriene for å komme i betraktning er at hunden skal brukes til det den er ment til - jakt og/eller ettersøk.

Som rase er stabijen en hund som trenger aktivisering. Spor er jo den aller best på, men både innen lydighet og agility egner den seg. De er veldig lettlærte - på godt og vondt - og kan være en utfordring i den forstand at de kan gå lett lei. Med det tenker jeg på repetisjonsøvelser osv - cluet må være at du som trener hunden varierer slik at hunden synes ting er interessant hele veien. Der andre kan repetere i 5 min etter hverandre kan en stabij gjøre det 2 min for å si det litt banalt.

Stabijen er meget kontaktsøkende - Amigo kravler f.eks opp i fanget mitt presis som en katt (han er nærmere 30 kg) og skal kose. Dette er visst helt vanlig for stabijen hihi!

Ellers så er de meget observante - dersom du f.eks har kjøpt en ny potteplante og satt i vinduskarmen så kan du banne på det at bikkja oppdager det og varsler om det. Høylydt varsling! De er gode vaktbikkjer - men det er helst lyden og ikke noe annet som skjer, for de skal ikke være biske av seg. Noen av stabijene kan være litt skeptiske til fremmede, men det er i starten før de blir kjent med deg. Fine mot andre hunder og ikke kjent for å væe bråkmakere.

Flesteparten digger å bade (ja dere så bildene og videoen av Amigo) og de er ypperlige svømmere. Å springe rundt med noe i kjeften gjør de hele tiden, så apporteringstrening er ypperlig for denne rasen! De er såkalt stående fuglehunder, men egentlig hører de nok mer hjemme blant retrievere og spaniels i egenskaper.

Amigo er en stabil og stødig gutt - fungerer meget godt med andre hunder og mennesker elsker han jo. Er ALLTID i godt humør og jeg kunne virkelig ikke fått en bedre hund enn ham faktisk (ja de andre to er jo herlige de og selvsagt... men han har trillet meg fullstendig rundt lillefingeren!).

Samtidig som han er sosial til tusen så er han en steikende bra jakthund og det synes jeg er en god kombinasjon!

Her er fra gårsdagens badetur:

214w9wp.jpg

I svevet!

214waaa.jpg

Snakker om å se ALIEN ut banana

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Da har Amigo skrevet litt mer historie: I helgen ble han og samboeren min godkjent ettersøksekvipasje - blodsporprøve på lørdagen og fersksporprøve på søndagen banana

Det vil si at han er den eneste stabijhoun i Norge som er dobbelt godkjent ettersøkshund :icon_redface::D

Til alt overmål har han også debutert i ettersøkssammenheng på påskutt vilt - og det med vellykket resultat!

http://i8.tinypic.com/24l7p8o.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...