Gå til innhold
Hundesonen.no

Amigo - N DK UCH NORD VCH Næssgården`s Always Action Ahead


Recommended Posts

Skrevet

Valpebesøk i dag! Datteren til min samboer har 4 valper og de fikk Amigo treffe for aller første gang i dag. Han har aldri møtt en så liten valp før, og jeg var veldig spent på oppførselen hans. Vanligvis er jo han helt propell ikke sant banana!

Men det var så rart å se - det var akkurat som å skru av en bryter - han ble heeeelt rolig og gikk ned på valpenes plan og bar snuste snuste snuste.... han var kjempeinteressert og valpene digget ham! Etterhvert som valpene ble trøtte og la seg til å sove, så la han seg ved siden av korgen og passet på dem.. Det var skikkelig artig å se!

1valpebesok049.jpg

1valpebesok009.jpg

1valpebesok011.jpg

1valpebesok013.jpg

1valpebesok072.jpg

1valpebesok084.jpg

1valpebesok067.jpg

1valpebesok128.jpg

  • Svar 249
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Skrevet

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Skrevet

Valpene er skikkelig streetmix - moren er liten og sort og faren er stor, grå og rufsete.

Ja det var rart å se hvor "voksen" Amigo ble plutselig - men det viser jo bare at han har et godt språk og forståelse det! Han oppførte seg kjempefint, og jeg tror nok valpene fikk et godt førstemøte med voksen hannhund - og det betyr jo mye for dem videre.

Streetmix ja de var jo sååå søte...likte så godt denne:

1valpebesok013.jpg

Typisk "Renatehund" :wub:

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Skrevet

Denne tråden er det lenge siden jeg har sett i.. Men jeg må si du har en UTROLIG kropp, Jaktlykke :wub: (ja det stemmer, jeg er ikke den som blir mest sjarmert av valper, hehe)

Skrevet

Denne tråden er det lenge siden jeg har sett i.. Men jeg må si du har en UTROLIG kropp, Jaktlykke :P (ja det stemmer, jeg er ikke den som blir mest sjarmert av valper, hehe)

Skulle akuratt til å si det samme :P Selv om jeg blir sjarmert av valper...

Han er jo bare så utrolig nydelig den hunden :)

Skrevet

Først:

Dette bildet av meg og Amigo var i Haugesunds Avis for litt siden - spredd utover en halv side :) - og du kan vel si det slik at halve sykehuset hvor jeg jobber har kommentert det :P:P Så jeg takker og bukker for at dere synes kroppen er bra! (Jeg er 41 år og kry av det) hihi!

Jeg lurer litt hvordan er en Stabijoun i gemyttet? Er det lette å lære og få lydige?

Fortelle litt om rasen? Er blitt litt intressert i rasen etter å ha sett så mye på flotte Amigo.

Er det oppdrettere her i Norge som er BRA??

Kan godt fortelle litt om stabijen ja!

Det er bare èn oppdretter i Norge og jeg er strålende fornøyd med opfølgingen fra svangerskap til i dag! Kunne ikke fått bedre folk enn det til oppdrettere faktisk - de gjorde en kjempejobb i forhold til sosialisering av valpene og de følger deg veldig godt opp etterpå med telefon, sms, mail osv. De har blitt våre personlige venner faktisk!

De planlegger forøvrig neste kull i 2007, og kriteriene for å komme i betraktning er at hunden skal brukes til det den er ment til - jakt og/eller ettersøk.

Som rase er stabijen en hund som trenger aktivisering. Spor er jo den aller best på, men både innen lydighet og agility egner den seg. De er veldig lettlærte - på godt og vondt - og kan være en utfordring i den forstand at de kan gå lett lei. Med det tenker jeg på repetisjonsøvelser osv - cluet må være at du som trener hunden varierer slik at hunden synes ting er interessant hele veien. Der andre kan repetere i 5 min etter hverandre kan en stabij gjøre det 2 min for å si det litt banalt.

Stabijen er meget kontaktsøkende - Amigo kravler f.eks opp i fanget mitt presis som en katt (han er nærmere 30 kg) og skal kose. Dette er visst helt vanlig for stabijen hihi!

Ellers så er de meget observante - dersom du f.eks har kjøpt en ny potteplante og satt i vinduskarmen så kan du banne på det at bikkja oppdager det og varsler om det. Høylydt varsling! De er gode vaktbikkjer - men det er helst lyden og ikke noe annet som skjer, for de skal ikke være biske av seg. Noen av stabijene kan være litt skeptiske til fremmede, men det er i starten før de blir kjent med deg. Fine mot andre hunder og ikke kjent for å væe bråkmakere.

Flesteparten digger å bade (ja dere så bildene og videoen av Amigo) og de er ypperlige svømmere. Å springe rundt med noe i kjeften gjør de hele tiden, så apporteringstrening er ypperlig for denne rasen! De er såkalt stående fuglehunder, men egentlig hører de nok mer hjemme blant retrievere og spaniels i egenskaper.

Amigo er en stabil og stødig gutt - fungerer meget godt med andre hunder og mennesker elsker han jo. Er ALLTID i godt humør og jeg kunne virkelig ikke fått en bedre hund enn ham faktisk (ja de andre to er jo herlige de og selvsagt... men han har trillet meg fullstendig rundt lillefingeren!).

Samtidig som han er sosial til tusen så er han en steikende bra jakthund og det synes jeg er en god kombinasjon!

Her er fra gårsdagens badetur:

214w9wp.jpg

I svevet!

214waaa.jpg

Snakker om å se ALIEN ut banana

Guest Just me!!
Skrevet

Nydelig hund du har, har aldri møtt på en stabijoun "live", men de virker som noen utrolig herlige hunder!

Også så badeglad! :angry:

  • 3 weeks later...
Skrevet

Da har Amigo skrevet litt mer historie: I helgen ble han og samboeren min godkjent ettersøksekvipasje - blodsporprøve på lørdagen og fersksporprøve på søndagen banana

Det vil si at han er den eneste stabijhoun i Norge som er dobbelt godkjent ettersøkshund :icon_redface::D

Til alt overmål har han også debutert i ettersøkssammenheng på påskutt vilt - og det med vellykket resultat!

http://i8.tinypic.com/24l7p8o.jpg

  • 4 weeks later...
  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...