Gå til innhold
Hundesonen.no

Asfalt VS grus


pippin
 Share

Recommended Posts

HVOR stor er forskjellen? For å trene trekk/løp på asfalt vet man jo at er fyfy med tanke på belsatning. Men hvor stor er egentlig forskjellen på asfalt og grus?

Grus blir jo meget kompakt når det blir nedkjørt, og trykket sammen. Tenk på gamle bilveier, det er ikke akkurat mykt, og jeg ser ikke for meg at det demper mye mer enn asfalt? Både asfalt og grus er jo hardt sånnsett. Selv om ja, asfalt er hardere, men hvor mye hardere?

Er det noen som har artikler eller liknende hvor man forklarer forskjellen? Eller som viser til forskjellene som finnes? Eller som kan forklare godt om det er mye mer belastnende å trene på asfalt? :P

Jeg vet det kan være vanskelig å finne forskjellen akkurat, da forhold og type grus osv har en del og si, men jeg ble veldig nysgjerrig på dette nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For potene er i hvertfall forskjellen enorm. Asfalt sliper hull på tredeputene. Mens grus herder potene, og lager sjeldent hull. Bikkjene mine kan trekke milevis på grusvei i løpet av sommeren uten antydning til slitasje. Mens bare noen få km. på asfalt lager hull :(

Forskjeller i øvrig belasting vet jeg lite om..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For potene er i hvertfall forskjellen enorm. Asfalt sliper hull på tredeputene. Mens grus herder potene, og lager sjeldent hull. Bikkjene mine kan trekke milevis på grusvei i løpet av sommeren uten antydning til slitasje. Mens bare noen få km. på asfalt lager hull :(

Forskjeller i øvrig belasting vet jeg lite om..

Da er det vel forskjellig fra hund til hund, jeg kjenner flere hunder som blir mye fortere sårbente på grus enn asfalt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Mana kjører på asfalt og da merker jeg ikke noe på potene. Poteslitasjer er indivudiellt. Noen har svakere puter enn andre,og sånn er det jo bare. Men nå var det ikke hovedsakelig selve potene jeg tenkte på, mer på belastningen ja. På blant annet ledd osv. Jeg er nysgjerrig på om forskjellen er stor.

Selv tror jeg at grus er mildere når det gjelder belastning, men jeg vet ikke hvor mye mildere det er. Det lurer jeg på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig så går hardpakket tørr grusvei for det samme som asfalt i min bok, hva belastning gjelder, men som Raksha sier så varierer det litt. På våren etter teleløsning er de ofte myke og noen veier lir ganske mye mykere ved regn, mens andre igjen ikke så mye (kommer sikkert litt an på hvor mye trafikk det er og hvor mye veien har satt seg). Men jeg sykler på asfalt også jeg da innimellom. Bare tar det litt med ro og hiver hunden ut på kanten der det går an. Skal man ha godt underlag for trening med litt fart så bør man ut i marka, der fjærer grunnen ofte godt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Ulla-Britt
Oi, jeg trodde sand dempet mer enn asfalt!

Det trodde jeg også. Mulig de tenker på hardpakket sand, men da hadde det vært fint om de skrev det i grunn. Har jo alltid hørt at gress og sand er noen av underlagene som demper best.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har søkt litt på nett, og lest litt fra hesteforum der de faktisk anbefaler å trave på asfalt med jevne mellomrom for å styrke ledd :blink:

Jeg kan lite om hest.. :P

Det anbefaler også endel fysioterapeuter for mennesker vet jeg. Det å unngå harde slag mot beina alltid gjør at man ikke får utfordret ledd, leddbånd, senefester og så videre. Hovedsakelig bør trening foregå på mykt varierende underlag - naturlige stier i skogen for eksempel - men å jevnlig ta en løpetur på asfalt er ikke negativt, hverken for mennesker, hester eller hunder. Det vil si, dersom man ikke fra før har skader som gjør at man må unngå det - men da utgår jo gjerne løping uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...