Gå til innhold
Hundesonen.no

SPCA i Norge


Emilie
 Share

Recommended Posts

Hvilken autoritet har disse, om noen? Jeg stiller meg veldig skeptisk til et slikt tiltak, når ikke dyrevernsnemda (Mattilsynet) som faktisk har juridisk autoritet, i alle fall til en viss grad, kan gjøre noe i de aller fleste saker - før det har gått så langt at mishandling og vanskjøtsel er dratt ut av proporsjoner. Dyrevernet i Norge i dag suger, det er mildt sagt min erfaring - så hva kan denne amerikanske ideen om SPCA gjøre for norske dyrs velferd?

Jeg bare lurer, helt oppriktig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg kun erfaring med dem i forbindelse med Flateby saken. Der er det en god hjelpende hånd for Mattilsynet som har mottatt en høyt antall selskapshunder som eier har sagt ifra seg (Kilde: SPCA). De har et forhåpentligvis voksende nettverk rundt seg slik at dem får tak i mennesker som kan stille opp på kort varsel som frivillig eller f.eks. fosterhjem som i mitt eget tilfelle.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig glad de var til da jeg fant katten min Åskar. Dyrebeskyttelsen kan ofte ikke ta i mot husløse katter fordi de har nok fra før. SPCA hjalp meg med en gang slik at han fikk mat, ble kastrert, id merket, vaksinert og fikk ormekur :) Hadde ikke de kunnet det hadde han bare måtte blitt avlivet, for jeg hadde ikke økonomi til å gjøre alt det for han :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo da, men da fungerer jo organisasjonen som en omplasseringstjeneste, eller er i alle fall i den gaten - og ikke da som dyrepoliti, slik de fleste oppfatter dem.

Jeg vil anbefale deg å gå inn på nettsiden deres isåfall (spca.no), for jeg leser dem som en slags steg 2 etter Mattilsynet. Som er en slags omplasseringstjeneste med det lille ekstra.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil anbefale deg å gå inn på nettsiden deres isåfall (spca.no), for jeg leser dem som en slags steg 2 etter Mattilsynet. Som er en slags omplasseringstjeneste med det lille ekstra.

Men hva er dette egentlig utover Dyrebeskyttelsen (med nytt navn)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hva er dette egentlig utover Dyrebeskyttelsen (med nytt navn)?

Tja, egen mening så er det vel bare et supplerende tilbud med et litt mer amerikanisert navn. Men jeg regner vel med å bli mer kjent med organisasjonen fremover så jeg kan svare mer utdypende.

Men per dags dato så ser jeg ikke på dem som noe Dyrepoliti, men kanskje de faktisk har det som mål en gang i fremtiden. Det vil dog sikkert bli en tung og hard vei for å komme dit. Det er jo også ganske nyetablert, 2009, så det tar jo tid å komme noen vei. Dyrebeskyttelsen har vel vært tilstede en god stund lenger.

EDIT: Ser også nå at dem går aktivt ut for å informere folk om ansvaret ved dyrehold og alt som følger med det. Bevisstgjøring har jeg tro på at kan ha om ikke mye, så i det minste litt påvirkning.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er (var?) to spca-organisasjoner for noen år siden, da dette med dyrepoliti var en het greie. Den organisasjonen som er igjen er vel den som var flinkest i etableringen, og har endt opp med å bli en slags sideorganisasjon til Dyrebeskyttelsen? Altså samme type organisasjon, som jobber for dyrevelferd, hjelper med hjemløse dyr, omplassering osv. De har hverken mer eller mindre myndighet enn dyrebeskyttelsen, heldigvis.

"Håpet" er jo at spca skal få mer autoritet og ta over dyrevernsnemda sitt ansvar for kjæledyr eller noe sånt. Da håper jeg heller at det blir brukt mer penger på mattilsynet og dagens ordning, så de faktisk har kapasitet til å følge opp saker i større grad. RSPCA i England er heller ikke noen god organisasjon å se opp til.

Så ja, jeg tror og håper at de forblir der de er, en organisasjon som kjemper for dyrevelferd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Spurte de rett ut på NKK Lillestrøm, om de hadde gjort NOE siden de ble starta opp.. De hadde ikke noe svar til meg. :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Uff der nevner du en ganske skummel realitet... Sånn sett vil det jo være bedre med en stor organisasjon som heller deles i avdelinger.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Jepp, dessverre. Ser det om og om igjen innen mange områder. Hvorfor skal det være så vanskelig å samarbeide :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slik som dyrebeskyttelsen? :P

Egentlig er det vel litt samme hva dem kaller seg, så lenge det hadde vært helt samlet. SPCA har også avdelinger, men som Emilie sier, om dem ikke samarbeider seg imellom så er det utrolig, tja kjipt (i mangel på bedre ord).

Nå tviler jeg på at min lille mening utgjør noe forskjell da, ihvertfall med mindre jeg setter igang med et stort samleprosjekt. Men et eksempel er jo om alle disse organisasjonene legger seg innunder Dyrebeskyttelsen istedenfor som allerede er kjent og veletablert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tillater meg å tenke høyt jeg. Nå har vi jo sikkert hundrevis av ideelle dyrevernsorganisasjoner, og mine følelser er blandede. Flott det, med noen som ønsker å stå opp for bedret dyrevelferd, men så er det jo dette med kokkene og alt sølet. Jeg VET bare at mellom disse organisasjonene så er det masse skitkasting, ofte mangel på samarbeid og kjepper i hjulene for hverandre rett og slett. Og nå har vi fått enda en.

Det opplever jeg også.

Min erfaring er at ting blir gjort på feil måte,av folk som tror de er "dyrepoliti",og rett og slett STJELER hundene til folk,og plasserer de videre. Hundeierne blir jo selvfølgelig forbanna,og dette går ut over de frivillige i organisasjonen. (Drapstrussler osv.) Som igjen gjør at de ikke vil være med videre å hjelpe. Å da er det personene som styrer og gjør alt feil som står igjen,ikke de som med hele hjertet bare har lyst å hjelpe hundene som ikke har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SPCA Norge startet opp i 2009 og forsøker å etablere seg i alle fylker og samarbeide med mattilsynet da de er de som kommer det nærmeste "dyrepoliti" vi har her til lands. (Hvis det kan kalles det..)

I Telemark har de lykkes med et slikt samarbeid, og ønsket er at organisasjonen skal kunne være det organet som kommer på banen ved dyremishandling osv. Det er en lang vei og gå, og i dag er det frivillige som jobber med dette på fritiden sin ved siden av vanlig jobb med håp om at iherdig jobbing og ståpåvilje en dag vil gjøre at de oppnår dette målet og kanskje kan få etablert vanlige arbeidsplasser. I dag er de avhenging av donasjoner til bla behandling av skadede dyr osv.

Jeg vet at noe av utfordringen er at mattilsynet ikke alltid har kapasitet til slike saker, og derfor kan SPCA Norge faktisk være en avlastning til slike saker.

Veldig kort fortalt dette her.

Informasjon er fått fra ei jeg har kjent i mange år som er en av fylkeslederne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kan si sikkert er at om dem har et ønske om å etablere seg ordentlig med et godt samarbeid med bl.a. Mattilsynet. Da bør man tenke på hvor useriøs man kan fremstå.

Jeg var bare et kort øyeblikk involvert med dem, og inntrykket er ikke positivt. Min venninne har et like dårlig inntrykk... det er umulig bra for en slik organisasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg kan si sikkert er at om dem har et ønske om å etablere seg ordentlig med et godt samarbeid med bl.a. Mattilsynet. Da bør man tenke på hvor useriøs man kan fremstå.

Jeg var bare et kort øyeblikk involvert med dem, og inntrykket er ikke positivt. Min venninne har et like dårlig inntrykk... det er umulig bra for en slik organisasjon.

Har hun/du gitt dem en tilbakemelding på dette? Det er veldig viktig at de får det. Er det enkeltperson, fylkeskontor eller i sin helehet dette her? Hvis en person ødelegger for flere, er det viktig at det blir fanget opp.

(Jeg er helt nøytral i dette, bare så det er sagt).

Og så må jeg bare legge til at man må huske på at de er i oppstartfasen, de har en lang vei å gå. Og kanskje de lykkes. Det er vanlige folk som ønsker å gjøre en forskjell og brenner for dette. Og de gjør det på fritiden, slik at de er ikke oppe og "på plass". Det er litt greit å ha med i bakhodet. Det kan godt hende det er en sjel her eller der som for eks. ikke egner seg når det kommer til stykke. (Uten at jeg vet noe som helst om dette hverken fra eller til).

Men for all del, man skal være litt kritisk og undersøke.

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hun/du gitt dem en tilbakemelding på dette? Det er veldig viktig at de får det. Er det enkeltperson, fylkeskontor eller i sin helehet dette her? Hvis en person ødelegger for flere, er det viktig at det blir fanget opp.

(Jeg er helt nøytral i dette, bare så det er sagt).

Og så må jeg bare legge til at man må huske på at de er i oppstartfasen, de har en lang vei å gå. Og kanskje de lykkes. Det er vanlige folk som ønsker å gjøre en forskjell og brenner for dette. Og de gjør det på fritiden, slik at de er ikke oppe og "på plass". Det er litt greit å ha med i bakhodet. Det kan godt hende det er en sjel her eller der som for eks. ikke egner seg når det kommer til stykke. (Uten at jeg vet noe som helst om dette hverken fra eller til).

Men for all del, man skal være litt kritisk og undersøke.

Selv om de ikke er en velsmurt maskin ennå, skal de ha statutter, regler og kontroll på det de gjør, ellers ER de useriøse, uansett hvor godt ment det er. Man setter ikke igang uten å ha basic på plass.

Og ja, det er kjempeviktig å gi tilbakemeldinger, enten de er gode eller dårlige.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Ja, jeg synes også det er bra at det er et alternativ til dyebeskyttelsen :)

Samma ulla

Desverre :(

Dessverre?

Nei søren heller, det skal vi jaggu være kjempeglade for - om enhver idealistisk "dyreelsker" skulle få "myndighet" så hadde det jo blitt helt texas. Disse menneskene eier jo ikke magamål. Om ikke bikkja har dundyne, himmelseng og minst tre sofaer tilgjengelig så er den jo misshandla.

Vi kan ikke ha organsiasjoner som lager sine egne definisjoner om hva dyrevelferd skal være.

Joda, jeg er veldig for ett bedre dyrevern enn det vi har i dag. Mattilsynet er ikke tilstrekkelig - men skal man ha en organisasjon som er seriøs så må den bestå av folk som ikke er følelsesmessig ustabile og rabiate.

En organisasjon med mennesker med utdannelse innen dyr, dyrevelferd osv. - ja, gjerne ispedd frivillige (uten noen form for fullmakt utover å være støttepersoner i saker) - det ser jeg helt klart behovet for. En gjeng overivrige entusaster - not so much.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Presser en vanlig slik H-sele for mye på luftrøret? https://dyresjappa.no/produkt/hundesele-regulerbar-svart/ Isåfall ville jeg sett etter en step-in sele ala dette, bare pass på at den ligger lavt nok foran:https://www.musti.no/basic-first-step-in-sele-svart Ellers ville jeg brukt halsbånd med grime en del for å begrense trekkingen, rett og slett.  
    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
×
×
  • Opprett ny...