Gå til innhold
Hundesonen.no

Smell ,skudd fyrverkeri og avl


Stine L

Recommended Posts

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
. Å være redd for fyrverkeri er ikke arvelig' date=' det er derimot skuddreddhet/skuddberørthet.[/quote']

Vad har du för belägg för det påståendet? Att rädslor inte skulle vara ärftliga är nämnligen något av det konstigaste jag har hört. Finns det någonting man har sett som nedärvs starkt, så är det just rädslor. Naturligtvis är det alltid en kombination av arv och miljö, men vi kan nog vara tämligen säkra på att rädslor nedärvs starkare än någon annan egenskap.

Skrevet

Venninna mi hadde sånne raketter som skal være på bakken, så var hunden hennes stukket av. Når hun tente på rakettene, løp hunden oppå dem å prøvde å bite i de og bjeffa som bare det.

Heldigvis gikk det bra med henne da.

Skrevet
. Å være redd for fyrverkeri er ikke arvelig, det er derimot skuddreddhet/skuddberørthet.

Si meg:er ikke de to ganske nært beslektet?

Når jeg fikk beskjed om at Loke reagerte på skudd hos oppdretter så visste jeg liksom på forhånd at han var redd raketter? :?

Joda,jeg vet om jakthunder som ikke reagerer på skudd men er vettskremte nyttårsaften på grunn av negative opplevelser,men det er stort sett en sammenheng.Og det er ikke til å komme unna at nerver er arvelig...

Skrevet

Vad har du för belägg för det påståendet? Att rädslor inte skulle vara ärftliga är nämnligen något av det konstigaste jag har hört.

Mulig det lyder merkelig i dine ører, men det er likevel et faktum at å være redd for fyrverkeri ikke kan sammenliknes med å være skuddredd/skuddberørt, slik er det bare.

Skrevet

Si meg:er ikke de to ganske nært beslektet?

Nei, det er de ikke, for når det gjelder å være redd for fyrverkeriet, så er det ikke nødvendigvis smellet hunden er redd for, men den svisjelyden som kommer og det at himmelen blir helt opplyst, altså en helt unormal situasjon for en hund. Når det gjelder å være skuddredd/skuddberørt, så er det selve bråket fra våpenet hunden er redd for.

Skrevet

Nei, det er de ikke, for når det gjelder å være redd for fyrverkeriet, så er det ikke nødvendigvis smellet hunden er redd for, men den svisjelyden som kommer og det at himmelen blir helt opplyst, altså en helt unormal situasjon for en hund. Når det gjelder å være skuddredd/skuddberørt, så er det selve bråket fra våpenet hunden er redd for.

Vel,det er smellet min hund er redd..smygere som hviner og blinker bryr han seg lite om.Han er redd fyrverkeri fordi han er generellt redd smell.Det være seg skudd,fyrverkeri eller smellbong - bonger.

Selv om jeg som sagt ikke tror at akkurat min hund er genetisk belastet tror jeg det jevnt over gjelder de fleste.Jeg har aldri noensinne hørt om en skuddredd hund som ikke er redd nyttårsaften -og det er vel stort sett nyttårsaften folk flest merker at pelsen er berørt?

Skrevet

Mulig det lyder merkelig i dine ører, men det er likevel et faktum at å være redd for fyrverkeri ikke kan sammenliknes med å være skuddredd/skuddberørt, slik er det bare.

Nej, naturligtvis kan det vara så att en hund är rädd för skott och inte fyrverkerier - och tvärt om. Det behöver alltså inte ha ett samband (även om en skotträdd hund med stor sannolikhet också reagerar på fyrverkerier). Poängen är bara att det är ärftligt, rädslor är i hög grad nedärvbart, och att avla på en hund som kissar ner sig varje nyårsafton tycker jag är förkastligt.

Skrevet

Min hund er ikke redd skudd eller smell. Heller ikke raketter hvis det er tidlig på kvelden og ikke så mye. Men klokken 12 og man står ute i borettslaget og det er det bombenedslaget av høye sprengninger, hyl, lysglimt og røyk, da blir det for mye. Jeg skjønner det godt jeg. Er ikke alle hunder som helt skjønner hva som skjer. Jeg er enig med Aud at å være redd rakettoppskyting er noe annet enn å være skuddredd.

Skrevet
Min hund er ikke redd skudd eller smell. Heller ikke raketter hvis det er tidlig på kvelden og ikke så mye. Men klokken 12 og man står ute i borettslaget og det er det bombenedslaget av høye sprengninger' date=' hyl, lysglimt og røyk, da blir det for mye. Jeg skjønner det godt jeg. Er ikke alle hunder som helt skjønner hva som skjer. Jeg er enig med Aud at å være redd rakettoppskyting er noe annet enn å være skuddredd.[/quote']

Kl 12 på nyttårsaften vil vel de aller fleste hundene reagere (bortsett fra pysa Pan da underlig nok),men hva med de som er vrak i hele desember?

Og som går helt fra konseptet 31desember?

Jeg plages med at Loke plages og han er laaangt i fra av de verste.Han avreagerer innen rimelig tid og han mister ikke kontrollen når han er innendørs.At en hund er redd raketter er vel uansett mer plagsomt for hunden og eier enn at den er skuddredd?Hos Hvermansen altså..?

Selvom jeg står på mitt når jeg sier at det ofte er en sammenheng :wink:

Guest Per Olav
Skrevet

Jo jeg har vært på andre fora, bla.Canis. Men har ikke hørt betegnelsen troll før. Må og si at med så mange nye medlemmer her, (de fleste nettopp fra Canis) så er det ikke enkelt for oss "gamle" å vite hvem som er "troll".

Betegnelsen troll eller mere korrekt trolling er hentet fra usenet news (forkortet news) som er et verdensomspennende diskusjonsforum med mange titusentall ulike diskusjonsgrupper. For å lese og poste på news bruker man helst egne programmer som er spesielt dedikert for formålet.

Definisjonen på troll/trolling finner du her http://home.online.no/~vidaandr/news/OBSglossary.html

Forøvrig er jeg enig med Aud. Denne stanken er kjent fra andre grupper.

Skrevet
Fyrverkeri skal ikke være noe problem for en normal hund, her er

hvordan vi gjør det:

http://tinyurl.com/9oubp

Er hunden din redd for smell eller fyrverkeri, så har den et betydelig

adferdsproblem og må ikke brukes i avl.

Tror nok jeg spør fra mange av oss "gamle" her inne, hvem er du og hvorfor har du ikke presentert deg under presentasjonstråden?

Skrevet

Ja de som er redd hele desember og er pissredde for smell, så er de generellt skuddredde. For alt. Men som trådstarter sa, så sa hun at de hunder som er redd for fyrverkeri hadde et problem, men det er en vesentlig forskjell på de som er skuddredde på alt av smell og de som blir redde akkurat kl 24 i gang i året.

Skrevet

Nej, naturligtvis kan det vara så att en hund är rädd för skott och inte fyrverkerier - och tvärt om. Det behöver alltså inte ha ett samband (även om en skotträdd hund med stor sannolikhet också reagerar på fyrverkerier). Poängen är bara att det är ärftligt, rädslor är i hög grad nedärvbart, och att avla på en hund som kissar ner sig varje nyårsafton tycker jag är förkastligt.

Artig tråd dette her, et riktig sammensurium av både det ene og det andre :roll: Såååå... får jeg spørre, er det nødvendigvis hunden det er noe galt med om den blir skremt 1 gang i året når hele verden går bananas? Allverdens fjortiser går amok med fyrverkeri og kanoner med slik sprengkraft og bråk at det høres ut som om den 3. verdenskrigen har brutt ut?

Og på hvilket stadium i hundens opprinnelse ble det et kriterium for overlevelse at den IKKE var skuddredd? (En skulle kanskje heller tro at det var BRA for hunder å være redde for skudd fra tidenes morgen...? Lyn/torden, andre farer, eller?).

I sitt normale/vanlige miljø vil jo et fåtall hunder (raser) i helt spesielle "yrker" ha behov for å være skuddfaste (jakthunder, militær- og politihunder, f eks) - de andre skal normalt ikke behøve å "forholde" seg til skyting og kanoner, raketter og bomber ii det hele tatt!

- og... kan noen her dokumentere at dersom en hund er skuddredd så vil den også være redd alt annet? Det er nemlig ikke min erfaring...

Skrevet
Fyrverkeri skal ikke være noe problem for en normal hund, her er

hvordan vi gjør det:

http://tinyurl.com/9oubp

Er hunden din redd for smell eller fyrverkeri, så har den et betydelig

adferdsproblem og må ikke brukes i avl.

hvordan kan du mene det, er dette noe du kan bevise??

Har selv hatt hannhund som var redd alt som het smell om det var fyrverkeri, skudd eller bare sprengings arbeid så ble han pissredd.

Har selv valp etter denne hannhunden og det ble totlat født 6 valper etter han med to forskjellige tisper og ingen av dem er skuddredde og de har aldri vist noen tendenser til å bli det heller.

Så hvor du tar dette fra må en jo da lurer mye på. #-o

Skrevet

hvordan kan du mene det, er dette noe du kan bevise??

å hvor du tar dette fra må en jo da lurer mye på. #-o

At lydfølsomhet , skuddreddsel og overfølsomhet for lyd er arvbart støttes av "alle" bla:

Kilder:

- Per-Erik Sundgren, som äger och leder företaget GENETIKA AB, är agronomie doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.

-NKK avls og oppdrettseminar

-side 50-101"Risk factors associated with interdog aggression and shooting phobias among purebreed dogs in Denmark" av Rugbjerg,Lund og Ersbøll (2003).

Skal man avle på hunder har man et enormt ansvar.

Ser man på de problemene mange hunder har med fyrverkeri, kunne dette vært unngått med å avle på ikke skuddredde avlsdyr.

Skrevet

Ber deg lese dette innlegget av Trendy igjen, :wink: Hva mener du om dette da?

Artig tråd dette her, et riktig sammensurium av både det ene og det andre Såååå... får jeg spørre, er det nødvendigvis hunden det er noe galt med om den blir skremt 1 gang i året når hele verden går bananas? Allverdens fjortiser går amok med fyrverkeri og kanoner med slik sprengkraft og bråk at det høres ut som om den 3. verdenskrigen har brutt ut?

Og på hvilket stadium i hundens opprinnelse ble det et kriterium for overlevelse at den IKKE var skuddredd? (En skulle kanskje heller tro at det var BRA for hunder å være redde for skudd fra tidenes morgen...? Lyn/torden, andre farer, eller?).

I sitt normale/vanlige miljø vil jo et fåtall hunder (raser) i helt spesielle "yrker" ha behov for å være skuddfaste (jakthunder, militær- og politihunder, f eks) - de andre skal normalt ikke behøve å "forholde" seg til skyting og kanoner, raketter og bomber ii det hele tatt!

- og... kan noen her dokumentere at dersom en hund er skuddredd så vil den også være redd alt annet? Det er nemlig ikke min erfaring...[/

Skrevet
Ber deg lese dette innlegget av Trendy igjen, :wink: Hva mener du om dette da?

Det er vitenskapelig dokumentert (bla Sundgren, Genetika AB)at det er en overhyppighet at en skuddredd hund også har andre mentale svakheter (fobier og reddsel).

For avl er det viktig at skuddredde eller redde hunder ikke brukes.

Dagens tamhunder må være tilpasset det miljøet de faktisk lever i, med for mange storbyens larm og bråk.

At urhunden muligens hadde nytte av å være redd for torden, betyr ingen ting for dagens hund og hundeavl.

I dag må man i avl ta sikte på å bringe videre det som gjør at hunden fungerer best mulig i dagens miljø.

Mange tråder her på dette forum handler om hvor redde hundene er for lyd og fyrverkeri. Er det slik vi ønsker dagens hund? Ønsker vi det ikke må man ikke bruke skuddberørte hunder i avl.

Avler man på hunder(eller linjer) med hd er sannsynligheten stor for at dette arves, det samme er det med reddsel og fobier. Hvorfor skal man da bruke slike defekte dyr i avl?

Skrevet

At lydfølsomhet , skuddreddsel og overfølsomhet for lyd er arvbart støttes av "alle" bla:

Kilder:

- Per-Erik Sundgren, som äger och leder företaget GENETIKA AB, är agronomie doktor i husdjursgenetik med lång erfarenhet av husdjurs-forskning vid Sveriges Lantbruksuniversitet och av verksamheter inom svensk hundavel.

-NKK avls og oppdrettseminar

-side 50-101"Risk factors associated with interdog aggression and shooting phobias among purebreed dogs in Denmark" av Rugbjerg,Lund og Ersbøll (2003).

Skal man avle på hunder har man et enormt ansvar.

Ser man på de problemene mange hunder har med fyrverkeri, kunne dette vært unngått med å avle på ikke skuddredde avlsdyr.

Problemene med fyrverkeri kunne virkelig vært unngått om hunder ikke fikk trøst hver gang de reagerte på smell også.

som jeg sa min hannhund ble far til 6 hunder og ingen av dem er skuddredd så det er nokk ikke alltid like arvelig som du skal frem til, og ja alle valpene etter den hunden er voksne, de yngste er snart 3 år og finnes ikke redde for noe som har med smell å gjøre.

noen hunder er faktisk "lært opp til å være redd for smell" takket være uvitendes eiere som bare synes det er kjekt å ta f.eks. hunden med seg ut når det er som verst på nyttårsaften for så å trøste hundene hvis de viser teng på reddsel.

så nei den påstanden tror jeg ikke helt på forde om det er noen som har forsket på det, for er det sant så skulle min yngste tispe vært pissredd hver gang det smeller noe hun ikke er.

om det er arvelig eller ikke kommer helt an på om hunden er født sånn eller om det er innlært.

har selv hund som ikke liker å kjøre bil, men valpene etter henne som ble solgt nå i sommer liker alle å kjøre bil.

Guest Per Olav
Skrevet
Ber deg lese dette innlegget av Trendy igjen' date=' :wink: Hva mener du om dette da?[/quote']

Man mater ikke troll.

Skrevet

Kanskje "noen" med tydelig peiling på disse trollene kan ta på seg å lage en ny tråd som forklare begrepet, gjenkjennelsestegn og utryddelsesmetoder da?

Her på sonen har trolling så vidt meg bekjent ikke vært hverken et problem eller et kjent begrep, det ser man også på svar og spørsmål fra brukerne her. Jeg vet, du vet, en del andre vet, men laaaangt fra alle her inne, ikke ta det som en selvfølge.

Merkelig det har dukket opp nå i det siste i grunn. Eller kanskje ikke.

Skrevet

Dette har du helt rett i! Det har verken vært problem eller begrep hos oss. Og derfor er det meget synd at det skjer nå på vårt kjære forum.

Guest Per Olav
Skrevet
Merkelig det har dukket opp nå i det siste i grunn. Eller kanskje ikke.

Nei det er ikke så merkelig og det var mer spørsmål om når enn om.

Mitt forslag er at dersom det skulle utvikle seg til å bli et problem, bør webmaster på dette forumet ta kontakt med webmaster på canis.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...