Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Dog vil jeg poengtere at du nok er noe overhysterisk når det kommer til allergimedisiner.

Det er vel strengt tatt opp til hver enkelt om de vil utsette seg for både det de er allergiske mot og medisinene for det, uten at noen skal dømme de som "overhysteriske" om de skulle velge noe annet enn det som i følge hundesonen er politisk korrekt.

Skjønner ikke helt hvorfor noen få ofte må ødelegge tråder med å starte en diskusjon om hva andre skal svare eller ikke..

Hva som er politisk korrekt mening her på hundesonen vet jeg ikke, jeg snakker ut fra egne personlige meninger

  • Like 2
Skrevet

Synd at det skulle bli slik med denne hunden. For det er ikke sikkert at mannen din vil reagere allergisk på en annen.

En kompis av meg var veldig interessert i stabijhoun men var litt usikker siden hans sønn var allergisk. Vi kom på besøk til dem for å se hvordan og om han reagerte på Amigo og det gjorde han kraftig etter bare 10 minutter i samme rom :hmm:

Et år seinere fikk de låne en malamute og det viste seg å fungere perfekt - skulle jo tro at det ville være mye verre sånn pelsmessig men det stemte ikke. I dag har de hatt malamute i over fem år og det går strålende - sønnen reagerer overhodet ikke på bikkja.

Så sjølv om mannen din ikke tåler denne hunden så er ikke det dermed sagt at dere må leve et hundeløst liv. Lykke til!

Skrevet (endret)
Skjønner ikke helt hvorfor noen få ofte må ødelegge tråder med å starte en diskusjon om hva andre skal svare eller ikke..

Ah, så du kan si at du syns TS er hysterisk og overreagerer, men jeg kan ikke si at det er ikke noe du har noe med? Men du prøver ikke å bestemme hva andre skal skrive, sant? Neeeida..

*hosthyklerhost*

Endret av 2ne
Skrevet

Ang å være overhysterisk så syns jeg ikke TS er det. Alle reagerer forskjellig, spesielt på medisiner.

Jeg selv er allergisk mot hest og høy, hund og katt men på forskjellige plan. Hestene og hundene tåler jeg uten medisiner, katter kan jeg omtrent ikke besøke.
Jeg har prøvd det meste som er av allergimedisiner fordi jeg ville ha katt, men jeg gikk rundt i en konstant døs og var bare trøtt.

Mange tåler medisiner uten bivirkninger, andre ikke.

Til TS:
Prøv å finn ut hva han reagerer på, jeg reagerer på spytt, og reagerer mer på langpelsete hunder en korte. Jeg er også imun mot egne hunder på den måten at jeg ikke klør i øyne osv. Men reagerer på de fleste vi har på besøk.
Jeg astma, og er ganske slimete store deler av året, hundene gjør det værre men det er til å leve med. Medisiner tåler jeg ikke, men bruker inhalator.

Det er absolutt overlevlig, heller det enn uten hund!

Jeg har bodd med katt over en lengre periode, og det gjør jeg ikke igjen. Å være konstant hoven, med rennende nese og øyne og klø og være pottetett, det er det faktisk ikke verdt.

Når dere finner ut hva han reagerer på så kan dere også sile ut en del raser, og dermed besøke de dere står igjenn med. Han må gni og gnukke på de og virkelig utsette seg for allergener. Gjerne besøke flere ganger og om mulig ha hunder på besøk over noen dager.
For min del så kommer reaksjonen noen timer etterpå, ikke umiddelbart.

Skrevet

Tusen takk for all hjelp og støtte. Hun har nå fått gode nye foreldre som henter henne i morgen. De besøkte oss i går allerede og har brukt 2 år på å se på forskjellige raser, besøke oppdrettere osv...

En familie som vil ha masse tid til henne er det også. Han jobber hjemmefra og hun kortere dager når hun ønsker. Barna har flyttet ut og de elsker å dra på hytta, gå på ski osv...virker som den perfekte familie. Jeg er på jobb nå og har grått flere ganger så jeg må være kort nå. Tårene presser på igjen

PS: det er lov med forskjellige meninger. Jeg satt ikke pris på å bli kalt overhysterisk men tar meg ikke nær av det, vi er forskjellige og har forskjellige meninger. Sånt tåler jeg.

Igjen, takk alle sammen. Hvis vi orker tanken på det, vil vi nok etter hvert forsøke å finne en hung som ingen reagerer på slik at vi slipper å gå gjennom dette en gang til. Synes bare så synd på stakkars Phoebe men håper og satser på at hun har kort hukommelse :icon_cry:

  • Like 4
Skrevet
Tusen takk for all hjelp og støtte. Hun har nå fått gode nye foreldre som henter henne i morgen. De besøkte oss i går allerede og har brukt 2 år på å se på forskjellige raser, besøke oppdrettere osv...

En familie som vil ha masse tid til henne er det også. Han jobber hjemmefra og hun kortere dager når hun ønsker. Barna har flyttet ut og de elsker å dra på hytta, gå på ski osv...virker som den perfekte familie. Jeg er på jobb nå og har grått flere ganger så jeg må være kort nå. Tårene presser på igjen

PS: det er lov med forskjellige meninger. Jeg satt ikke pris på å bli kalt overhysterisk men tar meg ikke nær av det, vi er forskjellige og har forskjellige meninger. Sånt tåler jeg.

Igjen, takk alle sammen. Hvis vi orker tanken på det, vil vi nok etter hvert forsøke å finne en hung som ingen reagerer på slik at vi slipper å gå gjennom dette en gang til. Synes bare så synd på stakkars Phoebe men håper og satser på at hun har kort hukommelse :icon_cry:

Det går nok helt fint med lille valpen, de er veldig tilpasningsdyktige, så det er nok mye verre for dere enn for henne :)

Så bra at dere har funnet et godt nytt hjem til henne.

Dere får dra og hilse på noen søte dverg puddler eller kanskje en liten havanais? :) Lykke til videre ihvertfall :)

Skrevet

Trist å høre, men for et voksent og veloverveid valg dere har tatt! Håper inderlig dere en gang i fremtiden får gleden av en firbeint i livet igjen for det er herlige følgeskamerater.

Skrevet

Ååh :hug: Lykke til videre lille søte Phoebe! Og håper dere finner en hund mannen tåler etterhvert :hug: Husk at du er velkommen her på hundesonen uansett om du har hund eller ikke. :)

Skrevet

Vi har alle forskjellige grenser for hva vi tolererer å leve med i hundeholdet vårt, man skal velge det som er riktig utfra seg selv.

Noen vil alltids dømme uansett hva det er man velger. Det er ikke til å unngå.

Jeg er glad dette ordnet seg på en så grei og kjapp måte, og håper at dette er et godt og evig hjem til Phoebe! :)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...