Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan gikk nyttårsaften for deres firbente venner?


Nina

Recommended Posts

Hvordan gikk det med deres hunder ikveld? Vet at det er mange med valper som opplever nyttårsaften for første gang i år...

Ero har sovet gjennom nyttårsaften. La han i elleve tiden også gikk vi ut kl hal 12. Har vært innom å sjekket, men da sov han så søtt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 69
  • Created
  • Siste svar

Ingen stor reaksjon. Åpna verandadøra en liten stund for å ut å se, han fikk velge om han ville ut eller ikke. Da han kom ut så han på rakettene, og ville aller helst fange dem, så han hoppet og bjeffet bittelitt. Da fant jeg ut at jeg måtte ta han med inn igjen. Etter det skulle han så absolutt ut å fange de "små ballene" som fløy i lufta. Men ignorerte han og gjespa når han hoppa på døra, da roa han seg. :D nå ligger han å sover ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kite taklet første nyttårs aften kjempe bra,lå og sløva av seg selv(brukte ikke noe).

Men i år!!!!!

Han ble livredd,og da hjalp det ikke at halve flokken sto ute og hoia og skrek(hurra!!!),jeg var den eneste inne sammen med han,han var helt forstørra,løp rundt i hele huset og stressa skikkelig!

Fikk roet han ned litt-tente stearinlys,litt røkelse og rolig,deilig musikk-tenkte:det hjelper på meg,kanskje det hjelper på bikkja,joda-det gjorde det!

N :D å har han det bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder har vert bittelitt redd de høyeste smella, men ikke noe ekstremt. Det hele har gått ganske fint, og han gikk tilogmed ut på terassen selv 10 over 12 for å se raketter mens jeg var inne(han klarer å åpne de fleste dører selv) :D

Hunden til moren min derimot har knurret og bjeffet og har det ikke så bra med seg selv når det smeller som verst,men han har fungert fint frem til 5-6 tida i dag. Han er en hittehund og ble funnet 2 januar i fjor med en taustump rundt halsen, han har mest sannsynlig slitt seg på nyttår i fjor og vært på vandring i to dager så han har god grunn til å være redd stakkars ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Miko ble litt redd når de største smella kom :?

Tror han aldri har spist så mye agurk og hunde-namme på en gang.

Gjett om han skal røyke meg ut av rommet i natt smoke, han sover nemlig i bur rett ved sia senga mi :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hennes første nyttårsaften i tettbygd strøk, og det gikk kjempefint ;) Hun lå og purka stort sett hele kvelden.

Derfor dristet vi oss ut klokka 12 for å se på rakettene. Hun benyttet da anledningen til å stjele og spise middagsrestene fra kjøkkenbenken...

Ja ja, et greit tegn på at hun ikke var redd i alle fall :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til hvordan Sofus var igår, så gikk dette fullstendig strålende!!! Er kjempe lettet nå, for å si det mildt!

Men han koblet helt ut etter at det virkelig smalt til i 24 tiden, DA begynte han endelig å gomle helt avslappet på all godisen jeg hadde kjøpt inn til ham ;-) Når han stresser, så kan han dessverre ikke spise det beste han vet i hele verden, det er nemlig komplett umulig for ham!

Men jeg er som sagt strålende fornøyd. Ingen hale mellom bena, ingen skjelving (som skremte meg sinnsykt igår) og ingen "hysterisk" løping rundt om kring. Bare rimelig nysgjerrig og opp på to i vinduet når det hadde vært en lyd ute :-)

Nyyyyyydelige gutten min!

Takk for det gamle da dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og Billy gikk ut 23.45 eller noe, først var han i bånd, men ingen reaksjon.

Bare gikk rundt og snusa i snøen o.l.

Så jeg slapp han løs sammen med de andre, de bare løp rundt og lekte. Brydde seg oiverhode ikke noenting. De la vel knapt merke til det... hehe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hera var smånervøs og rastløs utover ettermiddagen. Men så kom Buster og vi dro ut og lekte, da brydde hun seg ikke om de rakettene som ble sendt opp. Gikk bra også uteover kvelden når vi hadde besøk. Dro ut i halv 12 tiden og da ble hun mer redd. Plutselig ble det mange raketter i nærheten, så hund ble redd. Derfor sendte jeg henne inn. Så etterhvert kom Buster også inn, og jeg gikk inn og hold hundene med selskap så rakettene i vinduet. Etter alt ble sendt opp ble hundene normale igjen. Så gikk ganske bra egentlig. Selskap hjalp tydeligvis. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster taklet det bra. Han var ute til de begynte å tenne raketter ved siden av oss. Orket ikke pushe lykken lengre. Men han stresset visst litt inne å pep, men det var vel fordi vi var utenfor ( han var inne sammen med hera å elisa), og han helst ville til oss. Men han roet seg raskt ned. Ca halv ett lå begge hundene strak ut å sov, ikke at det varte så lenge for turtelduene bare må plokke på hverandre etter en viss tid :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kira (som som er nå 7 mnd) reagerte ikke i det hele tatt. Var ute med henne en tur i 22.00 tiden og da smalt det ganske så masse. Bor også i tettbygd strøk. Brydde seg ingenting. Det var godt :-)

Da jeg og familien gikk ut 23.30 lå hun i buret. Gikk altså over all forventing :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oppførte seg helt som normalt fram til midtnatt, da tok det kraftig av med rakettene, og han ble småstressa. Mens jeg så tv så lå han sammenkrøket i gangen ca 5 minutt, men jeg tror han fikk tenkt seg om at det ikke var farlig, for etterhvert så kom han å la seg på plassen sin i stua, og slappet helt av resten av natta. Så jeg er fornøyd :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veit ikke helt. Jeg var ikke hjemme i går, og søstra mi hadde gått ut. Men hun sa at før hun gikk hadde ikke Tinka gitt en eneste lyd, og hun var helt normal, og søstra mi gikk ut i halv-tolvtida, så da hadde Tinka hørt en del raketter allerede. Gikk vel greit tenker jeg. Det gjorde jo det de siste to årene. Gikk ut en tur med henne da jeg kom hjem, og da var hun i alle fall helt som normal. Neste år er det sikkert ikke noe problem å ta henne med ut i tolv-tida.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...