Gå til innhold
Hundesonen.no

Utdanning, og jobb med dyr. Hvor, hva?


Recommended Posts

Skrevet

Veldig teit overskrift, men visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere det :)

Jeg skal søke skole nå, og vil jobbe med dyr.. Drømmen er å jobbe med dyr, men så vet jeg ikke helt hvilke utdanninger jeg kan ta..

Drømmen min er å reise tilbake til filippinene,og jobbe med dyr. Dyreredning og lignende.

Men hvilke muligheter er det i norge?

Skrevet

Veterinær og dyrepleier ved Norges Veterinærhøyskole. Evt. noe biologirettet? Biologi kan du studere flere steder. F.eks. ved UiB, NTNU og UMB. Er jo en del som jobber med dyr uten noen høyere utdannelse også.

Hvis du søker litt så er jeg sikker på at du finner flere tråder her inne om det samme emnet. Ja, og så er det jo selvsagt mulig å jobbe med andre ting og ha dyr som en hobby. :)

Skrevet

Biologi er alltid kjekt å ha. Ingen utdannelse som automatisk gir deg mulighet til å jobbe med de-og-de dyrene, men det gir mye bra kunnskap om mye av det som ligger bak, og kan være et veldig stort pluss.

Ellers kanskje dyrepleier eller veterinær?

Skrevet

Om drømmen er å hjelpe dyr i nød så ville det beste vært å ta seg en utdanning hvor du etterpå kan finne deg noe som gir penger i kassa. Penger du kan bruke til å reise rundt og redde dyr.

  • Like 1
Skrevet
Veldig teit overskrift, men visste ikke helt hvordan jeg skulle formulere det :)

Jeg skal søke skole nå, og vil jobbe med dyr.. Drømmen er å jobbe med dyr, men så vet jeg ikke helt hvilke utdanninger jeg kan ta..

Drømmen min er å reise tilbake til filippinene,og jobbe med dyr. Dyreredning og lignende.

Men hvilke muligheter er det i norge?

Hvor gammel er du? Har du studiekompetanse? Er du opprinnelig fra Filippinene? De fleste rescueorganisasjoner baserer seg på donasjoner og frivillig arbeid, så det må du også undersøke/ta med i betraktningen :)

Skrevet

Vet ikke om det er det du tenker på, men du kan studere husdyrvitenskap ved Universitetet for Miljø og Biovitenskap i Ås (UMB). Jeg studerte selv dette et år, men byttet studie av flere årsaker.

Studerer du husdyrvitenskap kan du fordype deg i hest, produksjonsdyr (storfe og småfe samt fjærkre), melkeproduksjon, hund og katt osv. Du kan også fordype deg avl, etologi (dyreadferd), fôring og ernæring, tegning av produksjonsbygg og mye mer. Så om du vet hva du vil ha ut av studiet er det egentlig veldig mange muligheter. Jeg syntes studiet var veldig spennende, men jeg manglet en plan for hva jeg ville bruke den utdannelsen til, derfor byttet jeg.

Verdt å sjekke ut i alle fall :). Du kan enten ta bachelorgrad i husdyrvitenskap og eventuelt master og bli sivilagronom.

http://www.umb.no/studietilbud/artikkel/bachelor-i-husdyrvitenskap

Skrevet

Takk for mange gode svar :) skal søke vetrinærhøyskolen, både dyrlege og dyrepleier. Har søkt der i 4 år, så har begynt å miste håpet, er visst fryktelig populært, også har jeg ikke de aller beste karakterene :P (det skal endres ;) )

Hvor gammel er du? Har du studiekompetanse? Er du opprinnelig fra Filippinene? De fleste rescueorganisasjoner baserer seg på donasjoner og frivillig arbeid, så det må du også undersøke/ta med i betraktningen :)
Jeg er 21 år, har generell studiekompetanse :) jeg er norsk :P men var på filippinene for 3 år siden, på langtur med folkehøyskolen. Forelsket meg helt i landet og har sett med egne øyne hvordan det er med dyra der nede. Jeg er frivillig for spca, så jeg vet det mest sansynlig ville blitt frivillig jobbing :) Jeg har kikket litt på etologi, men finner ikke helt ut hvilke jobbmuligheter etologer har. Noen som vet? Som kan gi noen konkrete eksempler :P Utdanning er ikke lett! :P
Skrevet
Takk for mange gode svar :) skal søke vetrinærhøyskolen, både dyrlege og dyrepleier. Har søkt der i 4 år, så har begynt å miste håpet, er visst fryktelig populært, også har jeg ikke de aller beste karakterene :P (det skal endres ;) ) Jeg er 21 år, har generell studiekompetanse :) jeg er norsk :P men var på filippinene for 3 år siden, på langtur med folkehøyskolen. Forelsket meg helt i landet og har sett med egne øyne hvordan det er med dyra der nede. Jeg er frivillig for spca, så jeg vet det mest sansynlig ville blitt frivillig jobbing :) Jeg har kikket litt på etologi, men finner ikke helt ut hvilke jobbmuligheter etologer har. Noen som vet? Som kan gi noen konkrete eksempler :P Utdanning er ikke lett! :P

Veterinærutdanning i utlandet er jo også en mulighet. F.eks her i Budapest så har man også mulighet til å samarbeide med omplasseringsorganisasjoner som fosterhjem (evt. mer om man har overskudd). Skolen tar også inn hunder fra enkelte organisasjoner til kastrering/ sterilisering gratis slik at studenter får øvd seg og hundene kan få nytt hjem.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...