Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Så et innlegg om en løs hund ble bitt av en såkalt "kamphund". Den ene hunden hadde vist klart å springe ut av døren eller noe sånt, også gikk hunden til en hund i bånd som personen sa var en kamphund. Etter min mening er det ikke noen raser som ER kamphunder. ALLE hunder kan være kamphunder, det er jo opp til hva man trener den til. Blir litt irritert når folk mener at alle Amstaffer er kamphunder. ville selv ha en amstaff men de er jo ulovlige (og jeg tror ikke jeg er efaren nok)

Hva er deres mening om kamphund

Skrevet

Jeg får høre innimellom: "Åå, er ikke det en sånn kamphund du har?" Da pleier jeg å svare at "Nei, jeg har aldri trent han til kamp.."

Kamphunder er vel hunder som trent opp til å sloss? Trodde hvertfall jeg :P

Skrevet

Jeg og får høre om hvor farlig den kamphunden min er.. Hvilken hund da spør jeg.. Det er pga media at vi idag har så mye negativ omtale på hundene våre. Avisene skriver om det som selger og desverre så kjøper uopplyste folk historiene. Det er defor så utrolig viktig at vi med denne rasen/disse rasene går frem med gode eksempler. Og jeg vet at det innenfor staff er noen dårlige representanter :( Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Skrevet

Haha, jeg vet hvilken tråd du snakker om for det første ;) Kvinneguiden er en fin plass :P

Men ellers kjenner jeg flere pomerianere som oppfører seg som kamphunder enn staffer i den grad så ja, kamphunder er de som er trent opp til kamp uansett hvor mye/lite de angriper evt random bikkjer!

Skrevet

Vel. Det er jo en betegnelse som er beskrivende for enkelte hunderasens historie/opprinnelse. Samtidig kaller man jo f.eks. en vizsla for en fuglehund selv om mange ikke har vært på jakt. Hvor går grensen for om man kan kalle noe en harehund, kamphund, trekkhund, etc.?

  • Like 2
Skrevet

Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P

En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp.

Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn.

  • Like 2
Skrevet
Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P

*Flir*

Skjønner ikke hva du mener. :P:innocent:

Nye medlemmer må jo få lov til å diskutere ting på nytt, men hvis man søker her så finner man nok plenty ja.

  • Like 1
Skrevet
Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P

En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp.

Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn.

En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det.

Er sånn sett enig med deg i at begrepet fuglehund er mer positivt betont blandt folk, selv om det også innbefatter en gruppe hunder av ulike raser. Bare at disse er trent, og har instinkter, i forhold til fuglejakt. Det er ikke en aggresjon der. Det er det folk tenker på når de hører ordet kamphund.

Jeg har også møtt mange fordommer med mine hunder. Noen var berettiget også, for det ER en mye lavere terskel for aggresjon og forsvar i mine enn i en setter. Og dermed er det større sannsynlighet for at en av denne type hunder forårsaker skade på andre enn at en fuglehund gjør det. En sammenligner ikke en dobermann og en setter, og tror de er helt like heller? Hos den ene har du vakt, hos den andre har du jakt. Ulike instinkter og egenskaper, som påvirker hverdagen med rasene.

Det ER ulike egenskaper hos de ulike rasene. Det er ikke til å komme fra.

I det som sies i hovedinnlegget, så løp en løs hund bort til en hund i bånd. Ikke alle hunder er omgjengelig overfor andre, uansett rase. Hunden som bet kunne like godt vært en Engelsksetter eller en puddel med dårlig erfaring med andre hunder. Så at kamphundbegrepet er brukt her, er helt bak mål.

  • Like 7
Skrevet
Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp. Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn. En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det. Er sånn sett enig med deg i at begrepet fuglehund er mer positivt betont blandt folk, selv om det også innbefatter en gruppe hunder av ulike raser. Bare at disse er trent, og har instinkter, i forhold til fuglejakt. Det er ikke en aggresjon der. Det er det folk tenker på når de hører ordet kamphund. Jeg har også møtt mange fordommer med mine hunder. Noen var berettiget også, for det ER en mye lavere terskel for aggresjon og forsvar i mine enn i en setter. Og dermed er det større sannsynlighet for at en av denne type hunder forårsaker skade på andre enn at en fuglehund gjør det. En sammenligner ikke en dobermann og en setter, og tror de er helt like heller? Hos den ene har du vakt, hos den andre har du jakt. Ulike instinkter og egenskaper, som påvirker hverdagen med rasene. Det ER ulike egenskaper hos de ulike rasene. Det er ikke til å komme fra. I det som sies i hovedinnlegget, så løp en løs hund bort til en hund i bånd. Ikke alle hunder er omgjengelig overfor andre, uansett rase. Hunden som bet kunne like godt vært en Engelsksetter eller en puddel med dårlig erfaring med andre hunder. Så at kamphundbegrepet er brukt her, er helt bak mål.
Veldig bra skrevet og jeg er helt enig med deg. En annen ting i den konkrete saken i førsteinnlegget er at det er en naturlig reaksjon fra en hund som er bundet, å forsvare seg fordi den vet den sitter fast og dermed stiller dårligere i en konflikt eller konfrontasjon. Sent from my iPhone using Tapatalk
Skrevet
En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det.

Ja det er slik begrepet blir brukt, men jeg er ikke enig i at det er definisjonen på begrepet. Ta feks staff som blir nevnt flere ganger, det er ca 100 år siden det ble forbudt å bruke hunden i kamp, og da kan den ikke kalles kamphund lenger.

Ellers er jeg enig i mye av det andre du skriver, men jeg mener at det ikke gjør disse rasene til kamphund allikevel.

Skrevet
Ja det er slik begrepet blir brukt, men jeg er ikke enig i at det er definisjonen på begrepet. Ta feks staff som blir nevnt flere ganger, det er ca 100 år siden det ble forbudt å bruke hunden i kamp, og da kan den ikke kalles kamphund lenger.

Ellers er jeg enig i mye av det andre du skriver, men jeg mener at det ikke gjør disse rasene til kamphund allikevel.

Ja, mange bruker betegnelsen fordi enkelte raser ble brukt til det tidligere. Jeg liker ikke begrepet selv, og reagerte på at flere her sier at "kamphunder er hunder som er trent til kamp".

Enig med deg i det du sier her.

Skrevet
Ja, mange bruker betegnelsen fordi enkelte raser ble brukt til det tidligere. Jeg liker ikke begrepet selv, og reagerte på at flere her sier at "kamphunder er hunder som er trent til kamp".

Enig med deg i det du sier her.

Da er vi vel enige da ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...