Gå til innhold
Hundesonen.no

Kamphund


SaraSL
 Share

Recommended Posts

Så et innlegg om en løs hund ble bitt av en såkalt "kamphund". Den ene hunden hadde vist klart å springe ut av døren eller noe sånt, også gikk hunden til en hund i bånd som personen sa var en kamphund. Etter min mening er det ikke noen raser som ER kamphunder. ALLE hunder kan være kamphunder, det er jo opp til hva man trener den til. Blir litt irritert når folk mener at alle Amstaffer er kamphunder. ville selv ha en amstaff men de er jo ulovlige (og jeg tror ikke jeg er efaren nok)

Hva er deres mening om kamphund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får høre innimellom: "Åå, er ikke det en sånn kamphund du har?" Da pleier jeg å svare at "Nei, jeg har aldri trent han til kamp.."

Kamphunder er vel hunder som trent opp til å sloss? Trodde hvertfall jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg og får høre om hvor farlig den kamphunden min er.. Hvilken hund da spør jeg.. Det er pga media at vi idag har så mye negativ omtale på hundene våre. Avisene skriver om det som selger og desverre så kjøper uopplyste folk historiene. Det er defor så utrolig viktig at vi med denne rasen/disse rasene går frem med gode eksempler. Og jeg vet at det innenfor staff er noen dårlige representanter :( Sent from my GT-I9100 using Tapatalk 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, jeg vet hvilken tråd du snakker om for det første ;) Kvinneguiden er en fin plass :P

Men ellers kjenner jeg flere pomerianere som oppfører seg som kamphunder enn staffer i den grad så ja, kamphunder er de som er trent opp til kamp uansett hvor mye/lite de angriper evt random bikkjer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel. Det er jo en betegnelse som er beskrivende for enkelte hunderasens historie/opprinnelse. Samtidig kaller man jo f.eks. en vizsla for en fuglehund selv om mange ikke har vært på jakt. Hvor går grensen for om man kan kalle noe en harehund, kamphund, trekkhund, etc.?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P

En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp.

Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P

En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp.

Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn.

En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det.

Er sånn sett enig med deg i at begrepet fuglehund er mer positivt betont blandt folk, selv om det også innbefatter en gruppe hunder av ulike raser. Bare at disse er trent, og har instinkter, i forhold til fuglejakt. Det er ikke en aggresjon der. Det er det folk tenker på når de hører ordet kamphund.

Jeg har også møtt mange fordommer med mine hunder. Noen var berettiget også, for det ER en mye lavere terskel for aggresjon og forsvar i mine enn i en setter. Og dermed er det større sannsynlighet for at en av denne type hunder forårsaker skade på andre enn at en fuglehund gjør det. En sammenligner ikke en dobermann og en setter, og tror de er helt like heller? Hos den ene har du vakt, hos den andre har du jakt. Ulike instinkter og egenskaper, som påvirker hverdagen med rasene.

Det ER ulike egenskaper hos de ulike rasene. Det er ikke til å komme fra.

I det som sies i hovedinnlegget, så løp en løs hund bort til en hund i bånd. Ikke alle hunder er omgjengelig overfor andre, uansett rase. Hunden som bet kunne like godt vært en Engelsksetter eller en puddel med dårlig erfaring med andre hunder. Så at kamphundbegrepet er brukt her, er helt bak mål.

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor mange ganger har ikke dette vært diskutert :P En kamphund er som Kaja sier en hund som har blitt trent til kamp. Begrepet kamphund er negativt ift begrepet fuglehund, og fører med seg mange fordommer som eierene av de omtalte hundene ofte blir såret av å få slengt i trynet dag ut og inn. En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det. Er sånn sett enig med deg i at begrepet fuglehund er mer positivt betont blandt folk, selv om det også innbefatter en gruppe hunder av ulike raser. Bare at disse er trent, og har instinkter, i forhold til fuglejakt. Det er ikke en aggresjon der. Det er det folk tenker på når de hører ordet kamphund. Jeg har også møtt mange fordommer med mine hunder. Noen var berettiget også, for det ER en mye lavere terskel for aggresjon og forsvar i mine enn i en setter. Og dermed er det større sannsynlighet for at en av denne type hunder forårsaker skade på andre enn at en fuglehund gjør det. En sammenligner ikke en dobermann og en setter, og tror de er helt like heller? Hos den ene har du vakt, hos den andre har du jakt. Ulike instinkter og egenskaper, som påvirker hverdagen med rasene. Det ER ulike egenskaper hos de ulike rasene. Det er ikke til å komme fra. I det som sies i hovedinnlegget, så løp en løs hund bort til en hund i bånd. Ikke alle hunder er omgjengelig overfor andre, uansett rase. Hunden som bet kunne like godt vært en Engelsksetter eller en puddel med dårlig erfaring med andre hunder. Så at kamphundbegrepet er brukt her, er helt bak mål.
Veldig bra skrevet og jeg er helt enig med deg. En annen ting i den konkrete saken i førsteinnlegget er at det er en naturlig reaksjon fra en hund som er bundet, å forsvare seg fordi den vet den sitter fast og dermed stiller dårligere i en konflikt eller konfrontasjon. Sent from my iPhone using Tapatalk
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En kamphund er den betegnelsen mange bruker på hunderaser som i tidligere tider (eller i nåtiden) er blitt brukt i kamp. Ikke at den enkelte hunden nødvendigvis er trent til det akkurat nå. Alle vet at pitbuller har vært brukt i hundekamper (derfor kamphundbegrepet) Det er endel raser det begrepet innbefatter, også min rase (Cane Corso). Jeg liker ikke begrepet selv, har blitt provosert av det flere ganger. Foretrekker betegnelsen mastiff framfor kamphund, ettersom det innbefatter den gruppen av raser min hund er med i. Akkurat som en pitbulleier/staffeeier foretrekker betegnelsen terrier. Det er jo korrekte betegnelser av rasene, men ikke alle vet det.

Ja det er slik begrepet blir brukt, men jeg er ikke enig i at det er definisjonen på begrepet. Ta feks staff som blir nevnt flere ganger, det er ca 100 år siden det ble forbudt å bruke hunden i kamp, og da kan den ikke kalles kamphund lenger.

Ellers er jeg enig i mye av det andre du skriver, men jeg mener at det ikke gjør disse rasene til kamphund allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er slik begrepet blir brukt, men jeg er ikke enig i at det er definisjonen på begrepet. Ta feks staff som blir nevnt flere ganger, det er ca 100 år siden det ble forbudt å bruke hunden i kamp, og da kan den ikke kalles kamphund lenger.

Ellers er jeg enig i mye av det andre du skriver, men jeg mener at det ikke gjør disse rasene til kamphund allikevel.

Ja, mange bruker betegnelsen fordi enkelte raser ble brukt til det tidligere. Jeg liker ikke begrepet selv, og reagerte på at flere her sier at "kamphunder er hunder som er trent til kamp".

Enig med deg i det du sier her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...