Gå til innhold
Hundesonen.no

Familien.


PrimaDonna
 Share

Recommended Posts

Joda, hehe, takk bare bra. Vi er hjemmesnekra. :) Hun biter ikke, hvis hun ikke blir provosert.

Ho hadde blitt:

1) Gjensatt i en bakhage. De nye som flyttet inn fant henne. Men ville ikke ha hund. Og slengte ut mat en stund.

2) Levert til en perrera og som nyyydeelig bedårende søt, tatt med hjem til familier tre ganger, og like raskt levert tilbake igjen.

3) Så kom vi, kunne ikke skjønne hvorfor den nusselige engelen fortsatt stod i perrera, hvor de fleste er bevis på at alle kan bli

elsket, uansett utseende.

Engelen sovnet i minstejentas arm, og vi bestemte oss.

"Ja, hun er tilbakelevert tre ganger, så går det ikke hos dere blir hun avlivet" :) Sa perrera-eieren. Hyggelig gjort.

Var det ikke for minstejentas ekstremt høye motivasjon... :wub: men vi fikk det til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Campos, store områder med fjell og sand, kaktus, for turer og trening og skue utover Atlanterhavet. En dag i uken jaktes kaniner med galgos, andre hunder forbudt eller i bånd. Men det er nok av plass, og jaktdagen er ulik for ulike områder, alltid et sted å dra på impulsen.

Campos Paradis:

post-11846-0-63314400-1360886803_thumb.j

post-11846-0-12286900-1360887056_thumb.j

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Erfaring.

Ingen erfaring fra profesjonelt hundehold/sport/bruks eller kurs- likevel har vi drevet med ulikt, hentet fra det som kom inn med morsmelken - og fantasi. Vi bruker ca 1,5 t daglig med hunden i fokus, i helger mer, pt bruker vi mye mer fordi vi har valp. Det var hunder i oppveksten, mye boarder collies, brukt til gjeting, elghund, og fuglehund til jakt. Ikke noe kosedyr, de var til bruks og hadde sin jobb. Når vi unger måtte komme til gamletante fordi tispen hadde fått valper, var det ikke for at vi skulle kose oss nei, men for at valpene skulle "bli vant til folk". Men koselig var det jo, men ingen kjære mor, det var på hundens premisser. Hva visste folk før i tiden-vi fikk ikke lov å løfte valpene opp! Det viktigste var at vi koste med moren (ble sagt).

Så det er feil å si "ingen erfaring" fra brukshund. De hunder jeg erfarte ble brukt til gjeting og jakt.

Min sterkeste side er å merke fort "dette har jeg ikke vært borti før" - bli usikker.

Vi er tre jentene som bruker mest tid på hund. Ungene er tolv og fjorten. Den yngste har best dreis på sakene, har alltid brukt mye tid på hund. Vi har passet mange valper og voksne.

Lek, trening, triks, hjemmelagde "aglilty" baner. Og det har blitt mer og mer tid til hundene, og "har ikke tid" hvis det er andre ting, så nå skal hun få bryne seg på valpen vi har fått. Vi bestemte for seks år siden, å kjøpe en tispe fra brukslinjer. Med den schäferen vi har fra før så, må jeg være verdens verste valpekjøper. - Han er bare en kremhund av de sjeldne. Syns jeg, men det teller ikke, andre sier det. Lager egen skrytetråd om han :ahappy:

Håper dette er litt oppklarende ang erfaring med hunder. Og setter virkelig pris på dette norske forumet!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

Hei,

Dere har en som ligner? Hadde vært kjekt å se bilde!

Ch.Darwin er renraset Siameser. De har ikke samme fjeset her, som de jeg har sett i Norge. Andre utseendeforskjeller også. Men 100% symmetri i farger.

Personligheten til siameser har de absolutt. Og samme type pels. Veldig populære, men vanskelig å få tak i. Selges for 500€, vi fikk vår for 300€. Charming skjeløyd. :)

Siameserene selges ikke med stamtavle, ingen driver utstilling, de er bare populære katter fordi de er så menneske-kjære. Personligheten deres. Om det stemmer vet ikke jeg, men det sies typen har god helse.

De tar bilde av parringen. Kattene har chip og pass. Bilde av hele kullet ved 8-10 ukers alder, og kullet moren og faren kommer fra.

(Det er til og med vanskelig å få tak i schäfere med stamtavle her).

Se ikke bort fra at dere har en katt med mye siameser-blod i! Hvis samme typen er populær i området dere bodde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Googlet "fotos siamese" (spansk) og "imágenes" (bilder). Om du får opp samme når du googler via google.es vet ikke jeg. Men der er det mange siamesere prikk lik Darwin. Til og med en skjeløyd-kunne gjerne vært han, men det er det ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Hei,

Dere har en som ligner? Hadde vært kjekt å se bilde!

Ch.Darwin er renraset Siameser. De har ikke samme fjeset her, som de jeg har sett i Norge. Andre utseendeforskjeller også. Men 100% symmetri i farger.

Personligheten til siameser har de absolutt. Og samme type pels. Veldig populære, men vanskelig å få tak i. Selges for 500€, vi fikk vår for 300€. Charming skjeløyd. :)

Siameserene selges ikke med stamtavle, ingen driver utstilling, de er bare populære katter fordi de er så menneske-kjære. Personligheten deres. Om det stemmer vet ikke jeg, men det sies typen har god helse.

De tar bilde av parringen. Kattene har chip og pass. Bilde av hele kullet ved 8-10 ukers alder, og kullet moren og faren kommer fra.

(Det er til og med vanskelig å få tak i schäfere med stamtavle her).

Se ikke bort fra at dere har en katt med mye siameser-blod i! Hvis samme typen er populær i området dere bodde.

hei og beklager, jeg så ikke at du hadde svart meg før nå :) åh så det er en siameser altså! pusen vår er nok en mix, vi har fått høre at mange av kattene i området hvor vi bodde var en spesiell type gatekatt, som ligner litt på siamesere, ihvertfall den typen du nevner. vi vet ikke hvor gammel hun er ettersom hun bare kom inn i hagen våres dagen vi flyttet inn, men huseier trodde at de som bodde der før oss hadde kjøpt henne som kattunge og latt henne bli igjen da de reiste hjem til norge. og dette er snart 10 år, så hun begynner å dra på årene :D

veldig fin liten tuppelure som prater enormt mye! vi får aaaldri være i fred på do eller på soverommene oppe, hun har lært seg å åpne dører nemlig. :)

P1019707.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hei og beklager, jeg så ikke at du hadde svart meg før nå :) åh så det er en siameser altså! pusen vår er nok en mix, vi har fått høre at mange av kattene i området hvor vi bodde var en spesiell type gatekatt, som ligner litt på siamesere, ihvertfall den typen du nevner. vi vet ikke hvor gammel hun er ettersom hun bare kom inn i hagen våres dagen vi flyttet inn, men huseier trodde at de som bodde der før oss hadde kjøpt henne som kattunge og latt henne bli igjen da de reiste hjem til norge. og dette er snart 10 år, så hun begynner å dra på årene :D

veldig fin liten tuppelure som prater enormt mye! vi får aaaldri være i fred på do eller på soverommene oppe, hun har lært seg å åpne dører nemlig. :)

P1019707.jpg

Så nydelig pusekatt… :heart:

Og historien høres sannsynlig, den er kjøpt som kattunge. Men nå må ikke kanarierne skryte på seg, at det er deres katt :lol: for de finns på fastlandet også da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...