Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har en BC valp på litt over 4 måneder. En herlig krabat på alle måter. Han er som BC'er skal være, meget energisk og aktiv, noe vi stort sett synes er helt uproblematisk. Han får rikelig med lek når vi er hjemme, turer på ca. 1 time på hvedagene og turer på 2 til 2.5 timer de fleste lørdager og søndager. Mental trening og lydighetstrening får han også daglig, men i varierende doser. Vi går ellers på valpekurs en kveld i uken. Han er smart, lærer fort, er meget trygg på seg selv, svært selvstendig og er egentlig ganske så "tøff i trynet". Tidvis er vi som kjenner ham temmelig overbeviste om at vi har kjøpt oss en Rotweiler forkledd som BC :P

MEN; han er noen ganger grusomt slitsom når vi er på jobb. Han får plenty tisseturer og ganske mye lek med oss og våre kollegaer, samt med diverse intetanende personer som kommer inn døren :lol: Litt mental trening får han også på jobb, men kun små doser. Men vi skal jo tross alt få gjort litt jobb på jobben også, så vi kan ikke underholde han hele dagen. Han har en god seng på kontoret samt diverse leker og et tyggebein. Når han kjeder seg oppstår det noen dager utrolig mye uønsket adferd som å bite på ledninger, møbler, søppel og alt annet han måtte få tak i. Enkelte dager blir det mildt sagt utrolig frustrerende, lol.

Så til dere som har hatt med valper på jobb;

- Hvordan har dere løst denne typen problematikk?

Trenger noen lure innspill :)

Skrevet

Jeg synes kanskje at det høres ut som at dere gjør litt for mye med han på jobb. Jeg ville kanskje ha kuttet ut denne lekingen og hilsingen, og heller trent litt på at han skal ta det rolig når dere er på jobb.

Nå skal det sies at ingen av rasene jeg har er kjent for være superaktive, så det kan hende jeg er litt utpå jordet her :lol:

  • Like 1
Guest Ulla-Britt
Skrevet

Jeg lekte aldri med hunden da hun var med på jobb. Kolleger ble bedt om å overse henne, hvis ikke hadde hun giret seg opp hver gang noen stakk hodet inn døra mi. Å være med på jobb var rett og slett ganske så kjedelig, og det eneste fornuftige å gjøre var å legge seg og slappe av. Hun fikk korte tisseturer og en halvtimes rusletur i lunsjen. Ellers latet jeg som om hun ikke var der. Hun fikk også en ganske lang tur før arbeidsdagen startet. Det tok ikke så lang tid før hun så på kontoret som et rolig sted det ikke var noe vits i å være tulling i.

Skrevet

Jeg tenker at det er lurt å kanskje trene mer på ro-trening. Lære seg at han ikke skal bli underholdet hele tiden, og at man av og til bare tar det helt kuli. Ellers vil jeg tro du får en hund som HELE tiden forventer at det skal skje noe. Og det gjelder både borte og hjemme. For meg er det viktig å ha en hund som kan slappe av hjemme, med god av-knapp, og vi har trent mye på ro, og bliiiiii. Folk har jo forskjellige ønsker med hunden sin, og jeg skal ikke si at min måte er den riktige, men jeg tror det er noe i det Ulla-Britt sier, lære hunden at det mest fornuftige den kan gjøre er å legge seg og slappe av.

Skrevet

Tusen takk for fine tilbakemeldinger!

Vi har fulgt rådene noen dager nå og ser allerede en litt forbedring, jippi! :-)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...