Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har nettopp mistet hunden min så brått og vondt pga nyresvikt. Deler linken til bloggen min her, kanskje noen her inne har opplevd noe lignende...

Kommer aldri til å forstå at en hund så tilsyneltanede frisk var så syk. Kanskje burde man alltid tatt utvidet blodprøve og urinprøve når hunden har passert 6-7 år, i tillegg til vanlig helsekontroll.

http://husbakken-golden.blogspot.no/

Skrevet

Huff :( Kjenner en hund i min rase med lever og nyreproblemer, men han går på medisin som forårsaker det. De jobber med å få det under kontroll

Skrevet

Nå kopierer jeg litt fra her og der:

De fleste nyresygdomme, som man kender hos hunde, har udviklet sig over lang tid, og det er desværre sådan, at man ikke opdager symptomer på en nyresygdom, før ca. 80% - af nyrefunktionen er ophørt med at fungere. Hos dyr med en kronisk nyresygdom vil ejeren bemærke en tiltagende drikkelyst, hvilket medfører en øget mængde urin, som igen betyder at hunden gerne vil luftes hyppigere end normalt. Efterhånden som tilstanden langsomt forværres, vil det knibe for hunden at ligge tør om natten, og hvis man ikke får den luftet, kan der ske "uheld" inden døre.

Altså at når dere oppdaget at hunden var syk så hadde den antagelig vært syk lenge allerede.

Hvorfor får hunde nyresvigt?
Der er mange årsager til akut nyresvigt, her er blot nævnt nogle få:

  • Nedsat blodtilførsel til nyren, f.eks. på grund af hjertesvigt, blodprop
    eller store blødninger, der fører til chok
  • Forgiftninger, f.eks. hvis hunden drikker kølervæske
  • Forgiftninger med tungmetaller, f.eks. cadmium, arsen og kviksølv
  • Forgiftninger med svampe og svampegifte

Der er ligeledes mange årsager til kronisk nyresvigt, her er blot nævnt nogle få:

  • Nyrebækkenbetændelse (en blærebetændelse som er vandret op til nyrebækkenet)
  • Kronisk betændelse i nyren af ukendt årsag
  • Cystenyre, hvor dele af nyren er omdannet til cyster, som ikke indeholder funktionelt nyrevæv
  • Familiær nefropati (arvelig nyrelidelse)
  • Immunkompleksindlejringer i nyren

Dere fikk han ikke obdusert?

Skrevet

KristinR: Takk for" kopier". Nei, jeg fikk henne ikke obdusert. Var såpass i sjokk at jeg ikke fikk med meg verdier , selv om dyrlegen viste meg dem. Men de var utrolig høye. Leveren var forresten fin.Hjertet også. Og det ble ikke sett noe unormalt på ultralyd av nyrene.

Hun drakk ikke så spesielt mye, hadde ikke problemer med å holde seg tørr. Noen dager før hun ble avlivet var hun på halvannen mils skitur.Helt pigg. Hang ikke etter. Fikk pølse som hun alltid gjør når vi griller. Som sikkert ikke var bra for nyrene. Veterinæren er flink, jeg har ingen grunn til ikke å stole på han. Jeg må bare forsone meg med at jeg gjorde det rette. Og så får man jo dårlig samvittighet for at jeg kunne gjort noe annerledes.

Jo, hun hadde sikkert vært syk lenge. Eneste tegn var at hun ikke var særlig interessert i sin Royal canin mat,- og mistet vekt. Nå vet jeg at dårlig matlyst er en følge av kvalme. Men hun gikk jo ikke og kastet opp eller siklet. Hun skjulte sin sykdom godt.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...