Gå til innhold
Hundesonen.no

Nyresvikt


kristine m
 Share

Recommended Posts

Jeg har nettopp mistet hunden min så brått og vondt pga nyresvikt. Deler linken til bloggen min her, kanskje noen her inne har opplevd noe lignende...

Kommer aldri til å forstå at en hund så tilsyneltanede frisk var så syk. Kanskje burde man alltid tatt utvidet blodprøve og urinprøve når hunden har passert 6-7 år, i tillegg til vanlig helsekontroll.

http://husbakken-golden.blogspot.no/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå kopierer jeg litt fra her og der:

De fleste nyresygdomme, som man kender hos hunde, har udviklet sig over lang tid, og det er desværre sådan, at man ikke opdager symptomer på en nyresygdom, før ca. 80% - af nyrefunktionen er ophørt med at fungere. Hos dyr med en kronisk nyresygdom vil ejeren bemærke en tiltagende drikkelyst, hvilket medfører en øget mængde urin, som igen betyder at hunden gerne vil luftes hyppigere end normalt. Efterhånden som tilstanden langsomt forværres, vil det knibe for hunden at ligge tør om natten, og hvis man ikke får den luftet, kan der ske "uheld" inden døre.

Altså at når dere oppdaget at hunden var syk så hadde den antagelig vært syk lenge allerede.

Hvorfor får hunde nyresvigt?
Der er mange årsager til akut nyresvigt, her er blot nævnt nogle få:

  • Nedsat blodtilførsel til nyren, f.eks. på grund af hjertesvigt, blodprop
    eller store blødninger, der fører til chok
  • Forgiftninger, f.eks. hvis hunden drikker kølervæske
  • Forgiftninger med tungmetaller, f.eks. cadmium, arsen og kviksølv
  • Forgiftninger med svampe og svampegifte

Der er ligeledes mange årsager til kronisk nyresvigt, her er blot nævnt nogle få:

  • Nyrebækkenbetændelse (en blærebetændelse som er vandret op til nyrebækkenet)
  • Kronisk betændelse i nyren af ukendt årsag
  • Cystenyre, hvor dele af nyren er omdannet til cyster, som ikke indeholder funktionelt nyrevæv
  • Familiær nefropati (arvelig nyrelidelse)
  • Immunkompleksindlejringer i nyren

Dere fikk han ikke obdusert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

KristinR: Takk for" kopier". Nei, jeg fikk henne ikke obdusert. Var såpass i sjokk at jeg ikke fikk med meg verdier , selv om dyrlegen viste meg dem. Men de var utrolig høye. Leveren var forresten fin.Hjertet også. Og det ble ikke sett noe unormalt på ultralyd av nyrene.

Hun drakk ikke så spesielt mye, hadde ikke problemer med å holde seg tørr. Noen dager før hun ble avlivet var hun på halvannen mils skitur.Helt pigg. Hang ikke etter. Fikk pølse som hun alltid gjør når vi griller. Som sikkert ikke var bra for nyrene. Veterinæren er flink, jeg har ingen grunn til ikke å stole på han. Jeg må bare forsone meg med at jeg gjorde det rette. Og så får man jo dårlig samvittighet for at jeg kunne gjort noe annerledes.

Jo, hun hadde sikkert vært syk lenge. Eneste tegn var at hun ikke var særlig interessert i sin Royal canin mat,- og mistet vekt. Nå vet jeg at dårlig matlyst er en følge av kvalme. Men hun gikk jo ikke og kastet opp eller siklet. Hun skjulte sin sykdom godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
×
×
  • Opprett ny...