Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om korthåret collie!


lucy
 Share

Recommended Posts

Jeg startet nylig en tråd om finsk lapphund, og kopierer vilt og uhemmet det over til å lage en tråd om korthårscollien. Føler at "alle" anbefaler kortisen i hytt og gevaer til alle for tiden, og iflg det som blir skrevet virker den jo helt perfekt, men jeg er sikker på at det da finnes potensielle ulemper også ved kortisen eller... Så fortell meg!

Pluss og minus med rasen, hva bør jeg se etter/spørre om ift oppdretter og foreldredyr/linjer, hva må jeg vaere obs på på helsefronten, hva er potensielle utfordringer med å ha kortis, hvordan er hverdagen med en kortis.. Tar gjerne imot tips til oppdrettere jeg kan se på (send meg evt PM), hjemmesider/blogger osv. :)

Det kan vaere aktuelt å hente seg hund utenlands, så kan godt gi meg linker til hjemmesider til utenlandske oppdrettere også.

Hva jeg ønsker i en hund:

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg)

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør

- Må tåle vaer og vind

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre

Hva jeg kan tilby:

- En gjennomsnittlig uke med ca 1 -1,5 t hovedtur for dagen, lengre turer (ca 2-5 t) 1-3 dager i uken

- Kløvbaering

- Varierte turer i skog og på fjell, gå mye løs, gå en del tur med andre hunder, men ogå litt "bytrasking", vaere med på utekafe/i parken på sommeren osv :)

- Litt lettere spor-/søksøvelser på tur, litt triksetrening, diverse kursgåing når det passer (skal selvfølgelig minst på valpekurs), men antageligvis ikke veldig mye planlagt mentaltrening

- En og annen lett joggetur (hvis hunden er interessert i det da, fjotten synes ikke joggeturer er noe stas, for da får han jo ikke snuse :thumbsdown: )

- En og annen dag i armkroken på sofaen

- En rolig og trivelig storebror

Det jeg selv anser som et minus, er str. Hannkortisene er en del større enn det jeg vil ha, men om jeg synes kortisen virker perfekt på alle andre måter, må jeg gå noen runder med meg selv på str.

Egentlig burde jeg jo lånt meg en hund på 30-35 kg en langhelg/uke eller noe sånt, for å se hvordan det var å vaere alene om ansvaret for to store hunder i en periode.

(Gi beskjed om det er noen som trenger hundepass da :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tråd etter min smak :P

Negative ting som jeg har fått vite :

Noen individer kan være veldig reserverte, noen er nærmere skye. De kan også ha rare fobier, som f.eks gulvredsel.

Det største problemet på rasen er vel at de kan være veldig bjeffete, og de bjeffer høyt!!

Man må lete nøye før man kjøper en valp, lurt om foreldrene har utført en eller annen form for mentaltest. Vanlige sykdommer, er HD/AD, øyesykdommer, og allergier forekommer også. MDR1 skal man være obs på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med lyd er nok veldig individuelt til linjer, og veldig på eieren. Får de muligheten og lov så kan det eskalere i det vide og det brede... Min tispe har ikke mye lyd i seg, som feks langhårene har men når hun førrst bruker lyden høres den godt :P Det eneste vi slet med når det kom til lyd var når hun stod opp 5.30-6.30 på morgen og forkynte til hele verden at NÅ MÅ HUN UT!! Hun ble veldig raskt stueren, og fortalte fra veldig tidlig alder når hun måtte ut... Hun har heldigvis fått en normal døgnrytme med alderen og bjeffer ikke lenger høyt hver gang hun må ut, holder med å gå bort til døren :P

Miljømessig finnes det kortiser som er miljøberørte, som i alle andre raser. Min kommer ikke fra noe brukslinjer av noe slag, men jeg kunne ikke fått en bedre hund. Hun er ikke berørt av noe, hun fungerer i alle sammenheng, er nysgjerrig og elsker å jobbe med meg. Jobber for leke og godbit, gir av seg selv og aldri vært redd for noe eller noen. Er blid og fornøyd uansett hva som skjer, og elsker å få være med på ting. For meg og det jeg ønsker å bruke hunden til så hadde en kortis etter "brukslinjer" blitt for mye. Jeg har familiehunder, med noe attåt ;) Vi går på utstilling, trener lydighet, agility og noe spor og en kortis vil trives med alt det og ha mye og gi deg.

Vi har flere gode oppdrettere og linjer her i Norge, og en her på sonen også og oppdrettere med mange mange års erfaring så det finnes gode muligheter til å besøke og se hunder uten å måtte reise ut av landet... Det jeg anbefaler er å reise og hilse på hunder, tenke seg ut hva man liker og ønsker i hunden sin og møte foreldredyr- slektninger. En mh er fin å bruke som hjelp på veien, men det sier ikke alltid så mye om linjene med mindre hele kullet feks er testet. Jeg vet også det finnes mange flere flotte individer som ikke er mh testet, og det er ikke noe norm her i Norge å teste hundene/kullene sine men det betyr nok ikke at det er dårligere individer. I mine øyne er det nok mye mye lettere å få seg en god korthår, enn en god langhår :)

Det er normalt å øyelyse og røntge, men gentesting er ikke noe som blir gjort rutinemessig her i Norge for mdr1. Kortis er en rase med lite sykdommer og det er få som sliter hd/ad og er generelt en veldig frisk rase. Allergi har dukket opp, men det er ikke noe "vanlig" problem på rasen.

Om jeg skal si noe negativt med rasen så må det være røytingen :lol: Og det er også det eneste i mine øyne :)

Sånn for å gå igjennom punktene dine;

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad. Jepp, de fleste vil stortrives med det. En kortis er hva du gjør den til :)

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg) Vi har aldri trent på det sånn veeeldig, men har en god innkalling for det. Radiusen er ikke så stor, det er jo gjeterhunder man har med å gjøre. Vi trener ofte løs i hagen feks og har mange som kjører hest her, går tur med hunder forbi huset, og selv om hun er 20-30 meter lenger bort når jeg ser det kommer noe er aldri innkalling noe problem.

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon - DET er jeg sjeldent borti. Eksisterer selvsagt (som på alle raser) men ikke vært personlig borti det.

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..) De to jeg har og har hatt her hjemme er ikke reserverte på noe måter. Heller det motsatte, tispen min har et problem med å nesten brekke nesen på folk.... Det er ikke noe problem å trene at de skal ha litt mer kontroll på seg selv, jeg er bare lat :aww: Det går nok på linjer, så igjen- Møt hunder og finn ut hva du liker :)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder - Ikke noe pelstell i det hele tatt. Men de kan røyte noe grusomt synes jeg når de først gjør det :lol: , der foretrekker jeg langhårsrøytingen :lol:

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)- Vår varsler ikke på noe som helst faktisk. Ikke har hun hengt seg på langhåren vår som varsler eller.

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør- Det vil jeg si de har :)

- Må tåle vaer og vind. - Jepp. Jeg vet mange kler godt på kortisene sine, men jeg har ikke trengt det med mindre det er ekstrem vær ute. Hun er med på alt det de lange er med på, uten klær.

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre- Ikke noe problem med mindre du plutselig ender opp med en STOR hannhund. Min tispe vil nok ikke bli mer enn rundt 22-23 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har to, og de er veldig fine hunder altså. Jeg er superfan av kortisen! Begge er svenske importer, fra Gemdales og Törnskogens. De er veldig forskjellige, og har veldig sterke personligheter, men mye er felles også. De er veldig førerorienterte, kan gå løse absolutt over alt. De ligger løse i hagen som ikke er inngjerdet uten å stikke snutene utenfor. De er trivelige og greie med alt av folk, og har vært rolige og avslappede siden de var små. De trekker på ski, er med på joggeturer og trives med ukesturer på fjellet, men samtidig tåler de helt fint rolige dager. Den ene er har en dårlig avreagering synes jeg, men ikke sånn at hun ikke fungerer i hverdagen i det hele tatt. Jeg kjenner ikke til andre enn disse to, og heller ikke noen norske oppdrettere, men mitt inntrykk av rasen er at de er sjarmerende poteter som er fine hunder å leve med.


EDIT: De to jeg kjenner har lite lyd, er ikke reserverte (de er ikke retrieverglade overfor andre enn de kjenner, men de er ikke usikre og redde heller), trenger ikke å kles på og røyter mye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! Det med røyting tenkte jeg ikke på, urk :hmm: Men det er ikke akkurat øverst på listen av hva som er viktig... Potensiell usikkerhet er jeg som sagt obs på pga fjotten, så det er noe som er viktig for meg å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var inne på en veldig fin Facebookgruppe her om dagen hvor medlemmene var kortiseiere eller oppdrettere, nå greier jeg ikke finne den igjen! Noen som kan si meg hva den heter?:)

Nydelig hunder, synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...