Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortell meg om korthåret collie!


lucy
 Share

Recommended Posts

Jeg startet nylig en tråd om finsk lapphund, og kopierer vilt og uhemmet det over til å lage en tråd om korthårscollien. Føler at "alle" anbefaler kortisen i hytt og gevaer til alle for tiden, og iflg det som blir skrevet virker den jo helt perfekt, men jeg er sikker på at det da finnes potensielle ulemper også ved kortisen eller... Så fortell meg!

Pluss og minus med rasen, hva bør jeg se etter/spørre om ift oppdretter og foreldredyr/linjer, hva må jeg vaere obs på på helsefronten, hva er potensielle utfordringer med å ha kortis, hvordan er hverdagen med en kortis.. Tar gjerne imot tips til oppdrettere jeg kan se på (send meg evt PM), hjemmesider/blogger osv. :)

Det kan vaere aktuelt å hente seg hund utenlands, så kan godt gi meg linker til hjemmesider til utenlandske oppdrettere også.

Hva jeg ønsker i en hund:

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg)

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør

- Må tåle vaer og vind

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre

Hva jeg kan tilby:

- En gjennomsnittlig uke med ca 1 -1,5 t hovedtur for dagen, lengre turer (ca 2-5 t) 1-3 dager i uken

- Kløvbaering

- Varierte turer i skog og på fjell, gå mye løs, gå en del tur med andre hunder, men ogå litt "bytrasking", vaere med på utekafe/i parken på sommeren osv :)

- Litt lettere spor-/søksøvelser på tur, litt triksetrening, diverse kursgåing når det passer (skal selvfølgelig minst på valpekurs), men antageligvis ikke veldig mye planlagt mentaltrening

- En og annen lett joggetur (hvis hunden er interessert i det da, fjotten synes ikke joggeturer er noe stas, for da får han jo ikke snuse :thumbsdown: )

- En og annen dag i armkroken på sofaen

- En rolig og trivelig storebror

Det jeg selv anser som et minus, er str. Hannkortisene er en del større enn det jeg vil ha, men om jeg synes kortisen virker perfekt på alle andre måter, må jeg gå noen runder med meg selv på str.

Egentlig burde jeg jo lånt meg en hund på 30-35 kg en langhelg/uke eller noe sånt, for å se hvordan det var å vaere alene om ansvaret for to store hunder i en periode.

(Gi beskjed om det er noen som trenger hundepass da :ahappy: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En tråd etter min smak :P

Negative ting som jeg har fått vite :

Noen individer kan være veldig reserverte, noen er nærmere skye. De kan også ha rare fobier, som f.eks gulvredsel.

Det største problemet på rasen er vel at de kan være veldig bjeffete, og de bjeffer høyt!!

Man må lete nøye før man kjøper en valp, lurt om foreldrene har utført en eller annen form for mentaltest. Vanlige sykdommer, er HD/AD, øyesykdommer, og allergier forekommer også. MDR1 skal man være obs på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette med lyd er nok veldig individuelt til linjer, og veldig på eieren. Får de muligheten og lov så kan det eskalere i det vide og det brede... Min tispe har ikke mye lyd i seg, som feks langhårene har men når hun førrst bruker lyden høres den godt :P Det eneste vi slet med når det kom til lyd var når hun stod opp 5.30-6.30 på morgen og forkynte til hele verden at NÅ MÅ HUN UT!! Hun ble veldig raskt stueren, og fortalte fra veldig tidlig alder når hun måtte ut... Hun har heldigvis fått en normal døgnrytme med alderen og bjeffer ikke lenger høyt hver gang hun må ut, holder med å gå bort til døren :P

Miljømessig finnes det kortiser som er miljøberørte, som i alle andre raser. Min kommer ikke fra noe brukslinjer av noe slag, men jeg kunne ikke fått en bedre hund. Hun er ikke berørt av noe, hun fungerer i alle sammenheng, er nysgjerrig og elsker å jobbe med meg. Jobber for leke og godbit, gir av seg selv og aldri vært redd for noe eller noen. Er blid og fornøyd uansett hva som skjer, og elsker å få være med på ting. For meg og det jeg ønsker å bruke hunden til så hadde en kortis etter "brukslinjer" blitt for mye. Jeg har familiehunder, med noe attåt ;) Vi går på utstilling, trener lydighet, agility og noe spor og en kortis vil trives med alt det og ha mye og gi deg.

Vi har flere gode oppdrettere og linjer her i Norge, og en her på sonen også og oppdrettere med mange mange års erfaring så det finnes gode muligheter til å besøke og se hunder uten å måtte reise ut av landet... Det jeg anbefaler er å reise og hilse på hunder, tenke seg ut hva man liker og ønsker i hunden sin og møte foreldredyr- slektninger. En mh er fin å bruke som hjelp på veien, men det sier ikke alltid så mye om linjene med mindre hele kullet feks er testet. Jeg vet også det finnes mange flere flotte individer som ikke er mh testet, og det er ikke noe norm her i Norge å teste hundene/kullene sine men det betyr nok ikke at det er dårligere individer. I mine øyne er det nok mye mye lettere å få seg en god korthår, enn en god langhår :)

Det er normalt å øyelyse og røntge, men gentesting er ikke noe som blir gjort rutinemessig her i Norge for mdr1. Kortis er en rase med lite sykdommer og det er få som sliter hd/ad og er generelt en veldig frisk rase. Allergi har dukket opp, men det er ikke noe "vanlig" problem på rasen.

Om jeg skal si noe negativt med rasen så må det være røytingen :lol: Og det er også det eneste i mine øyne :)

Sånn for å gå igjennom punktene dine;

- Fornøyd som "turhund", krever ikke "organisert trening" i stor grad. Jepp, de fleste vil stortrives med det. En kortis er hva du gjør den til :)

- Kan trenes til å gå løs uten alt for store utfordringer, dvs holde seg innenfor synsvidde og ha god innkalling, ikke stikke av på egenhånd for å jakte eller følge spor (er selvfølgelig innstilt på å legge mye trening inn i dette, da det er viktig for meg) Vi har aldri trent på det sånn veeeldig, men har en god innkalling for det. Radiusen er ikke så stor, det er jo gjeterhunder man har med å gjøre. Vi trener ofte løs i hagen feks og har mange som kjører hest her, går tur med hunder forbi huset, og selv om hun er 20-30 meter lenger bort når jeg ser det kommer noe er aldri innkalling noe problem.

- Ikke en rase kjent for samkjønnsaggresjon - DET er jeg sjeldent borti. Eksisterer selvsagt (som på alle raser) men ikke vært personlig borti det.

- Ikke en rase kjent for å kunne vaere usikker på folk (foretrekker egentlig hunder av den mer reserverte sorten, men iom at jeg har en skeptiker i hus allerede, vil jeg heller safe med en gladhund, enn å risikere å få en skeptiker til..) De to jeg har og har hatt her hjemme er ikke reserverte på noe måter. Heller det motsatte, tispen min har et problem med å nesten brekke nesen på folk.... Det er ikke noe problem å trene at de skal ha litt mer kontroll på seg selv, jeg er bare lat :aww: Det går nok på linjer, så igjen- Møt hunder og finn ut hva du liker :)

- Ikke abnorme mengder pelsstell, litt børsting en gang eller to i uken ok, innstilt på å børste mer i røyteperioder - Ikke noe pelstell i det hele tatt. Men de kan røyte noe grusomt synes jeg når de først gjør det :lol: , der foretrekker jeg langhårsrøytingen :lol:

- Varsling ok, men ikke gneldring/en hund med mye lyd i alt den gjør (fjotten varsler om det kommer folk, og det er helt greit, men orker ikke en hund som må gi beskjed hver gang det blåser eller lander en fugl i hagen liksom...)- Vår varsler ikke på noe som helst faktisk. Ikke har hun hengt seg på langhåren vår som varsler eller.

- Generelt god helse/funksjonelt eksteriør- Det vil jeg si de har :)

- Må tåle vaer og vind. - Jepp. Jeg vet mange kler godt på kortisene sine, men jeg har ikke trengt det med mindre det er ekstrem vær ute. Hun er med på alt det de lange er med på, uten klær.

- Ikke større enn fjotten sine 32 kg, helst mindre- Ikke noe problem med mindre du plutselig ender opp med en STOR hannhund. Min tispe vil nok ikke bli mer enn rundt 22-23 kg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har to, og de er veldig fine hunder altså. Jeg er superfan av kortisen! Begge er svenske importer, fra Gemdales og Törnskogens. De er veldig forskjellige, og har veldig sterke personligheter, men mye er felles også. De er veldig førerorienterte, kan gå løse absolutt over alt. De ligger løse i hagen som ikke er inngjerdet uten å stikke snutene utenfor. De er trivelige og greie med alt av folk, og har vært rolige og avslappede siden de var små. De trekker på ski, er med på joggeturer og trives med ukesturer på fjellet, men samtidig tåler de helt fint rolige dager. Den ene er har en dårlig avreagering synes jeg, men ikke sånn at hun ikke fungerer i hverdagen i det hele tatt. Jeg kjenner ikke til andre enn disse to, og heller ikke noen norske oppdrettere, men mitt inntrykk av rasen er at de er sjarmerende poteter som er fine hunder å leve med.


EDIT: De to jeg kjenner har lite lyd, er ikke reserverte (de er ikke retrieverglade overfor andre enn de kjenner, men de er ikke usikre og redde heller), trenger ikke å kles på og røyter mye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar folkens! Det med røyting tenkte jeg ikke på, urk :hmm: Men det er ikke akkurat øverst på listen av hva som er viktig... Potensiell usikkerhet er jeg som sagt obs på pga fjotten, så det er noe som er viktig for meg å unngå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var inne på en veldig fin Facebookgruppe her om dagen hvor medlemmene var kortiseiere eller oppdrettere, nå greier jeg ikke finne den igjen! Noen som kan si meg hva den heter?:)

Nydelig hunder, synes jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling uten godbit i venstre hånd vedvarer. Verbalt signal har han sluttet lytte til fordi jeg har tydeligvis begått for mange tillitsbrudd på det. På håndsignal kommer han oftere inn for å utføre, men setter seg demonstrativt ned i en hvilken som helst annen posisjon enn utgangsstilling når han oppdager at hånden er tom. Når det er godbit i hånden fullfører han fint og sitter superivrig helt klint inntil beinet mitt, som belønning for å shape meg til å ha godisen i hånden: — BRA! Fliiiink mams! Situasjonen virker håpløs, men de to siste dagene har han plutselig gjenfunnet gleden i å komme direkte inn og levere fra seg apportbukken igjen. Den hadde jeg gitt opp og degradert til leketøy - så gir ikke opp håpet om verbal cue utgangsstilling uten godbit i hånden helt ennå. ... Sånn i tilfelle jeg plutselig dør, btw, her er en liste over verbale kommandoer han "kan" og utfører om han vil. Han vet hva ordene betyr når han vet det er godbiter within reach: Ost = stå Pølse = sitt Bacon = dekk Ostepølse m/bacon, altså. Work in progress. Pleier komme flere skritt mot meg når han reiser seg til ost fra avstand. Gjør ofte bacon istedenfor ost. Kan pølse og bacon i de fleste situasjoner, også med ryggen til. Ikke god på pølse og ost under marsj. Må gå sakte og bruke hele kroppen som hjelper for å få borrelåsen til å løsne. Ost, både det å innta posisjonen og å holde den er lengst fra mål og krever mest hjelpere av de tre. Hele lista er work in progress. Han har en viss forståelse av hva ordene betyr, jobben videre er med tid og avstand: Bli (på taust håndsignal full forståelse. Ikke testet ordet uten samtidig håndsignal ennå. Bryter dersom avstanden blir for stor, jeg forsvinner helt ut av syne, eller mobiltelefon løftes for å ta bilde.) Ta med = hent  Takk = levere i hånden  På = frem til target på bakken, frempoter på, tar kontakt uten å snu seg fullstendig inntil videre  Slalom = weave Spin/twirl = medsols/motsols  Bamse (sitte bamse) High five  Gi labb Touch = snute i håndflaten, fingrene nedover skiller fra high five. Ikke jobbet med å holde posisjonen 2 og 3 (heelwork posisjoner) Hinter = gå bak Mellom = sving bakparten og rygg inn mellom beina dersom står, gå mellom beina dersom i bevegelse  Bakk = rygge Leave it = leave it (mat) Haka = hake på henvist target  Kom så = casual "innkalling" Kysselyd med leppene = kontakt  Navn = kontakt Æppæppæpp = stopp det der Rectus (utgangsstilling/marsj på høyre side) Link = Jeg er frekk som fy og prøver ydmyke deg til å gjøre nedverdigende sirkustriks uten å betale. Påbegynt, men tviler på at han forstår ordene: (Jeg har) BIFF! = superinnkalling. Ikke gjort mange nok ganger av manko på jackpot treats og toys når jeg har vært sikker på suksess. Rygg = ligge på siden med magen blottlagt, fordi han ikke klarer ligge stabilt på ryggen, men tipper over. Rull rundt = rulle over og ligge på siden. Vært for lat å fullføre fra dekk til dekk ennå. Vil bare når han er i humør til det. Blir veldig frustrert om jeg prøver lure ham over på ryggen når han er energisk og ikke føler for å kewle og slæcke'n. Teppe = gå til anvist "teppe" og bli der. En mer mobil "Gå til plassen sin". Ikke veldig stabil på den ennå. Godis må presenteres først, legger seg ofte halvveis utenfor, ofte bare nær teppet, utålmodig på frekvensen godbitene hagler i, og reiser seg fort om det går for mange sekunder, men han har en viss forståelse av hva ordet betyr: Godbiter kommer flyvende gjennom luften og lander ca her. Krype fremover er en adferd jeg venter på å få mer av, spontant og frivillig, før jeg setter cue på den. Lokking har jeg som nevnt brent meg på. Manerer i avskjeds-situasjoner er fullstendig fraværende. Plutselig bare snur han rumpa til og går, uten å si adjø - virkelig uhøflig - så "vinke farvel" står også på planen i dag.  
    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...