Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

En bekjent har fått en valp på 5 mnd, og valpen knurrer på babyen deres på 10 mnd når hun sitter i lekegrinda. Hva ville dere gjort med dette? Sent from my GT-P5100 using Tapatalk 2

Skrevet

Bedt den gå vekk.. Den er bare liten enda så jeg ville ikke tatt noen beslutning enda, men vertfall ikke latt den få stå ved grinda og knurre, heller lære seg og gå unna.

Skrevet

Ja selvfølgelig, de ønsker jo å få bort dette, men hvordan få hunden til å slutte å knurre? Det er jo ikke ønskelig med en hund som knurrer, spesielt ikke med barn i hus. Sent from my GT-P5100 using Tapatalk 2

Skrevet
Ja selvfølgelig, de ønsker jo å få bort dette, men hvordan få hunden til å slutte å knurre? Det er jo ikke ønskelig med en hund som knurrer, spesielt ikke med barn i hus. Sent from my GT-P5100 using Tapatalk 2

Det er sånn jeg ville gjort det, gå og legg deg etc.. Det er jo ikke knurringa som er skummel så og få vekk den er bare dumt, men mest sannsynlig så vil den jo slutte når det går opp for den at den ikke får stå der og vokte/passe på/gjete/what ever it's doing..

Skrevet
Hva når hunden ikke kan noen kommandoer enda da? Sent from my GT-P5100 using Tapatalk 2

Om man stiler seg mellom hunden og grinda og peker/knipser og sier gå vekk så tar den nok hintet, evt bare hank i den og geleid den ut på gangen for en timeout feks.. Ellers så tar det vell rundt en time og lære inn ligg rimelig bra da så det er iallefall fort gjort..

Skrevet

Min valp lærte seg sitt. og ligg på null time... og "inn i buret"

Når han der i mot har ekstra lopper i blodet og det klør i tenna.. så skjønner han ikke Nei med streng stemme.. Da kan han begynne å knurre på meg og legge seg i posisjon.. og det er fordi han blir redd for meg og da bruker forsvarsinstinktet sitt, hvis jeg ikke tar helt feil?
Jeg måtte le skikkelig her i dag.. da han gikk inn på badet og undersøkte dusjen.. og han var illsint på barberskummsflaska som sto på gulvet.. (den sto der ikke dagen før :P) Og han var direkte redd for den da jeg tok flaska og prøvde ta den bort mot han.. hahaha

Men uansett da.. Når han er i sånn bite på ting-modus, så er det sånn at jo mer du flytter han vekk fra deg, des mere gøy syns han det er å slå seg løs. Så i så tilfelle så er ignorering det beste og enkleste..

Det er jo ikke sikkert valpen skjønner hva en baby er, og hvordan den skal forholde seg til babyen..
Men kanskje at hvis valpen får kos og oppmerksomhet når den er litt døsig og rolig at den kan få være i nærheten av bayen i andre situasjoner enn i grinda? :) Det tar vel uansett litt tid der der med slik tilvenning.. en hund kan jo ikke fyre løs på en baby av glede slik små valper kan med eldre barn og voksne.. Er det en liten hunderase er det jo en ting.. men hvis hunden blir stor, så er det vel også viktig å lære den å ikke hoppe opp også..

Ellers høres det jo bra ut slik de andre sier her. ;)

Guest Belgerpia
Skrevet

Men alvorlig talt - de har overtatt en valp som ikke kan noe og så henger de seg opp i at den knurrer mot barnet når det er i lekegrinden.

Hva gjør den når barnet er UTE av lekegrinde?

Har det slått folk her at valpen kanskje blir usikker og redd når barnet er i lekegrinden? Har det slått dere at det kanskje er en form for usikkerhet? Litt avhengig av type lekegrind - men om det er en sånn med tett myggnetting rundt, alternativ da med svart netting så tror jeg det er viktig å huske på at en liten valp uten erfaring ikke har noen forutsetning for å vite at det som beveger seg bak den nettingen er ett lite barn og dermed skapes usikkerhet/redsel.

Om valpen ellers er grei med ungen og ikke har problemer med å forholde seg til barnet så ville jeg lempet valpen opp i lekegrinden til barnet jeg - lært valpen at det er ett kult sted...... gjerne kanskje også lære ungen å kaste hundeleker ut til valpen fra lekegrinden sånn at den oppleves som positivt.

Jobb med å lage bånd mellom valp og barn heller enn å skape konflikt ved å innføre en masse negative greier fordi valpen uttrykker seg.

Skrevet

Takk for svar alle. Tror ikke de har hatt de på gulvet sammen for de har vært redde for at han kan finne på å bite pga knurringen, men de hadde tatt hunden på fanget nede på gulvet ved siden av grinda med babyen i og det ser ut til.å løsne. Det var nok bare usikkerhet ja. Han har ikke knyttet siden de gjorde dette. Sent from my HTC Incredible S using Tapatalk 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...