Gå til innhold
Hundesonen.no

spor i snø?


marcoograya

Recommended Posts

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

?? :?

Og jeg som har forbannet snøen litt fordi jeg har lyst til å teste ut den nye sporselen?Har alltid hørt at det er fy-fy jeg?Men hva med gjenstander?Bør jeg grave de litt ned da så han ikke tar de på synet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Enig med TonjeM :D

En annen sporform som jeg nettop har startet med er blodspor. Pelsen min synes det er innmari moro :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet' date=' men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.[/quote']

Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.

Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Jeg observerte Mors Lille Loke i dag når han sporet et rådyr et lite stykke og jeg mener å se en markant forskjell fra når han sporer rådyr på barmark.På barmark er han støvsugende og når det er nysnø (halveis opptil skotuppen min)ser jeg tydlig at han tar det mer på synet og bare sjekker det ut med nesa nå og da.(Nå har han aldri funnet pittesmå gjenstander som fører til mye morro i et rådyrspor,men jeg innbilder meg uansett at det vil ha litt samme effekt med menneske spor.)

Når jeg kom hjem fra tur ga jeg han det daglige godbitsøket i stua -kjøttpåleggsbiter i samme farge som parketten -og observerte handlingsmønstret hans.Det første han gjør når han får signalet er å spise de han tar på synet,når de er fortært leter han litt til på synet før han til slutt setter nesa nedpå...

Dette får meg til å tro at han ville valgt å ta sporet og på synet hvis han hadde den muligheten og dermed "slurve" mer enn det som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Hunden min går med nesen planta ned i snøen og følger ferten i sporet. Den løfter sjelden eller aldri hodet for å ta det store overblikket over hvor sporet er lagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...nå er Loke veldig urutinert enda. :-k Men altså:det var et rådyrspor og der har han jo stått for all læringen på egenhånd..

Kunne vært spennende å se hvordan han tar et gjenstandspor men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør.Han er nesten helt fersk på spor og jeg er litt redd denne snøsporinga vil tukle det til... #-o

kanskje det er mest i mitt hodet det tukler seg til men... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfarenhet är att hundarna inte tar till synen, även om du har rätt i den allmäna prioriteringsordningen (syn, hörsel, lukt). Det är ju bara att prova! När det blir barmark har han ingen nytta av synen ändå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Ja PO - blodspor er moro! (Og så "deilig" mye ekkelt søl.. grøss).

Når det gjelder sporing i snø - mitt inntrykk er at synet ikke brukes - det er primært "kanal nese" som Thomas skrev. Basenjien har svært godt syn og er en bitteliten hund som lett "forsvinner" i dyp løs snø slik at når hun sporer feks rådyr i dyp snø, så kan man jo lure på om hun følger sporet fordi noen har tråkket det ned, eller om hun sporer egentlig. Jeg vil si at hun bruker nesa og at det har ikke med fremkommelighet eller fordi hun "ser" sporet - ser samme nesebruken uavhengig om det er mye snø. lite snø eller om den er flekkvis (eller om det er barmark men medmindre det er blodspor eller menneskespor så har jeg jo ikke noe fasit).

Nå vil jeg også si at det er stor forskjell i søksmønstret avhengig av beskaffenhet av "sporet". Godbitsøk på stuegulvet er mer et "feltsøk", eller det ser mer ut som sporoppsøk - hvis hunden har mistet sporet og går tilbake for å ta et nytt oppsøk, så likner søket veldig mye på det man det man ser ved godbit-søk i stua! Har det gått flere dyr i følge, så virrer også min basenji litt frem og tilbake inntil hun "bestemmer" seg for et spor - ser ut som at hun velger ut ett dyr å følge.. fåglarna vet hvilke kriterier hun bruker til å velge men..

Og så har man jo også måten de ulike hunderasene sporer på.. man har jo alt fra støvsugerhunder til sånne som danser lett på tå bortover og tilsynelatende aldri har nesa i bakken (jeg har hatt flatter..) men følger spor gjør de like fullt!

Uansett er vintersporing kjempenyttig nettopp for å se hvordan hunden gjør - vi har jo "fasit" der i snøen (og man kan også se av snøsporet om sporet er gammelt eller nytt etc.. veldig praktisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke la meg overbevise..det virker fullstendig ulogisk at bikkja skulle velge å bruke nesa når sporet går der rett forann øya på han ?

Jeg får vel prøve selv og se :D

Tror det ikke før jeg får se det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å la Tjorven søke litt rundt etter godbiter i snøen. Ganske løs snø. Men hun ga temmelig fort opp og satte seg ned å så opp mot meg... Noe jeg kan gjøre for å motivere henne til å søke videre og dypere ned i snøen?

Kanskje senke kravene først? Gjøre slik at hun lettere finner de, f.eks ved å legge ut flere godbiter - slika t det er større sjanse for at hun finner dem før hun "gir opp".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da må jeg jo nesten ta en matboks med godbiter og helle utover... :? Jeg hadde en neve med skinkebiter jeg kastet på et lite område (ca. 30 cm i omkrets) da jeg prøvde med henne...

Prøv å ikke ha så høy snø, kanskje bare så mye løssnø at skinkebitene ikke ligger oppå snøen. Ero gir kjempefort opp når snøen blir for høy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Per Olav
Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet  -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Jeg er overbevist!(og en smule imponert :) )

Prøvde å spore med lille svartingen min tirsdags kveld ,men når jeg endelig hadde fått pakket med meg hund,godbiter,sporsele og line +passende gjenstander oppover de lange glatte svingene til skogen så viste det seg at det var altfor dyp snø.Helt opp til lårene mine når jeg gikk ut i terrenget :D

Vel,det ble en fin kveldstur da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...