Gå til innhold
Hundesonen.no

spor i snø?


marcoograya

Recommended Posts

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

?? :?

Og jeg som har forbannet snøen litt fordi jeg har lyst til å teste ut den nye sporselen?Har alltid hørt at det er fy-fy jeg?Men hva med gjenstander?Bør jeg grave de litt ned da så han ikke tar de på synet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Enig med TonjeM :D

En annen sporform som jeg nettop har startet med er blodspor. Pelsen min synes det er innmari moro :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet' date=' men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.[/quote']

Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.

Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Jeg observerte Mors Lille Loke i dag når han sporet et rådyr et lite stykke og jeg mener å se en markant forskjell fra når han sporer rådyr på barmark.På barmark er han støvsugende og når det er nysnø (halveis opptil skotuppen min)ser jeg tydlig at han tar det mer på synet og bare sjekker det ut med nesa nå og da.(Nå har han aldri funnet pittesmå gjenstander som fører til mye morro i et rådyrspor,men jeg innbilder meg uansett at det vil ha litt samme effekt med menneske spor.)

Når jeg kom hjem fra tur ga jeg han det daglige godbitsøket i stua -kjøttpåleggsbiter i samme farge som parketten -og observerte handlingsmønstret hans.Det første han gjør når han får signalet er å spise de han tar på synet,når de er fortært leter han litt til på synet før han til slutt setter nesa nedpå...

Dette får meg til å tro at han ville valgt å ta sporet og på synet hvis han hadde den muligheten og dermed "slurve" mer enn det som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Hunden min går med nesen planta ned i snøen og følger ferten i sporet. Den løfter sjelden eller aldri hodet for å ta det store overblikket over hvor sporet er lagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...nå er Loke veldig urutinert enda. :-k Men altså:det var et rådyrspor og der har han jo stått for all læringen på egenhånd..

Kunne vært spennende å se hvordan han tar et gjenstandspor men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør.Han er nesten helt fersk på spor og jeg er litt redd denne snøsporinga vil tukle det til... #-o

kanskje det er mest i mitt hodet det tukler seg til men... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfarenhet är att hundarna inte tar till synen, även om du har rätt i den allmäna prioriteringsordningen (syn, hörsel, lukt). Det är ju bara att prova! När det blir barmark har han ingen nytta av synen ändå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Ja PO - blodspor er moro! (Og så "deilig" mye ekkelt søl.. grøss).

Når det gjelder sporing i snø - mitt inntrykk er at synet ikke brukes - det er primært "kanal nese" som Thomas skrev. Basenjien har svært godt syn og er en bitteliten hund som lett "forsvinner" i dyp løs snø slik at når hun sporer feks rådyr i dyp snø, så kan man jo lure på om hun følger sporet fordi noen har tråkket det ned, eller om hun sporer egentlig. Jeg vil si at hun bruker nesa og at det har ikke med fremkommelighet eller fordi hun "ser" sporet - ser samme nesebruken uavhengig om det er mye snø. lite snø eller om den er flekkvis (eller om det er barmark men medmindre det er blodspor eller menneskespor så har jeg jo ikke noe fasit).

Nå vil jeg også si at det er stor forskjell i søksmønstret avhengig av beskaffenhet av "sporet". Godbitsøk på stuegulvet er mer et "feltsøk", eller det ser mer ut som sporoppsøk - hvis hunden har mistet sporet og går tilbake for å ta et nytt oppsøk, så likner søket veldig mye på det man det man ser ved godbit-søk i stua! Har det gått flere dyr i følge, så virrer også min basenji litt frem og tilbake inntil hun "bestemmer" seg for et spor - ser ut som at hun velger ut ett dyr å følge.. fåglarna vet hvilke kriterier hun bruker til å velge men..

Og så har man jo også måten de ulike hunderasene sporer på.. man har jo alt fra støvsugerhunder til sånne som danser lett på tå bortover og tilsynelatende aldri har nesa i bakken (jeg har hatt flatter..) men følger spor gjør de like fullt!

Uansett er vintersporing kjempenyttig nettopp for å se hvordan hunden gjør - vi har jo "fasit" der i snøen (og man kan også se av snøsporet om sporet er gammelt eller nytt etc.. veldig praktisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke la meg overbevise..det virker fullstendig ulogisk at bikkja skulle velge å bruke nesa når sporet går der rett forann øya på han ?

Jeg får vel prøve selv og se :D

Tror det ikke før jeg får se det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å la Tjorven søke litt rundt etter godbiter i snøen. Ganske løs snø. Men hun ga temmelig fort opp og satte seg ned å så opp mot meg... Noe jeg kan gjøre for å motivere henne til å søke videre og dypere ned i snøen?

Kanskje senke kravene først? Gjøre slik at hun lettere finner de, f.eks ved å legge ut flere godbiter - slika t det er større sjanse for at hun finner dem før hun "gir opp".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da må jeg jo nesten ta en matboks med godbiter og helle utover... :? Jeg hadde en neve med skinkebiter jeg kastet på et lite område (ca. 30 cm i omkrets) da jeg prøvde med henne...

Prøv å ikke ha så høy snø, kanskje bare så mye løssnø at skinkebitene ikke ligger oppå snøen. Ero gir kjempefort opp når snøen blir for høy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Per Olav
Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet  -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Jeg er overbevist!(og en smule imponert :) )

Prøvde å spore med lille svartingen min tirsdags kveld ,men når jeg endelig hadde fått pakket med meg hund,godbiter,sporsele og line +passende gjenstander oppover de lange glatte svingene til skogen så viste det seg at det var altfor dyp snø.Helt opp til lårene mine når jeg gikk ut i terrenget :D

Vel,det ble en fin kveldstur da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...