Gå til innhold
Hundesonen.no

spor i snø?


marcoograya

Recommended Posts

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet, men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.

?? :?

Og jeg som har forbannet snøen litt fordi jeg har lyst til å teste ut den nye sporselen?Har alltid hørt at det er fy-fy jeg?Men hva med gjenstander?Bør jeg grave de litt ned da så han ikke tar de på synet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Bare spor i vei - kjempemoro å spore i snø og veldig nyttig for deg for du kan se sporet - og dermed kunne se hvordan hunden din reagerer på diverse utfordringer - det har man glede av senere - man lærer å lese hunden enda bedre.

Vedr graving ned av ting i snøen, så vet jeg ikke helt. Min basenji påviser gjenstand nede i snø men hun graver den ikke opp, men så liker ikke hun å grave i snø da (hun er tross alt basenji).

Jeg bruker basenjien min primært på dyrespor og det har vært svært nyttig å se hvilke dyr hun sporer, for hun sporer ikke rev, grevling, dyr fra mårfamilien - kun byttedyr er hun interessert i, slikt som hare, ekorn, mus, rådyr og elg (!J a må nok karakterisere henne som en litt optimistisk jeger - 9 kg basenji vs 400 kg elg..). Unntaket er ulvespor (hun har sporet ulv 3 ganger) som hun er svært interessert i men hun nekter å gå forover i ulvespor, de sporer hun bare bakover mens spor etter byttedyr følger hun helst forover (vil kanskje gjerne ha tak i dem!) Så snø er også et kjempefint hjelpemiddel for å se om hunden "foretrekker" å gå forover eller bakover i et spor (er kanskje ikke så aktuelt med menneskespor som man setter hunden på, men man vet jo aldri hva man kan få bruk for).

Enig med TonjeM :D

En annen sporform som jeg nettop har startet med er blodspor. Pelsen min synes det er innmari moro :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem å gå spor i snø. Det er bare å gjøre akkurat som du pleier. Noen tror at hunden går på synet' date=' men det har jeg aldri opplevd. Hunden har stilt inn sine sanser på "kanal nese". Det kan derimot være en fordel at vi ser hvor sporet går.[/quote']

Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.

Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Jeg observerte Mors Lille Loke i dag når han sporet et rådyr et lite stykke og jeg mener å se en markant forskjell fra når han sporer rådyr på barmark.På barmark er han støvsugende og når det er nysnø (halveis opptil skotuppen min)ser jeg tydlig at han tar det mer på synet og bare sjekker det ut med nesa nå og da.(Nå har han aldri funnet pittesmå gjenstander som fører til mye morro i et rådyrspor,men jeg innbilder meg uansett at det vil ha litt samme effekt med menneske spor.)

Når jeg kom hjem fra tur ga jeg han det daglige godbitsøket i stua -kjøttpåleggsbiter i samme farge som parketten -og observerte handlingsmønstret hans.Det første han gjør når han får signalet er å spise de han tar på synet,når de er fortært leter han litt til på synet før han til slutt setter nesa nedpå...

Dette får meg til å tro at han ville valgt å ta sporet og på synet hvis han hadde den muligheten og dermed "slurve" mer enn det som er ønskelig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Hunden min går med nesen planta ned i snøen og følger ferten i sporet. Den løfter sjelden eller aldri hodet for å ta det store overblikket over hvor sporet er lagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm...nå er Loke veldig urutinert enda. :-k Men altså:det var et rådyrspor og der har han jo stått for all læringen på egenhånd..

Kunne vært spennende å se hvordan han tar et gjenstandspor men jeg vet ærlig talt ikke om jeg tør.Han er nesten helt fersk på spor og jeg er litt redd denne snøsporinga vil tukle det til... #-o

kanskje det er mest i mitt hodet det tukler seg til men... :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfarenhet är att hundarna inte tar till synen, även om du har rätt i den allmäna prioriteringsordningen (syn, hörsel, lukt). Det är ju bara att prova! När det blir barmark har han ingen nytta av synen ändå...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å Ja PO - blodspor er moro! (Og så "deilig" mye ekkelt søl.. grøss).

Når det gjelder sporing i snø - mitt inntrykk er at synet ikke brukes - det er primært "kanal nese" som Thomas skrev. Basenjien har svært godt syn og er en bitteliten hund som lett "forsvinner" i dyp løs snø slik at når hun sporer feks rådyr i dyp snø, så kan man jo lure på om hun følger sporet fordi noen har tråkket det ned, eller om hun sporer egentlig. Jeg vil si at hun bruker nesa og at det har ikke med fremkommelighet eller fordi hun "ser" sporet - ser samme nesebruken uavhengig om det er mye snø. lite snø eller om den er flekkvis (eller om det er barmark men medmindre det er blodspor eller menneskespor så har jeg jo ikke noe fasit).

Nå vil jeg også si at det er stor forskjell i søksmønstret avhengig av beskaffenhet av "sporet". Godbitsøk på stuegulvet er mer et "feltsøk", eller det ser mer ut som sporoppsøk - hvis hunden har mistet sporet og går tilbake for å ta et nytt oppsøk, så likner søket veldig mye på det man det man ser ved godbit-søk i stua! Har det gått flere dyr i følge, så virrer også min basenji litt frem og tilbake inntil hun "bestemmer" seg for et spor - ser ut som at hun velger ut ett dyr å følge.. fåglarna vet hvilke kriterier hun bruker til å velge men..

Og så har man jo også måten de ulike hunderasene sporer på.. man har jo alt fra støvsugerhunder til sånne som danser lett på tå bortover og tilsynelatende aldri har nesa i bakken (jeg har hatt flatter..) men følger spor gjør de like fullt!

Uansett er vintersporing kjempenyttig nettopp for å se hvordan hunden gjør - vi har jo "fasit" der i snøen (og man kan også se av snøsporet om sporet er gammelt eller nytt etc.. veldig praktisk!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klarer ikke la meg overbevise..det virker fullstendig ulogisk at bikkja skulle velge å bruke nesa når sporet går der rett forann øya på han ?

Jeg får vel prøve selv og se :D

Tror det ikke før jeg får se det :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøvde å la Tjorven søke litt rundt etter godbiter i snøen. Ganske løs snø. Men hun ga temmelig fort opp og satte seg ned å så opp mot meg... Noe jeg kan gjøre for å motivere henne til å søke videre og dypere ned i snøen?

Kanskje senke kravene først? Gjøre slik at hun lettere finner de, f.eks ved å legge ut flere godbiter - slika t det er større sjanse for at hun finner dem før hun "gir opp".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

da må jeg jo nesten ta en matboks med godbiter og helle utover... :? Jeg hadde en neve med skinkebiter jeg kastet på et lite område (ca. 30 cm i omkrets) da jeg prøvde med henne...

Prøv å ikke ha så høy snø, kanskje bare så mye løssnø at skinkebitene ikke ligger oppå snøen. Ero gir kjempefort opp når snøen blir for høy

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Per Olav
Sorry Thomas..jeg har tenkt nøye igjennom det og jeg klarer ikke bli helt enig med deg.Vil ikke hunden alltid ta det på synet hvis den har muligheten?Hundene vil jo bruke den mest energibesparende måten å oppnå et gode på?Først syn ,så overvær og spor?

Jeg prater ikke om i små snøfonner når man sporer på barmark eller nesten usynlige spor i rimet  -men når det er såpass med snø gjennom hele sporet at det er godt synlige fotavtrykk.

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt dumt å ta opp igjen en så gammel diskusjon?

http://home.online.no/~perolav/vinterspor.htm

Sporet er ca 8 timer gammelt. Som du ser holder jeg lina ganske stram for å hindre pelsen i å avansere for fort og dermed overse eventuelle detaljer i/langs sporet. For å gjøre det litt vanskeligere er det også lagt spor parallellt og på tvers av sporet som skal følges.

Jeg er overbevist!(og en smule imponert :) )

Prøvde å spore med lille svartingen min tirsdags kveld ,men når jeg endelig hadde fått pakket med meg hund,godbiter,sporsele og line +passende gjenstander oppover de lange glatte svingene til skogen så viste det seg at det var altfor dyp snø.Helt opp til lårene mine når jeg gikk ut i terrenget :D

Vel,det ble en fin kveldstur da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...