Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundoppdrett


Aud Stokman

Recommended Posts

Jeg lurer så veldig på hva som får folk til å bevisst lage blandingsvalper? Vi har mer enn 400 raser å velge i på verdensbasis. Alle er riktignok ikke godkjente FCI raser, men regnes dog som renrasede hunder. Er ikke dette nok? I Sverige er det noen som blader Fila og Kaukasisk Ovcharka, gang på gang, så dette er planlagt, og absolutt helt sykt. Fila er forbudt her i Norge, det er en rase som er avlet frem for menneksejakt. Så i feil hender blir denne blandingen livsfarlig, tro meg. Og hva med rottwiler/dobermann, mange blander disse bevisst, hvorfor? Hvis man synes reottweileren er i tyngste laget, så kan man skaffe seg dobermann etter meget kraftige foreldre, og omvendt. Eller rett og slett finne seg en helt annen rase.

En jeg kjenner til har satt seg i hodet å lage noe som er helt lik en ulv, men som er snill som et "lam". Det er blanding av kaukasisk ovcharka, akita, malamute og schäfer. Jeg har selvfølgelig prøvd å snakke fornuft til denne "oppdretteren", men jeg kunne like gjerne snakket til veggen. Kaukasisk Ovcharka er hjertebarnet mitt, og jeg misliker sterkt at den rasen blir brukt evisst til blandingsavl.

Jada, jeg vet at i utgangspunktet så er alle hunderaser blandet med forskjellige raser. Men for å få til en ny rase så trenger man å vite masse, som disse blandingshundavlerne ikke har det minste snav av peiling på som regel.

Hvorfor lage slike blandinger bevisst? Det må da i himmelens navn være nok med de over 400 rasene vi har her i verden, det burde være noe for en hver smak der.

Jeg har full forståelse for at det kan bli et uhell som resulterer i et ikke planlagt kkull, men det blir jo noe helt annet, hvis da ikke dette "uhellet" gjentar seg gang på gang, for da ser jeg ikke lenger på det som noe riktig uhell.

Og disse som lager disse blansingskullene sitter som regel ikke inne med den samme kompetansen som en riktig oppdretter gjør.

Pr. definisjon så er man oppdretter i det man har fått fram et kull, det være seg uhell eller planlagt kull, raserent eller blandingskull.

Men jeg er enig med Belgerpia, å kalle de som lager blandingskull for oppdrettere, blir vel å gå litt langt.

Til slutt vil jeg gjerne få si at jeg har ikke noe imot blandingshunder, for de er like verdifulle for eieren, håper jeg, som en raseren hund. Min aller første hund var faktisk en blanding av border collie og elghund.

Men planlagt blandingshundavl, det er jeg sterkt imot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer så veldig på hva som får folk til å bevisst lage blandingsvalper? Vi har mer enn 400 raser å velge i på verdensbasis. Alle er riktignok ikke godkjente FCI raser, men regnes dog som renrasede hunder. Er ikke dette nok? I Sverige er det noen som blader Fila og Kaukasisk Ovcharka, gang på gang, så dette er planlagt, og absolutt helt sykt. Fila er forbudt her i Norge, det er en rase som er avlet frem for menneksejakt. Så i feil hender blir denne blandingen livsfarlig, tro meg. Og hva med rottwiler/dobermann, mange blander disse bevisst, hvorfor? Hvis man synes reottweileren er i tyngste laget, så kan man skaffe seg dobermann etter meget kraftige foreldre, og omvendt. Eller rett og slett finne seg en helt annen rase.

En jeg kjenner til har satt seg i hodet å lage noe som er helt lik en ulv, men som er snill som et "lam". Det er blanding av kaukasisk ovcharka, akita, malamute og schäfer. Jeg har selvfølgelig prøvd å snakke fornuft til denne "oppdretteren", men jeg kunne like gjerne snakket til veggen. Kaukasisk Ovcharka er hjertebarnet mitt, og jeg misliker sterkt at den rasen blir brukt evisst til blandingsavl.

Ja da, jeg vet at i utgangspunktet så er alle hunderaser blandet med forskjellige raser. Men for å få til en ny rase så trenger man å vite masse, som disse blandingshundavlerne ikke har det minste snav av peiling på som regel.

Hvorfor lage slike blandinger bevisst? Det må da i himmelens navn være nok med de over 400 rasene vi har her i verden, det burde være noe for en hver smak der.

Jeg har full forståelse for at det kan bli et uhell som resulterer i et ikke planlagt kkull, men det blir jo noe helt annet, hvis da ikke dette "uhellet" gjentar seg gang på gang, for da ser jeg ikke lenger på det som noe riktig uhell.

Og disse som lager disse blansingskullene sitter som regel ikke inne med den samme kompetansen som en riktig oppdretter gjør.

Pr. definisjon så er man oppdretter i det man har fått fram et kull, det være seg uhell eller planlagt kull, raserent eller blandingskull.

Men jeg er enig med Belgerpia, å kalle de som lager blandingskull for oppdrettere, blir vel å gå litt langt.

Til slutt vil jeg gjerne få si at jeg har ikke noe imot blandingshunder, for de er like verdifulle for eieren, håper jeg, som en raseren hund. Min aller første hund var faktisk en blanding av border collie og elghund.

Men planlagt blandingshundavl, det er jeg sterkt imot.

enig med deg :wink:

vet du hva? min blandingshund nå er resultat av elghund å border collie =D>

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte avler blandinger mot et formål. Man har jo alaska husky blandt annet. Dette er jo for og få en "suveren" hund som er bedre enn den enkelte rase for seg.

Når du sier planlag,mener du da at man bevisst setter ett kull på ei tispe eller at man avler for og få frem en egenskap?

For jeg har intrykk av at disse som avler ett kull gjør det for og få en valp f.eks etter en hund de mener har noen veldig bra egenskaper. Jeg ser forsåvidt ikke noe galt i dette?

Greit at vi har mange hunderaser så det ikke burde være noe problem og finne en rase som passer seg..

Men det er nok andre ting som spiller inn og.

F.eks har man denne "myten" om at blanndingshunder er generelt friskere enn renrasede hunder. Så har man "myten" om at blandingshunder generelt har et bedre lynne enn renraser.

I tillegg til dette er det jo slik at har du en blandingshund har du en hund få andre har(noe mange synes er litt kult), de er billigere i kjøpesum og man har ikke f.eks utstillingskrav fra oppdretter. Sjelden man i det hele tatt får oppfølging på blandingsvalp noe mange synes er veldig greit. Man slipper kontrakter osv..

Så da må nesten jeg spørre: Hva er galt i og lage blandinger?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Si det..

Jeg ser ikke noe galt med det

Nr 1 : Det som er galt er at folk tror at blandings hunder er friske osv. Dette gjør at de larvære å HD røngte bikkja, noe som resulterer HD hos valpene.

Nr 2 : problemet er ikke å selge valpene, men å få de som kjøper til å beholde valpen!

Nr 3 : Akkurat i denne skrivende stund er det overproduksjon! raser som ikke burde krysses krysses osv .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du med "hva man blander og hvorfor"?

kan du utdype litt?

Kan egentlig ikke det.

Men la oss si at en eldgammel rase holder på å dø ut, og eneste måten å redde den på er å parre den med en annen rase. Eller at man avler inn godt lynne hos raser som e rkjent for dårlig lynne osv .

Det er det jeg mener, avl har enten gode formål, eller dårlige!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkelte avler blandinger mot et formål. Man har jo alaska husky blandt annet. Dette er jo for og få en "suveren" hund som er bedre enn den enkelte rase for seg.

Når du sier planlag,mener du da at man bevisst setter ett kull på ei tispe eller at man avler for og få frem en egenskap?

For jeg har intrykk av at disse som avler ett kull gjør det for og få en valp f.eks etter en hund de mener har noen veldig bra egenskaper. Jeg ser forsåvidt ikke noe galt i dette?

Greit at vi har mange hunderaser så det ikke burde være noe problem og finne en rase som passer seg..  

Men det er nok andre ting som spiller inn og.  

F.eks har man denne "myten" om at blanndingshunder er generelt friskere enn renrasede hunder. Så har man "myten" om at blandingshunder generelt har et bedre lynne enn renraser.  

I tillegg til dette er det jo slik at har du en blandingshund har du en hund få andre har(noe mange synes er litt kult), de er billigere i kjøpesum og man har ikke f.eks utstillingskrav fra oppdretter. Sjelden man i det hele tatt får oppfølging på blandingsvalp noe mange synes er veldig greit. Man slipper kontrakter osv..

Så da må nesten jeg spørre: Hva er galt i og lage blandinger?

Alaska huskyer, helt greit. Blande jakthundraser, når man har et bestemt mål for øyet, helt greit. Det siste er faktisk gjort med en norsk jakthundrase, og valpene ble registrert hos NKK. Det er ikke slik planlagt avl jeg tenker på. Jeg tenker på de som blander to raser uten mål og mening, annet enn å øke volumet i lommeboka og/eller få til en "tøffere" rase.

Som oppdretter blir det feil for meg å sette et kull på sin tispe for å få en valp etter denne. Da kan man like gjerne kjøpe seg en valp, for sååå spesielll er ingen hund at det forsvarer å blande den med en annen rase. Slikt bør heller ikke forekomme blandt raserene hunder, man bør ha et skikkelig mål med sitt oppdrett.

Den unnskyldningen om at man da har en hund som ingen andre har, blir for tynn for meg.

Blandingshunder er ikke friskere enn raserene hunder, for der kommer det jo helt an på hva som ligger i genene av sykdommer, og de har definitivt heller ikke bedre temperament.

At de er billigere enn raserene hund.........trenger jeg å kommentere hva jeg synes om det argumentet? Jeg regner med at de fleste skjønner hva jeg mener om det argumentet , uten at jeg skriver noe.

Slipper utstillingskrav, javel, men det kan du slippe med en raseren hund også. Når ble det greit å ikke få oppfølging, ikke skrive kontrakter?

Det er galt å bevisst lage blandingskull fordi den som gjør dette ikke vet hva resultatet blir, ikke kjenner linjene godt nok, og fordi det er helt unødvendig fordi vi har mer enn 400 raser å velge i.

Blandingskull dessuten er uforutsigbare på alle vis, og vil kunne bli en stor negativ overraskelse for kjøperen, renrasede kull er meget forutsigbare. Hos renrasede hunder vet man som regel hvordan hunden bllir som voksen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må få si at disse argumentene jeg nevnte her ikke er av min oppfattning. Jeg har opp i gjnnom mine år vært borte i en del som har bladingshund. Det er mye av deres oppfattning jeg bruker her..

Jeg mener t enkelte raser ikke bør blandes med andre,men likevel kan jeg ikke si jeg er i mot blandingshundavl. Jeg har hatt en del blandinger selv og er stor fornøyd med disse.

Jeg har også hatt renraser og er like fornøyd med disse.

Så på sett og vis stiller jeg meg passiv til dette.

På den annen side mener jeg man må la folk ha sine meninger og det vil alltid være de som mener at det og blande raser er en fin og foruftig ting og gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men jeg må få si at disse argumentene jeg nevnte her ikke er av min oppfattning. Jeg har opp i gjnnom mine år vært borte i en del som har bladingshund. Det er mye av deres oppfattning jeg bruker her..

Jeg mener t enkelte raser ikke bør blandes med andre,men likevel kan jeg ikke si jeg er i mot blandingshundavl. Jeg har hatt en del blandinger selv og er stor fornøyd med disse.

Jeg har også hatt renraser og er like fornøyd med disse.

Så på sett og vis stiller jeg meg passiv til dette.

På den annen side mener jeg man må la folk ha sine meninger og det vil alltid være de som mener at det og blande raser er en fin og foruftig ting og gjøre.

Det er sikkert greiere hvis det er dine egne meninger du poster. Det blir litt enklere å diskutere da vettu. :lol:

Og ingen har vel prøvd å hindre noen her i å ha sine egne meninger? Kjedelig hvis alle skule mene det samme, da trengte vi ikke noe diskusjonsforum, da. :D

Har du virkelig hatt så mange hunder som du gir uttrykk for, i din unge alder? Hvor har det litt av alle dem da? :?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en lang historie. Men jeg kan si det slik at det er 5 hunder jeg selv har stått for: en landseer hann måtte avlives. En schæfer gutt skulle søsteren min passe,men hun gjorde jobben dårlig og han ble påkjørt(døde av skadene) Han er dypt savnet.. :lol:

Så var det en omplasseringshund jeg hadde i en uke,han ble aggressiv og da det gikk gjennom en forening fikk jeg ikke beholde han(jeg bodde ikke alene heller og personene jeg bode med ble redd han),så vat det to tibetanske spaniel tisper som nok egnet seg bedre for disse "kom da vennen skal du få en egen tallerk på bordet" type eierene.

Du kan godt få forklart resten men det får bli på PM,og prate om noen av disse hundene vekker minner og det er fortsatt vondt og ytre ord om de. Så det vil jeg ikke gjøre på et offentlig forum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en lang historie. Men jeg kan si det slik at det er 5 hunder jeg selv har stått for: en landseer hann måtte avlives. En schæfer gutt skulle søsteren min passe,men hun gjorde jobben dårlig og han ble påkjørt(døde av skadene) Han er dypt savnet.. :lol:

Så var det en omplasseringshund jeg hadde i en uke,han ble aggressiv og da det gikk gjennom en forening fikk jeg ikke beholde han(jeg bodde ikke alene heller og personene jeg bode med ble redd han),så vat det to tibetanske spaniel tisper som nok egnet seg bedre for disse "kom da vennen skal du få en egen tallerk på bordet" type eierene.

Du kan godt få forklart resten men det får bli på PM,og prate om noen av disse hundene vekker minner og det er fortsatt vondt og ytre ord om de. Så det vil jeg ikke gjøre på et offentlig forum.

Greit det. :D

Jeg lurer alltid jeg når helt unge menesker forteller at de har hatt mange hunder, siden jeg vet at en hund vanligvis blir 8-10 år. Dette gjelder også potensielle valpekjøpere som legger ut for meg om alle hundene de har hatt, samt all erfaringen de har, også er de kanskje bare 18-20 år.:-)

men helt unge menensker kan selvsagt også ha hatt flere hunder samtidig. Men det ringer, som sagt, alltid en bjelle når jeg hører slikt. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig enig med deg Aud.

Har selv ei utrolig flott blandingstispe og hadde 4 stk som ville ha valper etter hun om uhellet skjedde, men jeg valgte å sterilisere hun, dette pga hun har middels HD og jeg ville ikke avlet videre på det samme om det er blanding eller renraset hund. :wink:

Jeg liker ikke tanken på alle som blander for å få litt ekstra penger, det syntes jeg er lavmål. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er enig jeg også.. Greit nok at alle raser er blitt dannet gjennom blanding av raser, men det er tross alt forskjell på det og det å blande to raser fordi man liker individene så godt. Mange nok raser å velge mellom, gitt..

Har en venninne som har en blanding av Elghund og Cavalier, og den hunden hun har er fra tredje kullet av samme kombinasjonen.. Det synes jeg blir feil! Bevisst avl av blandingshunder, og oppdretteren tok seg godt betalt også... Sånt synes jeg lite om..

Enda godt NKK har regler om at man må ha minimum blå på utstilling for å kunne bli champion i agility, lydighet osv. ellers hadde man fort havnet bort i at folk blandet eks. sheltie og border collie for å få en topp agilityhund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har en venninne som har en blanding av Elghund og Cavalier' date=' og den hunden hun har er fra tredje kullet av samme kombinasjonen.. Det synes jeg blir feil! Bevisst avl av blandingshunder, og oppdretteren tok seg godt betalt også... Sånt synes jeg lite om...[/quote']

Seriøst? Elghund og Cavalier?

Hvordan ser den ut da? Har du bilde av den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg er faktisk helt enig med førsteinnlegget her! Jeg ser ikke vitsen med å sitte hjemme og parre bare fordi man har lyst på valper.

Avl for å tilføre rasen din noe positivt! Ikke fordi du har lyst.

Men man må jo ha lyst til å ha valper dah! :(:P:P

At man ønsker å tilføre rasen noe positivt er jo et "must".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må jo ha lyst til å ha valper dah! :(:P:P

At man ønsker å tilføre rasen noe positivt er jo et "must".

Enig, hehe..

Blir jo litt teit hvis man avler bare fordi man har en veldig bra tispe, og så går man å irriterer seg over de forferdelige valpene hele valpetida :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men man må jo ha lyst til å ha valper dah! :P:D:P

At man ønsker å tilføre rasen noe positivt er jo et "must".

Slvfølgeilg :P Jeg mente at man skal først og fremst avle for å tilføre rasen noe positivt :P Ikke fordi man har en hund man har lyst til å ha valper på. Men som LiLi sier, man skal ikke gå og irritere seg over valpene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer så veldig på hva som får folk til å bevisst lage blandingsvalper?  

Men planlagt blandingshundavl, det er jeg sterkt imot.

-Hvorfor annonserte og solgte du da selv blandingsvalper Aud Stockman?

-Er du utestengt (ekskludert/suspendert) fra NKK Aud Stockman?

-Du hevder du er oppdretter(eier hunder) hvorfor har du da ingen(?) hunder som er registrert på deg i NKK?

Du kunne kanskje informere litt rundt dette?

Er det ikke litt rart da...at noen som kritiserer blandingsavl, nettopp har solgt blandingsvalper selv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Aud. Joda, kune ikke vært mer enig med deg i førsteinnlegget ditt. Er selv helt imot planlagt blandingsavl og synes at all useriøs avl burde vært forbudt.

Leste forresten presentasjonsinlegget ditt, men var for sent ute til å si hei til deg der, så her er et hei fra meg (john25 fra canis). Tenkte bare å komme med en liten ting til deg som du kan tenke litt på (som slo meg når jeg leste preentasjons-dskusjonen din): "there's pride in your work and there is arrogance..." Husk på at den som tittelerer seg selv som ferdig utlært ikke er utlært, men ferdig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...