Gå til innhold
Hundesonen.no

Planlagt blandingshundoppdrett


Aud Stokman

Recommended Posts

Skrevet

Jeg lurer så veldig på hva som får folk til å bevisst lage blandingsvalper? Vi har mer enn 400 raser å velge i på verdensbasis. Alle er riktignok ikke godkjente FCI raser, men regnes dog som renrasede hunder. Er ikke dette nok? I Sverige er det noen som blader Fila og Kaukasisk Ovcharka, gang på gang, så dette er planlagt, og absolutt helt sykt. Fila er forbudt her i Norge, det er en rase som er avlet frem for menneksejakt. Så i feil hender blir denne blandingen livsfarlig, tro meg. Og hva med rottwiler/dobermann, mange blander disse bevisst, hvorfor? Hvis man synes reottweileren er i tyngste laget, så kan man skaffe seg dobermann etter meget kraftige foreldre, og omvendt. Eller rett og slett finne seg en helt annen rase.

En jeg kjenner til har satt seg i hodet å lage noe som er helt lik en ulv, men som er snill som et "lam". Det er blanding av kaukasisk ovcharka, akita, malamute og schäfer. Jeg har selvfølgelig prøvd å snakke fornuft til denne "oppdretteren", men jeg kunne like gjerne snakket til veggen. Kaukasisk Ovcharka er hjertebarnet mitt, og jeg misliker sterkt at den rasen blir brukt evisst til blandingsavl.

Jada, jeg vet at i utgangspunktet så er alle hunderaser blandet med forskjellige raser. Men for å få til en ny rase så trenger man å vite masse, som disse blandingshundavlerne ikke har det minste snav av peiling på som regel.

Hvorfor lage slike blandinger bevisst? Det må da i himmelens navn være nok med de over 400 rasene vi har her i verden, det burde være noe for en hver smak der.

Jeg har full forståelse for at det kan bli et uhell som resulterer i et ikke planlagt kkull, men det blir jo noe helt annet, hvis da ikke dette "uhellet" gjentar seg gang på gang, for da ser jeg ikke lenger på det som noe riktig uhell.

Og disse som lager disse blansingskullene sitter som regel ikke inne med den samme kompetansen som en riktig oppdretter gjør.

Pr. definisjon så er man oppdretter i det man har fått fram et kull, det være seg uhell eller planlagt kull, raserent eller blandingskull.

Men jeg er enig med Belgerpia, å kalle de som lager blandingskull for oppdrettere, blir vel å gå litt langt.

Til slutt vil jeg gjerne få si at jeg har ikke noe imot blandingshunder, for de er like verdifulle for eieren, håper jeg, som en raseren hund. Min aller første hund var faktisk en blanding av border collie og elghund.

Men planlagt blandingshundavl, det er jeg sterkt imot.

Skrevet
Jeg lurer så veldig på hva som får folk til å bevisst lage blandingsvalper? Vi har mer enn 400 raser å velge i på verdensbasis. Alle er riktignok ikke godkjente FCI raser, men regnes dog som renrasede hunder. Er ikke dette nok? I Sverige er det noen som blader Fila og Kaukasisk Ovcharka, gang på gang, så dette er planlagt, og absolutt helt sykt. Fila er forbudt her i Norge, det er en rase som er avlet frem for menneksejakt. Så i feil hender blir denne blandingen livsfarlig, tro meg. Og hva med rottwiler/dobermann, mange blander disse bevisst, hvorfor? Hvis man synes reottweileren er i tyngste laget, så kan man skaffe seg dobermann etter meget kraftige foreldre, og omvendt. Eller rett og slett finne seg en helt annen rase.

En jeg kjenner til har satt seg i hodet å lage noe som er helt lik en ulv, men som er snill som et "lam". Det er blanding av kaukasisk ovcharka, akita, malamute og schäfer. Jeg har selvfølgelig prøvd å snakke fornuft til denne "oppdretteren", men jeg kunne like gjerne snakket til veggen. Kaukasisk Ovcharka er hjertebarnet mitt, og jeg misliker sterkt at den rasen blir brukt evisst til blandingsavl.

Ja da, jeg vet at i utgangspunktet så er alle hunderaser blandet med forskjellige raser. Men for å få til en ny rase så trenger man å vite masse, som disse blandingshundavlerne ikke har det minste snav av peiling på som regel.

Hvorfor lage slike blandinger bevisst? Det må da i himmelens navn være nok med de over 400 rasene vi har her i verden, det burde være noe for en hver smak der.

Jeg har full forståelse for at det kan bli et uhell som resulterer i et ikke planlagt kkull, men det blir jo noe helt annet, hvis da ikke dette "uhellet" gjentar seg gang på gang, for da ser jeg ikke lenger på det som noe riktig uhell.

Og disse som lager disse blansingskullene sitter som regel ikke inne med den samme kompetansen som en riktig oppdretter gjør.

Pr. definisjon så er man oppdretter i det man har fått fram et kull, det være seg uhell eller planlagt kull, raserent eller blandingskull.

Men jeg er enig med Belgerpia, å kalle de som lager blandingskull for oppdrettere, blir vel å gå litt langt.

Til slutt vil jeg gjerne få si at jeg har ikke noe imot blandingshunder, for de er like verdifulle for eieren, håper jeg, som en raseren hund. Min aller første hund var faktisk en blanding av border collie og elghund.

Men planlagt blandingshundavl, det er jeg sterkt imot.

enig med deg :wink:

vet du hva? min blandingshund nå er resultat av elghund å border collie =D>

Skrevet

Enkelte avler blandinger mot et formål. Man har jo alaska husky blandt annet. Dette er jo for og få en "suveren" hund som er bedre enn den enkelte rase for seg.

Når du sier planlag,mener du da at man bevisst setter ett kull på ei tispe eller at man avler for og få frem en egenskap?

For jeg har intrykk av at disse som avler ett kull gjør det for og få en valp f.eks etter en hund de mener har noen veldig bra egenskaper. Jeg ser forsåvidt ikke noe galt i dette?

Greit at vi har mange hunderaser så det ikke burde være noe problem og finne en rase som passer seg..

Men det er nok andre ting som spiller inn og.

F.eks har man denne "myten" om at blanndingshunder er generelt friskere enn renrasede hunder. Så har man "myten" om at blandingshunder generelt har et bedre lynne enn renraser.

I tillegg til dette er det jo slik at har du en blandingshund har du en hund få andre har(noe mange synes er litt kult), de er billigere i kjøpesum og man har ikke f.eks utstillingskrav fra oppdretter. Sjelden man i det hele tatt får oppfølging på blandingsvalp noe mange synes er veldig greit. Man slipper kontrakter osv..

Så da må nesten jeg spørre: Hva er galt i og lage blandinger?

Skrevet
nja, enig og uenig.

Jeg vil si det kommer ann på hva man blander og hvorfor.

men, er 95% enig 8)  :lol:

Hva mener du med "hva man blander og hvorfor"?

kan du utdype litt?

Skrevet

Si det..

Jeg ser ikke noe galt med det

Nr 1 : Det som er galt er at folk tror at blandings hunder er friske osv. Dette gjør at de larvære å HD røngte bikkja, noe som resulterer HD hos valpene.

Nr 2 : problemet er ikke å selge valpene, men å få de som kjøper til å beholde valpen!

Nr 3 : Akkurat i denne skrivende stund er det overproduksjon! raser som ikke burde krysses krysses osv .

Skrevet

Hva mener du med "hva man blander og hvorfor"?

kan du utdype litt?

Kan egentlig ikke det.

Men la oss si at en eldgammel rase holder på å dø ut, og eneste måten å redde den på er å parre den med en annen rase. Eller at man avler inn godt lynne hos raser som e rkjent for dårlig lynne osv .

Det er det jeg mener, avl har enten gode formål, eller dårlige!

Skrevet
Enkelte avler blandinger mot et formål. Man har jo alaska husky blandt annet. Dette er jo for og få en "suveren" hund som er bedre enn den enkelte rase for seg.

Når du sier planlag,mener du da at man bevisst setter ett kull på ei tispe eller at man avler for og få frem en egenskap?

For jeg har intrykk av at disse som avler ett kull gjør det for og få en valp f.eks etter en hund de mener har noen veldig bra egenskaper. Jeg ser forsåvidt ikke noe galt i dette?

Greit at vi har mange hunderaser så det ikke burde være noe problem og finne en rase som passer seg..  

Men det er nok andre ting som spiller inn og.  

F.eks har man denne "myten" om at blanndingshunder er generelt friskere enn renrasede hunder. Så har man "myten" om at blandingshunder generelt har et bedre lynne enn renraser.  

I tillegg til dette er det jo slik at har du en blandingshund har du en hund få andre har(noe mange synes er litt kult), de er billigere i kjøpesum og man har ikke f.eks utstillingskrav fra oppdretter. Sjelden man i det hele tatt får oppfølging på blandingsvalp noe mange synes er veldig greit. Man slipper kontrakter osv..

Så da må nesten jeg spørre: Hva er galt i og lage blandinger?

Alaska huskyer, helt greit. Blande jakthundraser, når man har et bestemt mål for øyet, helt greit. Det siste er faktisk gjort med en norsk jakthundrase, og valpene ble registrert hos NKK. Det er ikke slik planlagt avl jeg tenker på. Jeg tenker på de som blander to raser uten mål og mening, annet enn å øke volumet i lommeboka og/eller få til en "tøffere" rase.

Som oppdretter blir det feil for meg å sette et kull på sin tispe for å få en valp etter denne. Da kan man like gjerne kjøpe seg en valp, for sååå spesielll er ingen hund at det forsvarer å blande den med en annen rase. Slikt bør heller ikke forekomme blandt raserene hunder, man bør ha et skikkelig mål med sitt oppdrett.

Den unnskyldningen om at man da har en hund som ingen andre har, blir for tynn for meg.

Blandingshunder er ikke friskere enn raserene hunder, for der kommer det jo helt an på hva som ligger i genene av sykdommer, og de har definitivt heller ikke bedre temperament.

At de er billigere enn raserene hund.........trenger jeg å kommentere hva jeg synes om det argumentet? Jeg regner med at de fleste skjønner hva jeg mener om det argumentet , uten at jeg skriver noe.

Slipper utstillingskrav, javel, men det kan du slippe med en raseren hund også. Når ble det greit å ikke få oppfølging, ikke skrive kontrakter?

Det er galt å bevisst lage blandingskull fordi den som gjør dette ikke vet hva resultatet blir, ikke kjenner linjene godt nok, og fordi det er helt unødvendig fordi vi har mer enn 400 raser å velge i.

Blandingskull dessuten er uforutsigbare på alle vis, og vil kunne bli en stor negativ overraskelse for kjøperen, renrasede kull er meget forutsigbare. Hos renrasede hunder vet man som regel hvordan hunden bllir som voksen.

Skrevet

Men jeg må få si at disse argumentene jeg nevnte her ikke er av min oppfattning. Jeg har opp i gjnnom mine år vært borte i en del som har bladingshund. Det er mye av deres oppfattning jeg bruker her..

Jeg mener t enkelte raser ikke bør blandes med andre,men likevel kan jeg ikke si jeg er i mot blandingshundavl. Jeg har hatt en del blandinger selv og er stor fornøyd med disse.

Jeg har også hatt renraser og er like fornøyd med disse.

Så på sett og vis stiller jeg meg passiv til dette.

På den annen side mener jeg man må la folk ha sine meninger og det vil alltid være de som mener at det og blande raser er en fin og foruftig ting og gjøre.

Skrevet
Men jeg må få si at disse argumentene jeg nevnte her ikke er av min oppfattning. Jeg har opp i gjnnom mine år vært borte i en del som har bladingshund. Det er mye av deres oppfattning jeg bruker her..

Jeg mener t enkelte raser ikke bør blandes med andre,men likevel kan jeg ikke si jeg er i mot blandingshundavl. Jeg har hatt en del blandinger selv og er stor fornøyd med disse.

Jeg har også hatt renraser og er like fornøyd med disse.

Så på sett og vis stiller jeg meg passiv til dette.

På den annen side mener jeg man må la folk ha sine meninger og det vil alltid være de som mener at det og blande raser er en fin og foruftig ting og gjøre.

Det er sikkert greiere hvis det er dine egne meninger du poster. Det blir litt enklere å diskutere da vettu. :lol:

Og ingen har vel prøvd å hindre noen her i å ha sine egne meninger? Kjedelig hvis alle skule mene det samme, da trengte vi ikke noe diskusjonsforum, da. :D

Har du virkelig hatt så mange hunder som du gir uttrykk for, i din unge alder? Hvor har det litt av alle dem da? :?

Skrevet

Er en lang historie. Men jeg kan si det slik at det er 5 hunder jeg selv har stått for: en landseer hann måtte avlives. En schæfer gutt skulle søsteren min passe,men hun gjorde jobben dårlig og han ble påkjørt(døde av skadene) Han er dypt savnet.. :lol:

Så var det en omplasseringshund jeg hadde i en uke,han ble aggressiv og da det gikk gjennom en forening fikk jeg ikke beholde han(jeg bodde ikke alene heller og personene jeg bode med ble redd han),så vat det to tibetanske spaniel tisper som nok egnet seg bedre for disse "kom da vennen skal du få en egen tallerk på bordet" type eierene.

Du kan godt få forklart resten men det får bli på PM,og prate om noen av disse hundene vekker minner og det er fortsatt vondt og ytre ord om de. Så det vil jeg ikke gjøre på et offentlig forum.

Skrevet
Er en lang historie. Men jeg kan si det slik at det er 5 hunder jeg selv har stått for: en landseer hann måtte avlives. En schæfer gutt skulle søsteren min passe,men hun gjorde jobben dårlig og han ble påkjørt(døde av skadene) Han er dypt savnet.. :lol:

Så var det en omplasseringshund jeg hadde i en uke,han ble aggressiv og da det gikk gjennom en forening fikk jeg ikke beholde han(jeg bodde ikke alene heller og personene jeg bode med ble redd han),så vat det to tibetanske spaniel tisper som nok egnet seg bedre for disse "kom da vennen skal du få en egen tallerk på bordet" type eierene.

Du kan godt få forklart resten men det får bli på PM,og prate om noen av disse hundene vekker minner og det er fortsatt vondt og ytre ord om de. Så det vil jeg ikke gjøre på et offentlig forum.

Greit det. :D

Jeg lurer alltid jeg når helt unge menesker forteller at de har hatt mange hunder, siden jeg vet at en hund vanligvis blir 8-10 år. Dette gjelder også potensielle valpekjøpere som legger ut for meg om alle hundene de har hatt, samt all erfaringen de har, også er de kanskje bare 18-20 år.:-)

men helt unge menensker kan selvsagt også ha hatt flere hunder samtidig. Men det ringer, som sagt, alltid en bjelle når jeg hører slikt. ;)

Skrevet

Er veldig enig med deg Aud.

Har selv ei utrolig flott blandingstispe og hadde 4 stk som ville ha valper etter hun om uhellet skjedde, men jeg valgte å sterilisere hun, dette pga hun har middels HD og jeg ville ikke avlet videre på det samme om det er blanding eller renraset hund. :wink:

Jeg liker ikke tanken på alle som blander for å få litt ekstra penger, det syntes jeg er lavmål. :lol:

Skrevet

Er enig jeg også.. Greit nok at alle raser er blitt dannet gjennom blanding av raser, men det er tross alt forskjell på det og det å blande to raser fordi man liker individene så godt. Mange nok raser å velge mellom, gitt..

Har en venninne som har en blanding av Elghund og Cavalier, og den hunden hun har er fra tredje kullet av samme kombinasjonen.. Det synes jeg blir feil! Bevisst avl av blandingshunder, og oppdretteren tok seg godt betalt også... Sånt synes jeg lite om..

Enda godt NKK har regler om at man må ha minimum blå på utstilling for å kunne bli champion i agility, lydighet osv. ellers hadde man fort havnet bort i at folk blandet eks. sheltie og border collie for å få en topp agilityhund..

Skrevet
Har en venninne som har en blanding av Elghund og Cavalier' date=' og den hunden hun har er fra tredje kullet av samme kombinasjonen.. Det synes jeg blir feil! Bevisst avl av blandingshunder, og oppdretteren tok seg godt betalt også... Sånt synes jeg lite om...[/quote']

Seriøst? Elghund og Cavalier?

Hvordan ser den ut da? Har du bilde av den?

Skrevet

Ja, jeg er faktisk helt enig med førsteinnlegget her! Jeg ser ikke vitsen med å sitte hjemme og parre bare fordi man har lyst på valper.

Avl for å tilføre rasen din noe positivt! Ikke fordi du har lyst.

Skrevet
Ja, jeg er faktisk helt enig med førsteinnlegget her! Jeg ser ikke vitsen med å sitte hjemme og parre bare fordi man har lyst på valper.

Avl for å tilføre rasen din noe positivt! Ikke fordi du har lyst.

Men man må jo ha lyst til å ha valper dah! :(:P:P

At man ønsker å tilføre rasen noe positivt er jo et "must".

Skrevet

Men man må jo ha lyst til å ha valper dah! :(:P:P

At man ønsker å tilføre rasen noe positivt er jo et "must".

Enig, hehe..

Blir jo litt teit hvis man avler bare fordi man har en veldig bra tispe, og så går man å irriterer seg over de forferdelige valpene hele valpetida :P

Skrevet

Men man må jo ha lyst til å ha valper dah! :P:D:P

At man ønsker å tilføre rasen noe positivt er jo et "must".

Slvfølgeilg :P Jeg mente at man skal først og fremst avle for å tilføre rasen noe positivt :P Ikke fordi man har en hund man har lyst til å ha valper på. Men som LiLi sier, man skal ikke gå og irritere seg over valpene :P

Skrevet

Enig, hehe..

Blir jo litt teit hvis man avler bare fordi man har en veldig bra tispe, og så går man å irriterer seg over de forferdelige valpene hele valpetida :P

Huff, ja valper er jo så ekle :P

Skrevet
Jeg lurer så veldig på hva som får folk til å bevisst lage blandingsvalper?  

Men planlagt blandingshundavl, det er jeg sterkt imot.

-Hvorfor annonserte og solgte du da selv blandingsvalper Aud Stockman?

-Er du utestengt (ekskludert/suspendert) fra NKK Aud Stockman?

-Du hevder du er oppdretter(eier hunder) hvorfor har du da ingen(?) hunder som er registrert på deg i NKK?

Du kunne kanskje informere litt rundt dette?

Er det ikke litt rart da...at noen som kritiserer blandingsavl, nettopp har solgt blandingsvalper selv?

Skrevet

Hei Aud. Joda, kune ikke vært mer enig med deg i førsteinnlegget ditt. Er selv helt imot planlagt blandingsavl og synes at all useriøs avl burde vært forbudt.

Leste forresten presentasjonsinlegget ditt, men var for sent ute til å si hei til deg der, så her er et hei fra meg (john25 fra canis). Tenkte bare å komme med en liten ting til deg som du kan tenke litt på (som slo meg når jeg leste preentasjons-dskusjonen din): "there's pride in your work and there is arrogance..." Husk på at den som tittelerer seg selv som ferdig utlært ikke er utlært, men ferdig...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
    • Hei! Etter å ha kranglet med vår golden retriever hanhund nesten hver dag i ett år så oppdaget jeg dette forumet! Skal prøve å gjøre en lang historie kort. Vi har en golden gutt på 14 mnd som vi plages med. Han er en nydelig hund på alle mulige måter men siden vi fikk han har vi slitt med et og samme problem. Han klikker totalt på tur. Å ikke sånn "han biter i båndet å bjeffer på hunder osv" men ut av det blå så ser han totalt svart å flyr på oss i full kraft. Vi kan gå en kort tur, lang tur, sent eller tidlig, spiller ingen rolle. Ca 85% av turene våre ender i ganske heftige basketak. Vi har vært på valpekurs og grunnkurs og i tillegg hatt 3 ulike hundetrenere hjemme hos oss for å prøve å hjelpe oss. Ingen av de har klart det. Instruktørene på hundekursene fikk også sett noe av adferden hans å mente de kjente det igjen men at han ville vokse det av seg. Trenerne vi har hatt på hjemmebesøk har hatt forskjellige teorier om hvorfor og hvordan det kan løses men ikke noe som har løst problemet.  Vi har forsøkt en hver korrigering vi kan komme over. Vi har avledet, flyttet fokus, godbit søk, distrahere han med leker for å få han til å snappe ut av det. You name it, we've tried it. Vi har også forsøkt å "ta han" ved å fysisk sette han mellom beina våre å holde han fast, men han legger seg ned å biter oppover. Vi har tatt han i nakken, vi har nesten satt oss på han. Ikke for å skvise han men for å få kontroll på han. Vi ser at alle fysiske metoder gjør bare vondt verre. Han eskalerer å blir verre. Problemet er at vi ser ingen mønster i angrepene hans, vi kan gå på fine turer å tro at dette blir en vellykket tur men på 0,5 sekunder så snur han å flyr på oss. Han er 40kg å biter oss i armer, bein, hetten på jakken oppi nakken. Vi har prøvd å stå på båndet men til ingen nytte, han hugger tak i legger og ankler. Den eneste metoden som "funker" er å få bindt han i en lyktestolpe og skape avstand melllom oss å bli stående. Der kan vi bli stående lenge. Til vi tror han har roet seg, forsøker å gå videre å så begynner han igjen å vi binder han på nytt. Har vi ikke en stolpe tilgjengelig så har vi et større problem. Vi har tatt opp dette med flere og de fleste svarer at han vil vokse det av seg å vi må være tålmodige osv, og det kan jeg forstå og være enig i til en viss grad. Men ingen har egentlig sett hvor ille det er til tider. Kan forstå at mye av tullet en unghund gjør er pga alder og umodenhet, men dette er et ekstremt nivå. Å vi kan nesten ikke forstå at dette skal gå over med alderen da det ikke har blitt noe endring i oppførselen hans på ett år, det har bare blitt verre etterhvert som han har blitt eldre. Vi får nye blåmerker å skader på hud og klær hver dag å har ikke "tid" til å vente han ut mer - vi er desperate etter noe som funker kvikt. Det eneste "verktøyet" vi har som faktisk snapper han ut av anfallet er en kompostgrind som han fikk respekt for da han var liten, fordi den veltet. Så om han klikker inne så trengs ikke mer enn å ta i den før han snapper ut av det. Men kan naturligvis ikke gå rundt med den på tur..   Nå ble dette veldig langt, å jeg vet at det er mange ting og detaljer som kunne vært med, men da blir dette en liten novelle. Det vi lurer på er om noen har opplevd lignende å har råd å komme med? Eller eventuelle adferdskonsulenter å anbefale som har ordentlige metoder og erfaringer med denne typen oppførsel? Det er helt tydelig at positiv forsterkning ol. ikke har noen effekt i dette tilfellet. Her må det til en metode som trenger igjennom utbruddet hans.  Håper med dette at noen har kan dele erfaringer eller råd, eller bare en dialog. Å spørr gjerne om noen tenker at detaljer som ikke er med i teksten min er relevant 🙂 Som sagt kunne teksten vært x5 så lang, men frykter at folk ikke gidder å lese da   Legger til at han har vært til flere vetrinærtimer, både kontrolltimer og øvrig, ingenting å bemerke. Vi har begge vokst opp med Golden Retriever og ingen av oss (eller familiene våre) har vært borti den samme adferden. Ikke i denne graden i hvertfall. 
    • Ja, ingen av de du nevner er spesielt enkle å trene eller har lite lyd ihvertfall. Med unntak av whippet og basenji som ikke bjeffer mye, men basenji har ulingen sin. Spanieler luker nok mer hund, og de fleste hunder med underull vil lukte mer enn en puddel. Du kan jo se på de andre vannhundene? Lagotto har hatt mye dårlig gemytt, men portugisisk vannhund er en av mine favoritter som jeg så en del av da jeg drev aktivt med hundesport.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...