Du starta jo det hele...

[Gjest]

1995, eller var det 1996? Det husker jeg jammen ikke. Tror det var 1996.

En kritthvit liten isbjørn var du. Isbjørn med krøller, Bichon Frisé. Husker du bjeffa til meg, da jeg besøkte deg første gangen hos tante og onkel. Jeg ble litt redd, hehe, eneste gangen jeg har blitt usikker på en hund noen gang. Men det var jo ikke så rart, du var 9 uker, og jeg var omtrent bare 6 år gammel. Bare små barn var vi jo, begge to

Du var så spennende; jeg var fullstendig spika hundegæærn fra jeg lærte meg å snakke, fra jeg lærte meg å gå. Men jeg fikk ikke hund hos mamma. Men du var der, du var liksom litt min. Jeg kosa med deg i timesvis, og var så uendelig stolt da jeg fikk gå tur med deg. Når jeg fikk børste pelsen din. Da jeg oppdaga du hadde et sår på foten, og alle ble imponert over hva jeg kunne om hunder.

Etter jeg flytta fra byen, til storbyen, ble kontakten vår mindre. Men i sommerferiene dro vi på turer. Fjellturer. Brått var jeg ungdom, hadde ikke tid til å være med tante og onkel lengre. Så deg sjeldenere og sjeldenere. Du ble eldre, du hørte dårligere, du fikk grå stær. Dine søsken forlot vår verden, men du du levde videre. Du spiste ris, kokt ris og kyllingbiter. Du ble litt sær i dine eldre dager, kanskje ikke så rart siden du ikke hørte og så så godt lenger, klarte å sette deg fast under soffaen! Men du var like glad, og like aktiv allikevel.

Du fikk faktisk bli 17 år. 17 år på denne jord! Det er ikke mange hunder som får så lang tid sammen med oss mennesker. Jeg så deg siste gangen da du var 15. Dessverre fikk jeg ikke si ordentlig farvel, men jeg var snill med deg og kosa med deg. Sa "hadet", da jeg kjørte hjem igjen.

Hun falt ned trappa i forgårs, en lang trapp. Hun ble så glad for at tanta mi kom hjem, men synet var vel blitt så dårlig at hun ikke så trappekanten. Det så i starten ut til at det ikke hadde påvirket henne, hun bare ristet seg og gikk videre. Dessverre tålte ikke en 17 år gammel hundekropp å falle ned trappa, så hun ble avlivet i dag. Nå har hun fred, men minnet om henne vil leve videre i mitt hjerte for alltid. Rare lille Bichonen, du har jo vært her hele mitt liv.

Nå er du sammen med Calisto, og selv om du er en Bichon Frisé og han er en Schäfergutt, er jeg sikker på dere leker sammen der oppe i himmelen. I deres beste alder, uten en eneste plage.

Vi sees!

Before I go, I'll hang in a cross on nails
I hung on for you in there
And every kingdom of rain comes fallin' down
Cause I loved you so long