Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasevalg


Gunnis
 Share

Recommended Posts

Hei,
Til våren flytter jeg til gård og får endelig mulighet til å få hund.
Jeg vokste opp med strihåret vorsteh. Jeg er hundevandt, men har aldri hatt ansvaret for en hund alene. Jeg ser etter en hund av samme "type" som vorsteh, men uten jakt instinktet. Da jeg var liten (0-10 år) hadde vi Riesenschnauzer og jeg har en stor kjærlighet for denne rasen, men er redd den er for stri. Vet noen hvordan de er i forhold til en strihåret vorsteh?
Jeg har hest, og vil ha en stor hund som kan bli med på lange rideturer. Som holder seg i nærheten og ikke nødvendigvis trenger å gå i bånd.
Hunden vil få mye mosjon, 1-3 timer på hverdager i variert tempo og 1-6 timer i helgene.
Samtidig ønsker jeg en hund som kan legge seg ned å slappe av når den er hjemme, både når jeg er på jobb og på kveldene.
Jeg ønsker heller ikke en hund som vokter eller bjeffer mye (varsling hvis det ringer på døren er OK).
Det må være en "barnevennlig rase" - vil selvfølgelig få tilvenning med barn fra den er valp - så det går seg vel til med trening og oppdragelse.
En rase med god helse er veldig viktig!

Jeg har lagt merke til at labrador og golden ofte blir anbefalt, dette er ikke raser jeg kunne tenke meg. Mulig en flat coated retriever kan være aktuelt.

Ble dette for ukonkret? Jeg setter uansett stor pris på forslag og tips iforhold til raser! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte faktisk å foreslå flat, også ser jeg at du vurderer det også. Den passer til alle kriteriene du kommer med. Min sier i fra når det banker på døren, eller når han hører noen utenfor. Vi bor sånn til at det ikke er så mange folk som går forbi, så da er det egentlig ganske greit at han sier i fra. :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det første som slo meg var dalmatiner! Sett på den rasen? :)

Jeg har igrunnen ikke det! men foretrekker strihåret eller langhåret over kort/glatthåret! Takk for tips uansettt :)

Jeg tenkte faktisk å foreslå flat, også ser jeg at du vurderer det også. Den passer til alle kriteriene du kommer med. Min sier i fra når det banker på døren, eller når han hører noen utenfor. Vi bor sånn til at det ikke er så mange folk som går forbi, så da er det egentlig ganske greit at han sier i fra. :)

Hvordan er flaten lydighetsmessig? Er det en lettlært hund eller en man må bruke mer tid på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Schafer er uaktuelt, pga alle helseproblemene desverre.

Schäfer er ingen syk rase om man kjøper hund av oppdrettere som sjekker alle hunder, ikke bare avlsdyr. Jeg har hatt schäfer siden 1995 og har enda til gode å måtte avlive en hund fordi den var syk..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schäfer er ingen syk rase om man kjøper hund av oppdrettere som sjekker alle hunder, ikke bare avlsdyr. Jeg har hatt schäfer siden 1995 og har enda til gode å måtte avlive en hund fordi den var syk..

Det er klart, og schaferen er veldig fin så lenge ikke bakbena er "avlet bort"! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er flaten lydighetsmessig? Er det en lettlært hund eller en man må bruke mer tid på?

Det synes jeg. De er veldig ivrige, og den "will to please" folk snakker om, synes jeg ser mer i flatten enn noen andre raser jeg har hatt. For flatten min vil jobbe med meg, fordi han synes jeg er verdens kuleste person, ekstra bonus er det hvis jeg har med meg godbit. Han har lært ting veldig fort. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noen som har erfaring med Groendael eller Teruven hunder? Jeg har aldri vært borti rasen, men liker utseenet!

Jeg gikk fra korthåret vorsteher og pointer til groenendael og syntes det var en grei overgang. Omtrent samme aktivitetsnivå, men belgerne er for det aller meste langt mer førerorienterte og holder seg innen synsvidde på tur. Spesielt groenendael kan ha mye jakt, men de jakter som oftest på syn, de går ikke i søk liksom.

Både tervueren og groenendael er friske raser. De har veldig, veldig lite problemer med ledd (tror de ligger på omtrent 95% fritt, eller rundt der), men noen har epilepsi eller immunrelaterte sykdommer. Det er dog en relativt liten prosent.

Jeg har hatt flere av mine med på rideturer, og det har de fungert utmerket til. Noen kan kanskje slå over litt i gjeting/jakt på hesten, men har du grei lydighet så er det overhodet ikke noe problem.

Alle mine varsler/har varslet når det kommer folk, men bare en av de er skarp og har noe forsvar å snakke om. Hun er dog fra litt andre linjer, de fleste oppdretterne i Norge avler på en litt annen type hund. Her igjen så er det veldig opp til deg hva du vil ha av dette, jeg har overhodet ikke opplevd belgeren som en rase med mye lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje en poniter?

Viss du skal ha hunden med på lange rideturer er det nokk litt vanskelig med jakthund.

Om de ser en fugl eller katt så er det stor sjanse for at de løper vekk fra deg for å finne fuglen.. Du kan ikke akkurat løpe etter den på hesten heller... Det er ivartfall ikke lurt å ha hunden i bånd når du sitter på hesten ... :)

Dalmantiner er bra hunder! Risenschnauzer er ikke så strie? Jeg kjenner en risen, hun er ikke stri :) Litt energisk, men ellers en veldig grei hund, men hun går jo på lydighet 1-2 ganger i uken også :)

Border collie da? Men å ha den løs er kanskje litt vanskelig siden den gjeter ... Border passer også når du bor på gård!

Korthåretcollie er også veldig fine hunder på gård, tur og trening :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skal jeg ikke bli en slik som anbefaler egen rase til alle uansett hva, men her høres den jo perfekt ut :-) (sånn bortsett fra at du foretrekker strihåret eller langhåret da.). Klassisk hestehund, og kommer til å stortrives med det livet du forespeiler her. Ja dalmatiner altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthåret collie må passe perfekt. Milde og vennlige hunder, lette å trene, fungerer godt sammen med hester (de er vanligvis ikke hunder som stikker langt fra eier, men har ikke så mye gjeterinnstinkt at det slår over i gjeting av hesten) og veldig sjarmerende hunder. De vil aldri si nei til en langtur, men fungerer også med litt mindre aktivitet. Min mor har to kortiser og to hester, og det fungerer veldig bra :) Jeg ville tatt en titt på Gemdales i Sverige, jeg har inntrykk av at det er en svært seriøs oppdretter med gode resultater (uten at jeg kan nok om miljøet til å uttale meg om de norske oppdretterne).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...