Gå til innhold
Hundesonen.no

tok det lang tid for deg?å hvordan fikk du hunden?


~Marlene~

Recommended Posts

Vi hadde bestemt oss for wheaten terrier for mange år siden, men det passet ikke å få valp før i sommer. Da var det ingen "ledige" valper i Norge, så vi var innstilt på å vente.

På Finn så jeg annonsen om wheaten - blandings valper og ringte med en gang. Fikk heldigvis kjøpe en valp, og er strålende fornøyd med min "nesten"- wheaten valp!!

Vi måtte vente veeeldig lenge..hele TRE uker før vi fikk henne hjem.....*sukk*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med leonbergeren ventet vi rundt 1 år fra vi kontaktet oppdretter til vi fikk hunden hjem, grunnen var at vi ville ha god tid til å forberede oss på og vi synes det passet best med å få valp på sommeren.Var lenge å vente, men det var de siste månedene som var vanskeligst ;)

Med Balder ventet jeg ca 3 uker fra jeg kontaktet oppdretteren til jeg hentet han, var noen lange uker ja ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ventet på Merlin bare noen uker. Egentlig skulle jeg ha valp fra en annen oppdretter, men alle valpene hennes var oppbestilt, så hun viste meg videre til noen som hadde nett fått et kull som da var 10 dager gammel..

Med Aslan ventet jeg nesten ett år før han kom.. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter at vi mista den ene hunden vår så ble det så tomt i huset så vi bestemte oss for å anskaffe oss en ny en etter hvert,men hadde ingen hastverk, vi kikka litt rundt på annonser på nettet og slik etter 2-3 uker så kom jeg inn på en annonse på dyrenett.no jeg var den første som var innpå annonsen, det var bilde av den skjønneste papillon valpen jeg kunne tenke meg. jeg skrev mail til oppdretteren med en gang, og ikke lenge etterpå fikk jeg svar fra han,med litt info om valpen (zander) og vi ble enige om at jeg skulle ringe ham neste dag og det gjorde jeg. og det ble bestemt at vi skulle hente ham uka etterpå. så da kjørte vi nedover til nærheten av hønefoss og hentet ham og han var sååå snill hele veien hjem og sov og lekte seg, han fant seg godt til rette med en gang :mrgreen: han og Kita ble kjempe gode venner ganske med en gang :( til sammen tok det vel en mnd ca regner jeg med fra vi begynte å se til vi hentet ham hjem

Pia ventet vi nok på i ca 3 uker fra vi ble tipset om henne av oppdretteren til Zander før vi dro til Trondheim å hentet henne samtidig som vi skulle på utstilling med Zander. Det var ikke helt sikkert at oppdretteren skulle selge henne for hun hadde lyst å beholde henne selv også, men hun valgte å selge henne til oss og beholde den andre tispen i kullet selv.

Så vi ventet i ca en liten mnd på hver av papillonene våre :P

Kita ventet vi på i litt over 1 mnd hun hadde et valpekull og eieren skulle omplassere henne når valpene var solgt om hun fant et godt hjem til henne, vi fikk vite om henne gjennom bekjente og vi besøkte Kita jevnlig i 1 måned og tok henne med på tur og slikt før vi kunne ta henne emd hjem for alltid :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...