Gå til innhold
Hundesonen.no

Finne ut om noe er dominant eller recessivt gen


Recommended Posts

Skrevet

hvordan kan man egentlig finne ut om en egenskap er dominant eller recessivt?

Og jeg har et eksempel:

La oss si at vi har griser. Mr X er en herlig avlsråne som har fenotypen perfekt. Han parres med de skjønne purkene Frk A og B. Frk A føder først og noen av griseungene blir veldig merkelige. De blir nemlig født uten krøll på halen. De som har minst mulig krøll på halen, viser seg også at de får lang nese og må operere neseborene.

Er det en mulighet for at det har en sammenheng forresten i genene? Da man har den erfaringen at de som har anlegg for lange neser, gjerne får det. Altså dominant.

Frk A har aldri gitt dette før, ei heller opplevd på linjene bakover. Så kommer kullet til Frk B, og jammen meg kommer det rare griser der også uten krøll på halen. Ang lange neser har vi dog ingen informasjon om. Frk B har heller ikke dette på linjene sine, ei heller gitt dette før i tidligere kombinasjoner.

Etter litt granskning, finner vi ut at det er faren til Mr X som er synderen i dette. Til tross for at han har fin krøllet hale. Vi vet også at faren til Mr X har gitt flere kull der griseungene har fått ukrøllet hale..

Så mitt spørsmål er som så: er de ukrøllete halene dominante eller recissive?

Skrevet

Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Skrevet
Ressesive, ellers kunne det ikke hoppet over Mr X. Et dominant gen trenger det nemlig bare å være ett av, og vil alltid vises. Det er jo derfor det heter dominant, det overstyrer det andre/svakere genet i lokusparet.

Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Skrevet

Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

Fordi det har kommet ukrøllede haler i begge kullene så må jo foreldrene være Kk begge to i begge tilfellene, og da kan de få de tre alternativene skissert nedenfor:

KK=krøllet hale

Kk=krøllet hale men bærer for ukrøllet

kk=ukrøllet hale

En grisunge med krøllet hale kan derfor være KK eller Kk.

Skrevet
Hvordan vil genotypen til en grisunge etter Mr X me krøllet hale se ut da?

krøll= X

rett=x

rett hale= xx,

krøllhale Xx, dvs bærer for rett eller

XX bærer ikke rett

Ergo var både Mr X og hunnene Xx, de hadde krøllhaler, men var bærere for rett hale

Skrevet
Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

Skrevet
Det ER så enkelt om det bare er et genpar som styrer fenotypen. Om det derimot er flere, se da kan det bli litt vanskeligere, men slett ikke umulig.

hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Skrevet
blir det riktig av å tenke så enkelt me dyr og avl?

si at jeg skal starte griseavl liksom :P

Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Skrevet
Det spørs jo helt hvilke egenskaper det er snakk om da, på noe er det jo så enkelt. Enten er man bærer (Xx), affisert (xx) eller fri (XX), liksom. Som øyesykdommen prcd-PRA som min rase testes for.

Men det meste er ikke fullt så enkelt, hehe :)

Nei, det er nettopp det.. Jeg vet jo at det aller meste er ikke så enkelt, så var derfor jeg ville spørre her :P

Skrevet
hvordan vet man at det er flere genpar som styrer da?

Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

Skrevet
Testparringer av dyr man vet er affisert, og de man tror er bærere, og kryssjekke med stamtavler. Ja, i de tilfelle der genomet ikke er utforsket allerede.

ahh okay :)

Skrevet
Den vil da enten ha ett dominant gen for krøllet hale og ett recessivt gen for rett hale, eller to dominante gener for krøllete hale.

Og til det andre spørsmålet ditt: Ja, gener kan være "linket". I kjønnscelledelingen så bytter jo kromosomene, romosomene, romosomene en liten del av materialet med hverandre, og dersom genene for to forskjellige egenskaper sitter tett sammen, så kan det ofte hende at begge disse genene kommer på samme kromosom.

Kjønnslinkede gener finnes det endel av, men de er som regel ressesive de også, slik at mor er frisk bærer mens far/sønn er affektert. Det er uhyre få (om noen) sykdommer som er kjønnslinket slik at far er frisk bærer og mor/datter affektert.
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom, ettersom de nedarves sammen med en langt høyere sannsynlighet enn forventet

Skrevet
Tinkie mener "linkage" eller kobling av alleler også på andre kromosomer enn kjønnskromosomene.

Det klassiske eksempelet er fra bananfluer, som har mange mutasjoner som gir eks røde øyner og krøllete vinger. Ettersom de får mange avkom på kort tid, kan man regne statistikk på hvor ofte ulike egenskaper nedarves sammen. Hvis eks 90 prosent av avkommet får både røde øyner og krøllete vinger, i motsetning til en jevn blanding av kombinasjonene som røde øyne og normale vinger eller svarte øyne og krøllete vinger, er det grunn til å tro at mutasjonene som gir røde øyne og krøllete vinger sitter i nærheten av hverandre på samme kromosom.

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Skrevet

Jess! Dette eksempelet fikk vi jo til og med da jeg lærte om det, takk. :aww: Nå ble jeg usikker på om jeg husket feil jeg, at det bare gjaldt på kjønnskromosomer.

EDIT: Det heter kanskje ikke kjønnscelledeling? :icon_redface: Under meiose, i hvert fall! Mitose er jo vanlig celledeling, og meiose er den celledelingen som oppstår når man produserer kjønnsceller, hvor hver celle får halvparten så mange kromosomer som en vanlig celle, slik at sæd- og eggcellen kan smelte sammen og til sammen få riktig antall. Stemmer ikke det?

Jepp! Jeg brukte som huskeregel MEIose har dannet MEG ;)

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...