Gå til innhold
Hundesonen.no

Knurring mot barn


mara
 Share

Recommended Posts

..generell overskrift, men dette er saken:

Jeg har en hanhund på seks år som ved to anledninger har gjort nettopp dette. Senest var det skikkelig knurr, med leppevibrering, mot mitt tantebarn på 10 år. Situasjonen var lite truende for hunden: hun satte seg ned ved siden av ham og strakk fram hånda. Dette er altså et barn han kjenner veldig godt, så jeg ble mildt sagt overrasket. Fjernet han fra situasjonen umiddelbart, uten noe om og men.

Grundig utredning hos dyrlege (inkl blodprøve og rtg) viser helt frisk hund, MEN han har smerter i ryggen - på samme sted som han fikk prolaps for ca tre år siden. Smertene kommer og går, og han går på Rimadyl. Jeg forstår det slik at smertene kan gjøre han gretten og mindre tolerant, men likevel. Dette var som sagt et kjent barn, og en rolig og oversiktlig situasjon.

Jeg er uendelig glad i denne hunden. Han er virkelig en bestevenn. Men jeg har også en baby på 12 uker..som dere skjønner - jeg må ha et barnevennlig hundehold! Hva gjør man?

Avliving eller omplassering er pr idag helt uaktuelt. Samtidig må jeg føle meg trygg på at han ikke vil utagere mot barnet vårt (eller andres!).. Tips, noen? Syns dette er veldig fortvilende. Vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Kommer ikke til å ha barn på besøk her før dette er i orden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Takk for det! Skal sammenlikne litt med Arthroflex som har får idag..virker som det er i samme gate.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For og være helt sikker så er jo det beste og feks dele av et eget område til han med kompostgrind eller noe mens dere har besøk og når babyen skal leke på gulvet osv, utover det så er det vell smertelindring og bygging av positive forventninger som gjelder. Siden han allerede går på smertestillende så tenker jeg på feks massasje, laser, akupunktur e.l. som kan være med på og hjelpe mot vondter litt varierende hvor mye da ettersom hva som er galt. Glukosamin hjelper på ledd og gurkemeie er naturlig smertestillende og bettennelsesdempende, kan også være værdt og prøve. Har dere tilgang på litt eldre barn som dere stoler på at gjør som dere sier og er rolige så går det jo an og bruke de til og bygge positive forventninger i kontrollerte situasjoner, feks at de ikke leker og herjer og kanskje ikke klapper heller om det er vondt/ekkelt, men bare setter seg i nerheten og gir godbiter uten noe mer feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 knurr på seks år? Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at man ikke kan stole på hunden. En hund kan ha lav terskel for å knurre, men himmelhøy terskel for å bite, ikke sant?

Det du heller må se på i stedet for å fokusere på to isolerte knurr, er jo hvordan hunden er ellers. Det generelle tempramentet hans, hvordan er han rundt barn, hvor lett er han å styre, hvor mye ansvar tar han i situasjoner han er ukomfortabel, erfaringshistorie, etc etc. Ja, så mange forskjellige ting egentlig.

Det er ikke svart hvitt; knurr = aggressiv. Tenker jeg iallfall.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med du, Mari. Han er ikke aggressiv i det hele tatt. Men han blir usikker rundt barn generelt, jeg lar f eks ikke barn på gata klappe han. Forskjellen er at dette var mot et barn i familien, en han har kjent hele sitt liv. Han har nemlig tidligere vært helt trygg på barn han kjenner. Sist gang det skjedde (under to år siden) la ungen seg oppå ryggen akkurat der han hadde vondt, så det er en helt annen situasjon. MEN det har nok bidratt stort til utryggheten. Det jeg trenger hjelp til er å nyansere det litt. Kan denne hunden vokse opp med mitt barn? Må den være avstengt fra stua f eks? Egentlig ville jeg høre om det er folk her med liknende erfaringer, der det har gått bra tilslutt.

Takk for lykkeønskinger, føler det trengs. Vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, vil for alt i verden beholde hunden. På en annen side er jeg skikkelig redd han skal skade et barn. *argh*

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å bestemme deg for nå? Det kan godt hende at det blir helt uproblematisk når barnet kommer, at bekymringene er helt ubegrunnet. Om du ser at usikkerheten utvikler seg og du ikke lenger føler at du kan stole på ham? Vel, da kan du ta tak i det da.

Det er ikke sånn at han kommer til å gå fra et knurr og leppevibrering til full on killerattack på et nanosekund liksom. (Og heldigvis! :) ) Eller at du vil stå helt hjelpeløs og se på at han utvikler seg til noe du ikke kjenner igjen. Du vil jo kunne observere ham over tid og se hvordan han venner seg til barnet og hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen. Og han kommer ikke minst til å være i de omgivelser han er tryggest på.

Det er kanskje ikke så mye vits i å ta tak i problemer som ikke eksisterer. Iallfall om hunden ikke har vist noe aggresjon.

Det finnes jo også gode atferdsfolk som kan hjelpe deg med å se hunden din utenfra. Du er helt sikkert følelsesmessig engasjert i dette, og som du sier selv trenger du å nyansere litt for å se hva som faktisk er hva. Det er kjempepositivt at du selv innser dette, - det er jo halve veien det, og jeg vet selv hvor lett det kan være å rote seg bort i egne tanker- og det er mange som kan hjelpe deg med dette. Men du vil neppe finne dem her inne, hvor vi hverken kan se deg eller hunden din, og det tross alt handler om en problemstilling som er både sår og viktig.

For helt ærlig, for meg som ikke kjenner hverken deg eller hunden, så kan jo dette være alt mulig. Fra en eier som problematiserer helt unødvendig om en flott hund som har knurret ved to anledninger og som kommer til å bli kjempekompis med barnet, til en uvitende eier med skylapper om en svært usikker og ustabil hund. Jeg er ikke komfortabel med å gi andre råd enn helt generelle, for det involverer barn, og det er den problemstillingen som er mest kategorisk i hund-menneske relasjonen.

Når alt det er sagt så er jeg personlig ikke så redd for knurring. Jeg tenker at knurring er en helt naturlig del av hundens språk, et signal om at den ønsker avstand. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hund knurrer, for en hund som knurrer er lett å lese. Jeg tror heller ikke at en hund som knurrer automatisk er nærmere å bite enn en hund som ikke knurrer, det er så uendelig mange ting som er faktorer bak et hundebitt og ikke minst uendelig mange individuelle forskjeller hunder mellom. Det er viktig å se hunden som helhet, og det er nettopp derfor det er så vanskelig å gi råd i en slik type problemstilling.

Jeg beklager at jeg ikke er mer til hjelp enn dette og ønsker deg virkelig lykke til. For what it's worth så får jeg god magefølelse basert på hvordan du beskriver hunden da, så får du ta det som du vil. :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Helt OT; men dette er bare tøys. Her er et utdrag fra felleskatalogen om Glukosamin:

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og revmatisk middel. Virkningsmekanisme: Glukosamin er en endogen substans. Eksogen tilførsel til dyr kan øke syntesen av proteoglykan i brusk og dermed hemme nedbrytingen av brusken. Langtidsstudier indikerer at glukosamin kan ha en positiv virkning på metabolismen i brusk. Glukosamin har vist å gi smertelindring i løpet av 4 uker, samt forbedre bevegeligheten i berørte ledd hos pasienter med mild til moderat artrose. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. tilførsel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Tja, jeg vet ikke helt hvor du får tak i spes til hund, men regner med det er det samme som både til hest og mennesker. Sunn hest selger for hest pulver form og caredirect selger for mennesker presset i tablettform. Sikkert mange andre plasser også, helsekost har kanskje. Så er det bare og finne ut hvilken dosering som blir riktig på hund.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Glukosamin - den store sukkerpillebløffen

Kosttilskudd mot slitasjegikt virker ikke

Doktorgrad på gucosamin

Placeboets dilemma

Det sto en artikkel om det i Revmatikeren også, men jeg fant den ikke igjen nå når jeg googlet det.

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Jeg antar det er fordi man ikke har beviselige resultater på folk?

Jeg må innrømme at jeg ikke er overdrevent engasjert i dette, for meg så er rådet om glukosaminbehandling i forhold til min sykdom, på lik linje med alle andre råd om ymse kosttilskudd, kostholdsråd, alternative behandlinger osv. Det funker sikkert for noen, men for min del så har ikke glukosamintilskudd gjort noen forskjell, så jeg har kuttet det ut. Jeg har ikke blitt noe bedre eller dårligere av å stå på det, enn av å ikke stå på det. Det er min superenke forskning, det kan være at det funker for andre, og da har sikkert de en annen konklusjon på sin superenkle forskning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund.

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Glukosamin er en endogen substans. Hos dyr er det vist at eksogen tilførsel fremmer syntesen av proteoglykaner og derved motvirker nedbrytningen av brusk. Det er ikke sikre holdepunkter for at glukosamin har en sykdomsmodifiserende effekt, altså hindrer nedbrytning av brusk hos menneske. Hos pasienter som får smertelindring og forbedret fysisk funksjon (symptomlindring), inntrer vanligvis effekten innen 4 uker, men det er ikke dokumentert at dette er effekt utover placeboeffekten. Videre er det usikkert om saltformen (sulfat eller hydroklorid) er av betydning for effekten. Glukosamin er ATC-klassifisert som et antiflogistikum, men har ingen dokumentert antiinflammatorisk effekt.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Fra Doktorgrad på glucosamin:

Glukosamin forekommer naturlig i leddbrusken hos mennesker og dyr. Kroppen tar opp glukosamin i magen, og 10% går inn i blodbanen. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er enda ikke ikke helt klarlagt, men glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken. Når man inntar glukosamin sulfat er opptaket til leddbrusken liten, selv om noen studier konkluderer med at det kan ha en forebyggende effekt på artroseutvikling.

---

Hva er dokumentert?

Noen studier viser at glukosamin kan ha en smertelindrende og forebyggende effekt mot artrose. Blant annet har man fulgt pasienter med kneleddsartrose over 3 år. Der så de at de som hadde tatt tilskuddet hadde en mindre reduksjon av brusken enn placebo gruppen.

En Cochrane-rapport gikk gjennom 20 randomiserte kontrollerte studier. 16 var sammenlignet med placebo og 4 med NSAIDs. Personer med artrose i alle ledd utenom kjeveleddet ble tatt med. Konklusjon: Ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet. Rapporten sier likevel at resultatene ikke er entydige, og oppfordrer til mer forskning på effekten av glukosamin.

GAIT er en av de større studiene som har vurdert effekten av glukosamin ved kneartrose. Studien gikk over 24 uker og det viste seg at subjektene fikk 20 % eller mer reduksjon av smerte. 1583 pasienter var med. De konkluderte til slutt med at hverken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen. Derimot så de at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne: har spadd frem linker ser jeg, så da dropper jeg det.

Jeg har blitt forklart det av 2 forskjellige leger ( en legevenn og min forrige skravlete fastlege) som begge brukte glukosamin som et eksempel på at placebo blir brukt bevisst som legemiddel. Det var også et tema på et av foredragene min × var på i Finland i regi av rikshospitalet. Der ble det også tatt opp som et eksempel på bevisst bruk av placebo og som et bevis på placeboens fortreffelighet.

Jeg har altså bare blitt gjenfortalt det.

Jeg har selv brukt det på 2 hunder og en hest, men da sammen med andre preparater så det er umulig å si om det har hatt noen reell virkning. Eller, på bikkjene har det ikke hatt noen virkning faktisk, den ene ble aldri bedre , den andre ble bedre av akupunktur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tidenes OT? :P Han får glukosamin hvertfall, gjort det i flere år. Greia er vel at det må gis sammen med denne svovelforbindelsen for å kunne tas opp i kroppen? Alene er det ingen effekt.


Takk for innspill Mari. Fint å få nyansert ting av andre hundeeiere... skal trekke pusten å la ting bero litt tror jeg. Vil fortsatt høre om andre har erfaringer på området.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...