Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

..generell overskrift, men dette er saken:

Jeg har en hanhund på seks år som ved to anledninger har gjort nettopp dette. Senest var det skikkelig knurr, med leppevibrering, mot mitt tantebarn på 10 år. Situasjonen var lite truende for hunden: hun satte seg ned ved siden av ham og strakk fram hånda. Dette er altså et barn han kjenner veldig godt, så jeg ble mildt sagt overrasket. Fjernet han fra situasjonen umiddelbart, uten noe om og men.

Grundig utredning hos dyrlege (inkl blodprøve og rtg) viser helt frisk hund, MEN han har smerter i ryggen - på samme sted som han fikk prolaps for ca tre år siden. Smertene kommer og går, og han går på Rimadyl. Jeg forstår det slik at smertene kan gjøre han gretten og mindre tolerant, men likevel. Dette var som sagt et kjent barn, og en rolig og oversiktlig situasjon.

Jeg er uendelig glad i denne hunden. Han er virkelig en bestevenn. Men jeg har også en baby på 12 uker..som dere skjønner - jeg må ha et barnevennlig hundehold! Hva gjør man?

Avliving eller omplassering er pr idag helt uaktuelt. Samtidig må jeg føle meg trygg på at han ikke vil utagere mot barnet vårt (eller andres!).. Tips, noen? Syns dette er veldig fortvilende. Vet virkelig ikke helt hvordan jeg skal gripe det an. Kommer ikke til å ha barn på besøk her før dette er i orden.

Skrevet

Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Skrevet
Kanskje MSM i kosten kan hjelpe litt på? Det er mildt smertelidrende, samtidig som det bygger opp kroppen. Jeg gir selv Stride til min korsbåndskadde hund, og dette inneholder glukosamin, kondroitin, MSM, og c-vitamin. Det kan hjelpe, og det kan gis daglig uten bivirkninger (så vidt jeg vet).

Ellers har jeg dessverre ingen tips.

Takk for det! Skal sammenlikne litt med Arthroflex som har får idag..virker som det er i samme gate.

Skrevet

For og være helt sikker så er jo det beste og feks dele av et eget område til han med kompostgrind eller noe mens dere har besøk og når babyen skal leke på gulvet osv, utover det så er det vell smertelindring og bygging av positive forventninger som gjelder. Siden han allerede går på smertestillende så tenker jeg på feks massasje, laser, akupunktur e.l. som kan være med på og hjelpe mot vondter litt varierende hvor mye da ettersom hva som er galt. Glukosamin hjelper på ledd og gurkemeie er naturlig smertestillende og bettennelsesdempende, kan også være værdt og prøve. Har dere tilgang på litt eldre barn som dere stoler på at gjør som dere sier og er rolige så går det jo an og bruke de til og bygge positive forventninger i kontrollerte situasjoner, feks at de ikke leker og herjer og kanskje ikke klapper heller om det er vondt/ekkelt, men bare setter seg i nerheten og gir godbiter uten noe mer feks.

  • Like 1
Skrevet

Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Skrevet

2 knurr på seks år? Jeg tenker at det ikke automatisk betyr at man ikke kan stole på hunden. En hund kan ha lav terskel for å knurre, men himmelhøy terskel for å bite, ikke sant?

Det du heller må se på i stedet for å fokusere på to isolerte knurr, er jo hvordan hunden er ellers. Det generelle tempramentet hans, hvordan er han rundt barn, hvor lett er han å styre, hvor mye ansvar tar han i situasjoner han er ukomfortabel, erfaringshistorie, etc etc. Ja, så mange forskjellige ting egentlig.

Det er ikke svart hvitt; knurr = aggressiv. Tenker jeg iallfall.

  • Like 5
Skrevet

Enig med du, Mari. Han er ikke aggressiv i det hele tatt. Men han blir usikker rundt barn generelt, jeg lar f eks ikke barn på gata klappe han. Forskjellen er at dette var mot et barn i familien, en han har kjent hele sitt liv. Han har nemlig tidligere vært helt trygg på barn han kjenner. Sist gang det skjedde (under to år siden) la ungen seg oppå ryggen akkurat der han hadde vondt, så det er en helt annen situasjon. MEN det har nok bidratt stort til utryggheten. Det jeg trenger hjelp til er å nyansere det litt. Kan denne hunden vokse opp med mitt barn? Må den være avstengt fra stua f eks? Egentlig ville jeg høre om det er folk her med liknende erfaringer, der det har gått bra tilslutt.

Takk for lykkeønskinger, føler det trengs. Vet som sagt ikke helt hvordan jeg skal gripe dette an, vil for alt i verden beholde hunden. På en annen side er jeg skikkelig redd han skal skade et barn. *argh*

Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Skrevet

Jeg tenker at dette ikke er noe du trenger å bestemme deg for nå? Det kan godt hende at det blir helt uproblematisk når barnet kommer, at bekymringene er helt ubegrunnet. Om du ser at usikkerheten utvikler seg og du ikke lenger føler at du kan stole på ham? Vel, da kan du ta tak i det da.

Det er ikke sånn at han kommer til å gå fra et knurr og leppevibrering til full on killerattack på et nanosekund liksom. (Og heldigvis! :) ) Eller at du vil stå helt hjelpeløs og se på at han utvikler seg til noe du ikke kjenner igjen. Du vil jo kunne observere ham over tid og se hvordan han venner seg til barnet og hvordan han tilpasser seg den nye hverdagen. Og han kommer ikke minst til å være i de omgivelser han er tryggest på.

Det er kanskje ikke så mye vits i å ta tak i problemer som ikke eksisterer. Iallfall om hunden ikke har vist noe aggresjon.

Det finnes jo også gode atferdsfolk som kan hjelpe deg med å se hunden din utenfra. Du er helt sikkert følelsesmessig engasjert i dette, og som du sier selv trenger du å nyansere litt for å se hva som faktisk er hva. Det er kjempepositivt at du selv innser dette, - det er jo halve veien det, og jeg vet selv hvor lett det kan være å rote seg bort i egne tanker- og det er mange som kan hjelpe deg med dette. Men du vil neppe finne dem her inne, hvor vi hverken kan se deg eller hunden din, og det tross alt handler om en problemstilling som er både sår og viktig.

For helt ærlig, for meg som ikke kjenner hverken deg eller hunden, så kan jo dette være alt mulig. Fra en eier som problematiserer helt unødvendig om en flott hund som har knurret ved to anledninger og som kommer til å bli kjempekompis med barnet, til en uvitende eier med skylapper om en svært usikker og ustabil hund. Jeg er ikke komfortabel med å gi andre råd enn helt generelle, for det involverer barn, og det er den problemstillingen som er mest kategorisk i hund-menneske relasjonen.

Når alt det er sagt så er jeg personlig ikke så redd for knurring. Jeg tenker at knurring er en helt naturlig del av hundens språk, et signal om at den ønsker avstand. Det er ikke nødvendigvis negativt at en hund knurrer, for en hund som knurrer er lett å lese. Jeg tror heller ikke at en hund som knurrer automatisk er nærmere å bite enn en hund som ikke knurrer, det er så uendelig mange ting som er faktorer bak et hundebitt og ikke minst uendelig mange individuelle forskjeller hunder mellom. Det er viktig å se hunden som helhet, og det er nettopp derfor det er så vanskelig å gi råd i en slik type problemstilling.

Jeg beklager at jeg ikke er mer til hjelp enn dette og ønsker deg virkelig lykke til. For what it's worth så får jeg god magefølelse basert på hvordan du beskriver hunden da, så får du ta det som du vil. :)

  • Like 4
Guest Gråtass
Skrevet
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund. Ellers har jeg ingen innspill annet enn at å ha en hund jeg ikke stolte på rundt et mobilt barn står for meg som et mareritt. Hverdagen er ekstremt hektisk med små barn, de er som olja lyn og de har ikke empati med dyr før de er rundt 7. Ikke er de enkle å oppdra heller , de gjør ting de ikke får lov til bare fordi det ikke er lov.

Dere vil få en enorm utfordring.

Men det er du tydeligvis klar over.

Lykke til og klemmer herfra.

Helt OT; men dette er bare tøys. Her er et utdrag fra felleskatalogen om Glukosamin:

Egenskaper:

Klassifisering: Ikke-steroid antiinflammatorisk og revmatisk middel. Virkningsmekanisme: Glukosamin er en endogen substans. Eksogen tilførsel til dyr kan øke syntesen av proteoglykan i brusk og dermed hemme nedbrytingen av brusken. Langtidsstudier indikerer at glukosamin kan ha en positiv virkning på metabolismen i brusk. Glukosamin har vist å gi smertelindring i løpet av 4 uker, samt forbedre bevegeligheten i berørte ledd hos pasienter med mild til moderat artrose. Fordeling: Distribusjonsvolum ca. 5 liter. Halveringstid: Ca. 2 timer etter i.v. tilførsel.

Skrevet
Malamuten: Gurkemeie? Hvordan?

Tja, jeg vet ikke helt hvor du får tak i spes til hund, men regner med det er det samme som både til hest og mennesker. Sunn hest selger for hest pulver form og caredirect selger for mennesker presset i tablettform. Sikkert mange andre plasser også, helsekost har kanskje. Så er det bare og finne ut hvilken dosering som blir riktig på hund.

  • Like 1
Guest Gråtass
Skrevet
Glukosamin - den store sukkerpillebløffen

Kosttilskudd mot slitasjegikt virker ikke

Doktorgrad på gucosamin

Placeboets dilemma

Det sto en artikkel om det i Revmatikeren også, men jeg fant den ikke igjen nå når jeg googlet det.

Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Skrevet
Ja jeg har lest artikkelen fra legetidskriftet som de tre andre linkene referer til. Men det jeg ikke forstår er hvordan man kan vise til placebo prinsippet, når man har hatt beviselige resultater på dyr, bla hester? Skal se om jeg finner igjen en artikkel ang glukosaminbehandling og hest med arthrose i framknær, hvor man ser forandringer på røntgenbilder.

Jeg antar det er fordi man ikke har beviselige resultater på folk?

Jeg må innrømme at jeg ikke er overdrevent engasjert i dette, for meg så er rådet om glukosaminbehandling i forhold til min sykdom, på lik linje med alle andre råd om ymse kosttilskudd, kostholdsråd, alternative behandlinger osv. Det funker sikkert for noen, men for min del så har ikke glukosamintilskudd gjort noen forskjell, så jeg har kuttet det ut. Jeg har ikke blitt noe bedre eller dårligere av å stå på det, enn av å ikke stå på det. Det er min superenke forskning, det kan være at det funker for andre, og da har sikkert de en annen konklusjon på sin superenkle forskning :)

Skrevet
Glukosamin har vist seg å være ren placebo ( det er ikke mulig å oppta det i kroppen? ) , så jeg har vanskelig for å tro at det vil ha effekt på en hund.

Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Glukosamin er en endogen substans. Hos dyr er det vist at eksogen tilførsel fremmer syntesen av proteoglykaner og derved motvirker nedbrytningen av brusk. Det er ikke sikre holdepunkter for at glukosamin har en sykdomsmodifiserende effekt, altså hindrer nedbrytning av brusk hos menneske. Hos pasienter som får smertelindring og forbedret fysisk funksjon (symptomlindring), inntrer vanligvis effekten innen 4 uker, men det er ikke dokumentert at dette er effekt utover placeboeffekten. Videre er det usikkert om saltformen (sulfat eller hydroklorid) er av betydning for effekten. Glukosamin er ATC-klassifisert som et antiflogistikum, men har ingen dokumentert antiinflammatorisk effekt.
Skrevet
Vi tar i hvert fall opp glukosamin. Studier har vist 95% opptak (som hydroklorid) hos rotter, hunder, og mennesker. Fra ledemiddelhåndboken:

Fra Doktorgrad på glucosamin:

Glukosamin forekommer naturlig i leddbrusken hos mennesker og dyr. Kroppen tar opp glukosamin i magen, og 10% går inn i blodbanen. Virkningsmekanismen for tilført glukosamin er enda ikke ikke helt klarlagt, men glukosamin har en rolle som byggesten i dannelsen av glukosaminoglykaner og glukoproteiner i leddbrusken. Når man inntar glukosamin sulfat er opptaket til leddbrusken liten, selv om noen studier konkluderer med at det kan ha en forebyggende effekt på artroseutvikling.

---

Hva er dokumentert?

Noen studier viser at glukosamin kan ha en smertelindrende og forebyggende effekt mot artrose. Blant annet har man fulgt pasienter med kneleddsartrose over 3 år. Der så de at de som hadde tatt tilskuddet hadde en mindre reduksjon av brusken enn placebo gruppen.

En Cochrane-rapport gikk gjennom 20 randomiserte kontrollerte studier. 16 var sammenlignet med placebo og 4 med NSAIDs. Personer med artrose i alle ledd utenom kjeveleddet ble tatt med. Konklusjon: Ingen forskjell mellom glukosamin og placebo verken på smerte, funksjon eller leddstivhet. Rapporten sier likevel at resultatene ikke er entydige, og oppfordrer til mer forskning på effekten av glukosamin.

GAIT er en av de større studiene som har vurdert effekten av glukosamin ved kneartrose. Studien gikk over 24 uker og det viste seg at subjektene fikk 20 % eller mer reduksjon av smerte. 1583 pasienter var med. De konkluderte til slutt med at hverken glukosamin eller kondroitinsulfat alene eller i kombinasjon reduserte WOMAC smerteskår i totalpopulasjonen. Derimot så de at kombinasjonen av disse to medikamentene kan ha effekt hos dem som har moderate til sterke knesmerter.

Skrevet

2ne: har spadd frem linker ser jeg, så da dropper jeg det.

Jeg har blitt forklart det av 2 forskjellige leger ( en legevenn og min forrige skravlete fastlege) som begge brukte glukosamin som et eksempel på at placebo blir brukt bevisst som legemiddel. Det var også et tema på et av foredragene min × var på i Finland i regi av rikshospitalet. Der ble det også tatt opp som et eksempel på bevisst bruk av placebo og som et bevis på placeboens fortreffelighet.

Jeg har altså bare blitt gjenfortalt det.

Jeg har selv brukt det på 2 hunder og en hest, men da sammen med andre preparater så det er umulig å si om det har hatt noen reell virkning. Eller, på bikkjene har det ikke hatt noen virkning faktisk, den ene ble aldri bedre , den andre ble bedre av akupunktur.

Skrevet

Tidenes OT? :P Han får glukosamin hvertfall, gjort det i flere år. Greia er vel at det må gis sammen med denne svovelforbindelsen for å kunne tas opp i kroppen? Alene er det ingen effekt.


Takk for innspill Mari. Fint å få nyansert ting av andre hundeeiere... skal trekke pusten å la ting bero litt tror jeg. Vil fortsatt høre om andre har erfaringer på området.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...