Gå til innhold
Hundesonen.no

Unghund og trekking/hyling


Eowyn
 Share

Recommended Posts

Hei!

Jeg har en snart 8 mnd gammel tervhanne som har begynt å bli relativt stor og sterk. Han har siden dag 1 alltid vært veldig interessert i alt som beveger seg, og setter i et skikkelig skrikeleven når han ikke får lov å løpe etter biler/barn/sykler/joggere/skiløpere (osv osv :))

Tidligere har jeg avskrevet dette som unghundfakter og tenkt at det sikkert kommer til å gå over av seg selv, men har lagt merke til at over den siste tiden (rundt 6 uker?) har det eskalert betraktelig. Inne er han rolig og snill, men så fort han kommer ut, blir han helt døv. Har gått kurs med han, og da ble vi rådet til å alltid gjøre noe moro i etterkant av passeringer (gjøre et lite triks e.l. og rose+godbit) for å bygge opp forventningene om at etter en fin passering skjedde det noe han kunne glede seg til. Vel, det fungerte fint før puberteten slo til, og nå er det helt umulig å nå inn til han.

Jeg har også prøvd sladremetoden uten at det hjalp så mye. Når han først har funnet noe han vil bort til, er leker og godbiter helt uinteressant.

Derfor lurer jeg på: hvordan bør jeg forholde meg til trekkingen på et generelt plan (når det ikke er noe spennende ute i nærheten, driver han bare og trekker og spretter frem og tilbake fordi altiheleverdenersåusannsynligspennende!!)

og

Hva skal jeg gjøre med at han virkelig HYLER ved synet av (spesielt) andre hunder og sykler?

Vi er påmeldt passeringskurs, men det starter ikke før om et par måneder og jeg vil gjerne begynne å ta tak i det før den tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dere har fått gode råd på kurs. En ting du kan ha i bakhodet er at selv om det ikke synes å fungere NÅ, så fortsett å jobbe. Den jobben du tilsynelatende forgjeves legger ned nå, viser seg forhåpentligvis når hormonstormen har lagt seg. Lettere sagt enn gjort? Ja, jeg vet det.

Regner med at dere har fått råd om å bare snu og gå unna det han bestemmer seg for at han vil bort til. Jobb med kontakt så langt fram det går, når han slår seg vrang er det "for sent". Da må dere bare komme dere ut av situasjonen og "starte på nytt".

Angående den generelle trekkingen, skiller dere mellom halsbånd og sele? Eventuelt kan dere skille mellom gå-sele og trekk-sele? Vi gjør det på ridgebacken vår, han har en sele som han skal gå pent i, og en han får lov til å trekke i. De gangene vi ikke har tid til å håndheve gå pent 100% men generelt skal gå pent har vi med en grime som vi bruker som "backup" på vanskelige området.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg syns ikke noe om rådet dere har fått på kurset. Du belønner jo ikke en bra passering, for han har jo allerede stressa seg opp, maser, kaster seg ut eller hva han bruker å gjøre før han få en kommando og belønning. I tillegg drar du opp forventningen til passeringa ved at med en gang vi er forbi blir det moro!

Jeg ville snudd helt om på det og starta med å lære han en veldig god fot-kommando og en veldig god sittkommando. Sørg for at de sitter skikkelig før du begynner å bruke dem i passeringssituasjoner (passering av sykkelist, mennesker, joggere, andre hunder osv blir samme prinsippet, bare litt forskjellig vanskelighetsgrad). Når du så begynner å trene på passeringene er det viktig å være i forkant. Om han allerede har fått kasta seg ut i båndet og reagert på en eller annen måte er du for sen. I det du ser det han vil reagere på kommanderer du han i sitt (litt ut i grøfta i starten) eller fot (å gå fot forbi er vanskeligere enn å sitte med øyenkontakt med deg). Om han klarer å følge kommandoen belønner du selvfølgelig bra (men ikke herjete). Du kan belønne flere ganger før personen/hunden har passert også i starten. Bryter han kommandoen kan du prøve å få kontakt med han igjen og gjenta kommandoen, ros om han hører, men ingen skikkelig belønning om han allerede har brutt kommandoen (for å ikke lage det til en adferdskjede - disse belgerdyra har en tendens til å lage seg adferdskjeder og lete etter systemer).

På denne måten tar du styringa og istedenfor å si hva hunden ikke skal gjøre (trekke, stresse, hoppe etc), så sier du hva den skal gjøre (sitte eller gå fot). Det er ikke gjort på et øyeblikk, men det funker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke hatt hund som er så ille, men jeg tenker at tipsene til Therese er gode. Bris er sånn som skal hilse på alt og alle, men med han er det nok å bare ha en godbit i hånda og så går han så fint forbi. Jeg venter med å vis han godbiten til han ser den som kommer, slik at han tenker fremmed person = gå pent og rolig ved siden av mamma med kontakt. Det har til og med hendt at han har tatt kontakt når han møter mennesker eller går forbi steder med hunder som står ute.

Ellers kan det sikkert være lurt å ikke kreve for mye i en slik periode. Altså, han skal ha krav og gå pent forbi og være rolig, men kanskje ikke utfordre han mest når han er på det mest hormonelle og kanskje prøve å unngå steder med slike forstyrrelser i denne perioden de fleste gangene dere er på tur. At man plukker sine kamper litt. Jeg har den taktikken på Bris nå. Han er 10 mnd og har kommet inn i en hormonperiode og er tusen hakk mer gira og på enn han har vært før. Han trekker og fjåser mer i båndet enn vanlig, Jeg bruker alltid å gå noen strekker med halsbånd hvor han skal gå pent og koble over i sele andre steder. Når han er i denne hormonperioden krever jeg at han skal gå like pent i halsbånd som før, bare ikke like lenge og like ofte. På den måten lykkes han (og jeg) og turen blir litt triveligere enn om jeg skulle forlanget at han gikk pent hele veien (noe som er nesten umulig for han når han er så gira som nå).

Jeg tror at treningen du legger i det nå vil vise seg når han får roet seg litt, slik som Simira sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belønn gjerne etter passering, så lenge han er flink, men jeg personlig ville hatt en rolig belønning framfor lek/triks o.l. Det er ikke sikkert det blir så positivt om det fører til at han bygger opp enda mer stress ifb med passeringer. Therese har mange gode råd :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Angus har vært sånn ganske lenge faktisk, men har merket at nå begynner det å løse seg ganske greit. Vi har gjort så og si det samme som det Therese skriver; Fått han i sitt også belønnet rolig med rolig stemme, og kos. Som du skriver om Jens, så klarer ikke Angus heller å ta imot godbiter og lek når han først har bestemt seg for at DEN hunden eller DEN tingen skal han bort i, men da har jeg bare fått han i sitt og krevd at han skal sitte rolig. Løst seg har det også, stresset er der fortsatt, men myyyye mindre. Det har tatt tid å få han til å klare å bare sitte stille ved passering av andre hunder (da han stresset seg opp noe enormt, masse lyd), men nå klarer han altså å sitte stille og bare se :)

Og heeelt ot, synes jeg at du skal legge ut nye bilder av Jens! Jeg lurer skikkelig på hvordan han ser ut nå :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes dere har fått gode råd på kurs. En ting du kan ha i bakhodet er at selv om det ikke synes å fungere NÅ, så fortsett å jobbe. Den jobben du tilsynelatende forgjeves legger ned nå, viser seg forhåpentligvis når hormonstormen har lagt seg. Lettere sagt enn gjort? Ja, jeg vet det.

Regner med at dere har fått råd om å bare snu og gå unna det han bestemmer seg for at han vil bort til. Jobb med kontakt så langt fram det går, når han slår seg vrang er det "for sent". Da må dere bare komme dere ut av situasjonen og "starte på nytt".

Angående den generelle trekkingen, skiller dere mellom halsbånd og sele? Eventuelt kan dere skille mellom gå-sele og trekk-sele? Vi gjør det på ridgebacken vår, han har en sele som han skal gå pent i, og en han får lov til å trekke i. De gangene vi ikke har tid til å håndheve gå pent 100% men generelt skal gå pent har vi med en grime som vi bruker som "backup" på vanskelige området.

Hehe, ja, jeg har et lite håp om at ting blir bedre når hormonene ikke bobler så mye. Takk for motivasjon!

Vi snur så godt vi kan for å unngå situasjoner, det gjøres så langt det går. Det går forholdsvis greit (er vanskeligst med de som bare slipper hundene sine bort til oss til tross for mine protester, men det hører heldigvis med til sjeldenhetene). Skiller på halsbånd og sele, men har kanskje forsømt båndtreningen med halsbånd i det siste (jeg rekker å gå ett skritt maks før han gir full gass fremover igjen..), det er det nok lurt å ta bedre tak i.

Jeg syns ikke noe om rådet dere har fått på kurset. Du belønner jo ikke en bra passering, for han har jo allerede stressa seg opp, maser, kaster seg ut eller hva han bruker å gjøre før han få en kommando og belønning. I tillegg drar du opp forventningen til passeringa ved at med en gang vi er forbi blir det moro!

Jeg ville snudd helt om på det og starta med å lære han en veldig god fot-kommando og en veldig god sittkommando. Sørg for at de sitter skikkelig før du begynner å bruke dem i passeringssituasjoner (passering av sykkelist, mennesker, joggere, andre hunder osv blir samme prinsippet, bare litt forskjellig vanskelighetsgrad). Når du så begynner å trene på passeringene er det viktig å være i forkant. Om han allerede har fått kasta seg ut i båndet og reagert på en eller annen måte er du for sen. I det du ser det han vil reagere på kommanderer du han i sitt (litt ut i grøfta i starten) eller fot (å gå fot forbi er vanskeligere enn å sitte med øyenkontakt med deg). Om han klarer å følge kommandoen belønner du selvfølgelig bra (men ikke herjete). Du kan belønne flere ganger før personen/hunden har passert også i starten. Bryter han kommandoen kan du prøve å få kontakt med han igjen og gjenta kommandoen, ros om han hører, men ingen skikkelig belønning om han allerede har brutt kommandoen (for å ikke lage det til en adferdskjede - disse belgerdyra har en tendens til å lage seg adferdskjeder og lete etter systemer).

På denne måten tar du styringa og istedenfor å si hva hunden ikke skal gjøre (trekke, stresse, hoppe etc), så sier du hva den skal gjøre (sitte eller gå fot). Det er ikke gjort på et øyeblikk, men det funker :)

Tusen takk for tips, jeg er enig i at det også i mitt hode gir mening å heller holde han i sitt e.l. på forhånd (det var faktisk det vi gjorde i starten, siden jeg misforstod rådet jeg fikk :)) Sitt har han alltid hatt stålkontroll på - så da skal jeg prøve det. I helgen ble vi forbigått av en hund i bånd - riktignok et stykke unna, men likevel - og selv om han spratt på beina før jeg kommanderte ned i sitt igjen, så var det STOR forbedring på hylingen og ingen trekking/utfall heller :banana:

Angus har vært sånn ganske lenge faktisk, men har merket at nå begynner det å løse seg ganske greit. Vi har gjort så og si det samme som det Therese skriver; Fått han i sitt også belønnet rolig med rolig stemme, og kos. Som du skriver om Jens, så klarer ikke Angus heller å ta imot godbiter og lek når han først har bestemt seg for at DEN hunden eller DEN tingen skal han bort i, men da har jeg bare fått han i sitt og krevd at han skal sitte rolig. Løst seg har det også, stresset er der fortsatt, men myyyye mindre. Det har tatt tid å få han til å klare å bare sitte stille ved passering av andre hunder (da han stresset seg opp noe enormt, masse lyd), men nå klarer han altså å sitte stille og bare se :)

Og heeelt ot, synes jeg at du skal legge ut nye bilder av Jens! Jeg lurer skikkelig på hvordan han ser ut nå :D

Så kjempebra! Er motiverende å høre at dere har fått det til :D J blir også veldig høy i stress og er som en spent strikk ved passering, men en dag skal vi greie å gå pent forbi.. Tror du det vil være bedre å rose med stemme fremfor godbit i slike situasjoner? Han har ingen interesse for godbit i forkant eller under passering, men etterpå hiver han seg over den og det bidrar kanskje til stress i etterkant i stedet?

Bilder ja, han har forandret seg en god del siden du så han - nå har han rundet 68 cm og er blitt stoooor gutt (og verdens fineste, helt objektivt selvsagt!)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Altså - slutt å fikle med godbit og stress deg opp for å få kontakt. DET skaper bare mer spenning og jeg kan garantere deg at du kan gå kurs til du blir blå uten at det vil hjelpe.

Her må trenes, og her må trenes sånn at du når inn og han forstår at du ikke tuller - han synes tydeligvis det er gøy å gå tur, ergo så er det belønning. Mitt råd fordrer at du senker skuldrene og tenker litt nytt. Fordi DU synes det er utidig med hylingen og begynner å stresse deg opp fordi du vet du kommer til å tape i det du ser en annen hund så må du først lære deg å drite i hva andre synes og mener om deg og din hund. Det er punkt en. Punkt to - du må trene og du må trene slik at du får fjernet en gode fra hunden heller enn å stappe i han godbiter og stresse rundt det.

Så mitt råd - ta bilen, kjør til en plass du VET det er mye hunder som passerer, syklister, skigårere whatever - eventuelt nærmeste hundeklubb. Ta hunden ut av bilen og det øyeblikket han mister fokus på deg så snur du rolig og bestemt og hiver han inn i bilen igjen og lukker døra - gi han noen minutter og prøv igjen - så fort han mister fokus på deg, inn i bilen og noen minutter timout. Du skal IKKE lokke lure for å få kontakt, han skal gi deg kontakten uoppfordret og først da skal du rose og gi tilbakemelding om at dette er stas - gjerne gi godbit eller herje litt med leke, men så fort han får fokus på noe annet så er det rett i bilen. Ingen korrigering, kjefting eller noe - bare rolig og bestemt inn i bilen og ferdig. All moro opphører når fokus skifter fra deg til noe annet.

På dine vanlige turer så bare går du, du kan alternativt velge å sette på han en grime i denne perioden - men utover det så går du bare tur. Du sier nei til alle som vil hilse og går bestemt videre UTEN å snakke til hunden eller gi han noen form for oppmerksomhet. Gå som om du mener det og drit i om bikkja er helt apekatt - enhver oppmerksomhet er belønning nok og han skal bare ikke ha tilbakemelding på sånn idiotoppførsel. Når det gjelder syklister osv. - altså ting som beveger seg fort som han vil jakte på så har du to muligheter - du kan enten kline til han en gang for alle og si at det skal han bare drite i, eller du kan alliere deg med en syklist som du får til å stoppe rett ved dere, gjerne litt brått. Personlig ville jeg gått for først del, gitt han en klar melding om at det bare er helt uakseptabelt. Og nei, det er ikke slemt - det vil potensielt redde livet til hunden din.

Jeg er veldig lite for dilling og dalling, er man direkte så får man oftest best respons. Det er ikke alltid snilt å være snill. Å ha en hund som jakter alt som beveger seg over gangfart kan ende med katastrofe for hunden og da nytter det ikke å leke grei tenker jeg - da sier man ifra at sånn vil man ikke ha det og ferdig med det.

Jeg har selv terv-hannhund, og har hatt det i snart 20 år, og de har alle vært snille greie gutter (etterhvert) - men de ble ikke sånn av at jeg spurte pent om de gadd å oppføre seg. Hos meg får de klar melding om hva jeg aksepterer og ikke og det funker fint det.

Så innfør "NOTHING in life is FREE" - og fjern goder når han er apekatt - men sørg for at DU vinner hver gang - dersom du forstår at du kommer til å tape så vinner du mest på å IGNORERE og bare være bestemt og gå videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...