Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall cert innenfor rasen


HHC
 Share

Recommended Posts

Siden den er på lisens (eller hva de kaller det) så er det enkelte dommere som ikke har giddet sette seg inn i den og derfor har boka liggende på dommerbordet. Har opplevd mye rar dømming av rasen, men denne tok liksom kaka :)

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Det får vi jo satse på :)

Men, det skal også nevnes at det er flere norske dommere som har lest standarden og viser greie kunnskaper om rasen. De svenske er hakket bedre, men der er rasen også mer utbredt enn her i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Burde vel være delt opp i antall deltakere det og, da? Hvor vanskelig er det å bli BIR om du har den eneste påmeldte hunden, liksom.

Jeg mente på NKK utstillingene da.

Problemet med et poengsystem er jo at det blir fryktelig vanskelig å bli champion på steder med få hunder av din rase. Og skal det lages forskjellige poengsystem for forskjellige raser ettersom hvor mange registrerte hunder det er? Må det forandres år etter år med tanke på hvordan registreringstallene forandrer seg? Jeg tror det veldig fort kan bli et veldig ubalansert system.

Noen gang slått deg at det er vanskelig å få en champion i en rase med mange hunder av høy kvalitet også? Så selv om man får mange poeng av det ene certet vil man kanskje bruke 3 år på å få X-antall poeng, på samme måte som en med få individer kan bruke 3 år pga få individer uten at det er nevneverdig kvalitetsforskjell på hundene?

Jeg har aldri sagt det skal være lett å få en champion, men for meg blir det fullstendig urimelig om man skal fremelske forskjeller i hvor lett det er å få en champion i samme rase avhengig av i hvor i landet man befinner seg, og forskjeller tror jeg det ville det bli ettersom det er flere og større utstillinger lett tilgjengelig på østlandet (og er det en eller to utstillinger med en dommere som ikke passer der spiller det langt mindre rolle enn om man må stå over en eller to her). F.eks. er det i år 7 utstillinger for belgere i Hordaland, en mer enn i fjor. I fjor var antall påmeldte tervueren per utstilling 6 (4 m/ck), 8 (NKK, ingen ck utdelt), 3 (1 ck til ch), 5 (2 ck), 8 (spesial, 7 ck), og 3 (2 ck). 45 poeng om man tok certet på hver eneste utstilling, noe det vel ikke er spesielt sannsynlig at man gjør m.t.p. at vi har høy kvalitet, at vi har en pelsrase som ikke er i utstillingskondisjon hele året, samt dommernes individuelle preferanser.

Et system som det nevnt ovenfor hvor man legger til cert etter antall påmeldte fremfor å straffe de som enten har en liten rase eller ikke bor sentralt fremstår som mye mer rettferdig. Å måtte ta f.eks. 20 cert i en enda mindre rase for å oppnå championat tror i tillegg jeg ville være en oppskrift på å få folk som ikke er over gjennomsnittet engasjert fra før til å miste interessen for utstilling - påmeldingsavgifter, reiseutgifter, samt at det blir et langt lerret å bleke selv for folk som gjerne har særdeles gode representanter for rasen.

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

I know! Og er det ikke logisk at det er flere muligheter når det bor flere folk der sånn generelt?

For å si det slik; min sjampis har 3 cert fra Bergen, 1 fra Stavanger, 1 fra Oslo og 1 fra Moss (Hundeklubben) - tilfeldig? Neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Uhm... Eller ikke? Der borte er det i gj.snitt 2 dobbeltutstillinger i mnd, og for oss med belger, vil jeg si at det er ganske mye enklere å få et championat med 20-30 utstillinger i året kontra 7. Iallefall på belger, er ikke akkurat påmeldingsantallet noe å juble for på østlandet med normalt mellom 1-10 påmeldte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Rasen min har vært godkjent lenge de,men det er forsatt stort sett kun skandinaviske dommere som vet hvordan de skal dømme hundene.Så lenge det er så mye dårlige dommere rundt på min rase som faktisk ikke klarer og dømme en Lundehund en gang så er jeg for systemet som er i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Jeg trodde jeg svarte på en del av det over, men for å ta punktvis hvor en del av mine innsigelser ligger:

-Færre valgmuligheter når det gjelder dommere som man tror eller vet passer ens hund.

-Større betydning om det blir satt opp dommere man vet det ikke er poeng å stille for da det ikke er alternativer.

-Det er mulig det blir samme antall utstillinger for de med bra hunder, for de med eksepsjonelt bra hunder derimot vil det være forskjell (da tenker jeg de som plukker cert så godt som hver utstillinger de stiller på) uten at det hjelper nevneverdig om man kun får 5-10 poeng per utstilling.

-Om det så blir samme antall utstillinger med ca samme antall påmeldte vil likevel de vestpå, nordpå osv. høyst sannsynlig måtte bruke lenger tid enn de østpå grunnet antall utstillinger per år. Er det rettferdig om to hunder av tilsvarende kvalitet kanskje vil ha to år i forskjell på tiden de bruker på å oppnå et championat kun basert på bosted?

Personlig ville det ikke spilt noen rolle for meg siden jeg stiller en del østpå, i år blir det mellom 5-9, men det har mye med feriesteder å gjøre, så den muligheten har ikke alle uten at det blir fryktelig dyrt.

Sånn til slutt så kommer nok uansett aldri et poengsystem til å bli innført her, spesielt ikke med tanke på at NKK endret reglene for å tilnærme seg resten av FCI-landene. Selv syns jeg det er bra, i forhold til det engelske og amerikanske (AKC) syns jeg vi har det beste alternativet. Feilfritt? Nei, men det kunne absolutt vært verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen min har vært godkjent lenge de,men det er forsatt stort sett kun skandinaviske dommere som vet hvordan de skal dømme hundene.Så lenge det er så mye dårlige dommere rundt på min rase som faktisk ikke klarer og dømme en Lundehund en gang så er jeg for systemet som er i dag..

Det skal visst ikke være enkelt nei. Hos oss er det vel stortsett de samme som går igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke utst men...

Vi hadde samme "problemet" vedr cert i LC, det ble delt ut kun 2 cert, til beste tispe og beste hannhund som ikke var LCCH fra før. Med en eksplosjon i sporten og deltager ant bare økte og kun tre prøver i året, minsket sjansene for noen gang å oppnå et cert/championat selv om mange hunder løp seg langt over poenggrensen for cert. Vi løste det ved å endre regelverket til følgende:

Startende hunder pr rase: 2 stk 1 cert, 6 stk 2 cert, 20 stk 3 cert og videre 1 cert for hver 10. startende hund. Deles rasen på kjønn (minst 6 startende i hvert) deles det ut 1 cert til beste tispe og hanne ved minst 6 startende pr kjønn, ved minst 20 stk 3 cert i hvert kjønn osv.

Det betyr ikke at det ble lettere å oppnå cert/championat, kravene med ett år og en dag mellom første og siste cert og forskjellig dommerpar for LCCH står og de må fremdeles løpe over poenggrensen som er 67 p. Men det inspirerte flere til å starte da sjansene for å oppnå noe økte. Det var kjipt når det var opptil 70 startende hunder i en rase og kun 1 cert pr kjønn ble delt ut og det var kun 0,25 poeng som skilte for certet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Om det deles ut 100 småCERT i løpet av et år, så blir det ikke fler storCERT og det blir ikke letter å bli Champion...

Jeg er av den formening at selv om en hund har 2-3 småcert, tatt med liten konkurranse, så sier ikke det nødvendigvis så mye om kvaliteten på hunden. Om en hund derimot deltar på 20-30 ustillinger i løpet av et år og har en BIR/BIM prosent på 80%, ja da snakker vi om en hund av god (eksteriør)kvalitet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det deles ut 100 småCERT i løpet av et år, så blir det ikke fler storCERT og det blir ikke letter å bli Champion...

Jeg er av den formening at selv om en hund har 2-3 småcert, tatt med liten konkurranse, så sier ikke det nødvendigvis så mye om kvaliteten på hunden. Om en hund derimot deltar på 20-30 ustillinger i løpet av et år og har en BIR/BIM prosent på 80%, ja da snakker vi om en hund av god (eksteriør)kvalitet. :)

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Enig med deg der, man bør da heller se på f.eks. mestvinnerlister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Nei flat er en veldig stor rase. Enig i at 70-80% var satt på spissen. Og jeg modererer meg til 70-80% BHK/BTK plasseringer. Jeg har hund av mellomstor rase ca 20-35 hunder på småutstillinger og alt fra 20 til 70 på NKK/spesialen.

Min hund er straks 3,5 år, i 2010 var han mestvinnende valp og voksen blandt alle 3 pinscherrasene, i 2011 ble han mestvinnende voksen, en mil forran alle de andre, 2012 ble han mestvinnende noen få poeng forran sin sønn, men de to var langt forran resten igjen.

Kjapt regnet så har han stillt 61 ganger som voksen i Norge, blitt BIR/BIM 33 ganger og plassert i BHK 18 ganger til, totalt 51 ganger. det blir 84% plasseringer, og jeg anser han som en god hund av sin rase, men han er langt i fra perfekt.

Hans sønn blir 2 år i april, og har til nå 34 CERT, det også anser jeg for å være en flott hund.

Jeg har også en junior på 13 mnd som ikke er noen stjerne og heller aldri kommer til å bli det. Han har stillt 10 ganger i Norge og har 4 CK og 2 R-cert. Eksteriørmessig kommer jeg aldri til å mene at han er en fantastisk hund, men jeg har tro på at han kan bli Champion. Derfor mener jeg også at om en hund er Norsk Utstillingschampion betyr ikke det at det er en fantastisk hund. :)

Jeg ønsker ikke at utstillingsantallet i Norge blir resusert, men på den andre siden så vil det bare gi meg mer penger til å reise utenlands å stille, så det er ikke sikkert det er verdens undergang tross alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Santos har 11 utstillinger som voksen, og blitt plassert i BHK i 8av de. Har vel 5cert og 2res cert.

Jeg ser på han som en grådig god hund, men vet at å få stor certet blir tøfft. Og betyr ikke han får det på 123.

Håper det er i boks fort og gale, men vet jo aldri, det er her på vestlandet en 20-40 påmeldte i rasen.

På østlandet er de nede i 10 og i nord er det 4-5.

Så forskjellen er stort.

Jeg syns absolutt at cert reglene burde vært annerledes.

Og syns poengløsningen var et godt forslag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...