Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall cert innenfor rasen


HHC
 Share

Recommended Posts

Siden den er på lisens (eller hva de kaller det) så er det enkelte dommere som ikke har giddet sette seg inn i den og derfor har boka liggende på dommerbordet. Har opplevd mye rar dømming av rasen, men denne tok liksom kaka :)

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Det får vi jo satse på :)

Men, det skal også nevnes at det er flere norske dommere som har lest standarden og viser greie kunnskaper om rasen. De svenske er hakket bedre, men der er rasen også mer utbredt enn her i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Burde vel være delt opp i antall deltakere det og, da? Hvor vanskelig er det å bli BIR om du har den eneste påmeldte hunden, liksom.

Jeg mente på NKK utstillingene da.

Problemet med et poengsystem er jo at det blir fryktelig vanskelig å bli champion på steder med få hunder av din rase. Og skal det lages forskjellige poengsystem for forskjellige raser ettersom hvor mange registrerte hunder det er? Må det forandres år etter år med tanke på hvordan registreringstallene forandrer seg? Jeg tror det veldig fort kan bli et veldig ubalansert system.

Noen gang slått deg at det er vanskelig å få en champion i en rase med mange hunder av høy kvalitet også? Så selv om man får mange poeng av det ene certet vil man kanskje bruke 3 år på å få X-antall poeng, på samme måte som en med få individer kan bruke 3 år pga få individer uten at det er nevneverdig kvalitetsforskjell på hundene?

Jeg har aldri sagt det skal være lett å få en champion, men for meg blir det fullstendig urimelig om man skal fremelske forskjeller i hvor lett det er å få en champion i samme rase avhengig av i hvor i landet man befinner seg, og forskjeller tror jeg det ville det bli ettersom det er flere og større utstillinger lett tilgjengelig på østlandet (og er det en eller to utstillinger med en dommere som ikke passer der spiller det langt mindre rolle enn om man må stå over en eller to her). F.eks. er det i år 7 utstillinger for belgere i Hordaland, en mer enn i fjor. I fjor var antall påmeldte tervueren per utstilling 6 (4 m/ck), 8 (NKK, ingen ck utdelt), 3 (1 ck til ch), 5 (2 ck), 8 (spesial, 7 ck), og 3 (2 ck). 45 poeng om man tok certet på hver eneste utstilling, noe det vel ikke er spesielt sannsynlig at man gjør m.t.p. at vi har høy kvalitet, at vi har en pelsrase som ikke er i utstillingskondisjon hele året, samt dommernes individuelle preferanser.

Et system som det nevnt ovenfor hvor man legger til cert etter antall påmeldte fremfor å straffe de som enten har en liten rase eller ikke bor sentralt fremstår som mye mer rettferdig. Å måtte ta f.eks. 20 cert i en enda mindre rase for å oppnå championat tror i tillegg jeg ville være en oppskrift på å få folk som ikke er over gjennomsnittet engasjert fra før til å miste interessen for utstilling - påmeldingsavgifter, reiseutgifter, samt at det blir et langt lerret å bleke selv for folk som gjerne har særdeles gode representanter for rasen.

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

I know! Og er det ikke logisk at det er flere muligheter når det bor flere folk der sånn generelt?

For å si det slik; min sjampis har 3 cert fra Bergen, 1 fra Stavanger, 1 fra Oslo og 1 fra Moss (Hundeklubben) - tilfeldig? Neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Uhm... Eller ikke? Der borte er det i gj.snitt 2 dobbeltutstillinger i mnd, og for oss med belger, vil jeg si at det er ganske mye enklere å få et championat med 20-30 utstillinger i året kontra 7. Iallefall på belger, er ikke akkurat påmeldingsantallet noe å juble for på østlandet med normalt mellom 1-10 påmeldte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Rasen min har vært godkjent lenge de,men det er forsatt stort sett kun skandinaviske dommere som vet hvordan de skal dømme hundene.Så lenge det er så mye dårlige dommere rundt på min rase som faktisk ikke klarer og dømme en Lundehund en gang så er jeg for systemet som er i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Jeg trodde jeg svarte på en del av det over, men for å ta punktvis hvor en del av mine innsigelser ligger:

-Færre valgmuligheter når det gjelder dommere som man tror eller vet passer ens hund.

-Større betydning om det blir satt opp dommere man vet det ikke er poeng å stille for da det ikke er alternativer.

-Det er mulig det blir samme antall utstillinger for de med bra hunder, for de med eksepsjonelt bra hunder derimot vil det være forskjell (da tenker jeg de som plukker cert så godt som hver utstillinger de stiller på) uten at det hjelper nevneverdig om man kun får 5-10 poeng per utstilling.

-Om det så blir samme antall utstillinger med ca samme antall påmeldte vil likevel de vestpå, nordpå osv. høyst sannsynlig måtte bruke lenger tid enn de østpå grunnet antall utstillinger per år. Er det rettferdig om to hunder av tilsvarende kvalitet kanskje vil ha to år i forskjell på tiden de bruker på å oppnå et championat kun basert på bosted?

Personlig ville det ikke spilt noen rolle for meg siden jeg stiller en del østpå, i år blir det mellom 5-9, men det har mye med feriesteder å gjøre, så den muligheten har ikke alle uten at det blir fryktelig dyrt.

Sånn til slutt så kommer nok uansett aldri et poengsystem til å bli innført her, spesielt ikke med tanke på at NKK endret reglene for å tilnærme seg resten av FCI-landene. Selv syns jeg det er bra, i forhold til det engelske og amerikanske (AKC) syns jeg vi har det beste alternativet. Feilfritt? Nei, men det kunne absolutt vært verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen min har vært godkjent lenge de,men det er forsatt stort sett kun skandinaviske dommere som vet hvordan de skal dømme hundene.Så lenge det er så mye dårlige dommere rundt på min rase som faktisk ikke klarer og dømme en Lundehund en gang så er jeg for systemet som er i dag..

Det skal visst ikke være enkelt nei. Hos oss er det vel stortsett de samme som går igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke utst men...

Vi hadde samme "problemet" vedr cert i LC, det ble delt ut kun 2 cert, til beste tispe og beste hannhund som ikke var LCCH fra før. Med en eksplosjon i sporten og deltager ant bare økte og kun tre prøver i året, minsket sjansene for noen gang å oppnå et cert/championat selv om mange hunder løp seg langt over poenggrensen for cert. Vi løste det ved å endre regelverket til følgende:

Startende hunder pr rase: 2 stk 1 cert, 6 stk 2 cert, 20 stk 3 cert og videre 1 cert for hver 10. startende hund. Deles rasen på kjønn (minst 6 startende i hvert) deles det ut 1 cert til beste tispe og hanne ved minst 6 startende pr kjønn, ved minst 20 stk 3 cert i hvert kjønn osv.

Det betyr ikke at det ble lettere å oppnå cert/championat, kravene med ett år og en dag mellom første og siste cert og forskjellig dommerpar for LCCH står og de må fremdeles løpe over poenggrensen som er 67 p. Men det inspirerte flere til å starte da sjansene for å oppnå noe økte. Det var kjipt når det var opptil 70 startende hunder i en rase og kun 1 cert pr kjønn ble delt ut og det var kun 0,25 poeng som skilte for certet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Om det deles ut 100 småCERT i løpet av et år, så blir det ikke fler storCERT og det blir ikke letter å bli Champion...

Jeg er av den formening at selv om en hund har 2-3 småcert, tatt med liten konkurranse, så sier ikke det nødvendigvis så mye om kvaliteten på hunden. Om en hund derimot deltar på 20-30 ustillinger i løpet av et år og har en BIR/BIM prosent på 80%, ja da snakker vi om en hund av god (eksteriør)kvalitet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det deles ut 100 småCERT i løpet av et år, så blir det ikke fler storCERT og det blir ikke letter å bli Champion...

Jeg er av den formening at selv om en hund har 2-3 småcert, tatt med liten konkurranse, så sier ikke det nødvendigvis så mye om kvaliteten på hunden. Om en hund derimot deltar på 20-30 ustillinger i løpet av et år og har en BIR/BIM prosent på 80%, ja da snakker vi om en hund av god (eksteriør)kvalitet. :)

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Enig med deg der, man bør da heller se på f.eks. mestvinnerlister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Nei flat er en veldig stor rase. Enig i at 70-80% var satt på spissen. Og jeg modererer meg til 70-80% BHK/BTK plasseringer. Jeg har hund av mellomstor rase ca 20-35 hunder på småutstillinger og alt fra 20 til 70 på NKK/spesialen.

Min hund er straks 3,5 år, i 2010 var han mestvinnende valp og voksen blandt alle 3 pinscherrasene, i 2011 ble han mestvinnende voksen, en mil forran alle de andre, 2012 ble han mestvinnende noen få poeng forran sin sønn, men de to var langt forran resten igjen.

Kjapt regnet så har han stillt 61 ganger som voksen i Norge, blitt BIR/BIM 33 ganger og plassert i BHK 18 ganger til, totalt 51 ganger. det blir 84% plasseringer, og jeg anser han som en god hund av sin rase, men han er langt i fra perfekt.

Hans sønn blir 2 år i april, og har til nå 34 CERT, det også anser jeg for å være en flott hund.

Jeg har også en junior på 13 mnd som ikke er noen stjerne og heller aldri kommer til å bli det. Han har stillt 10 ganger i Norge og har 4 CK og 2 R-cert. Eksteriørmessig kommer jeg aldri til å mene at han er en fantastisk hund, men jeg har tro på at han kan bli Champion. Derfor mener jeg også at om en hund er Norsk Utstillingschampion betyr ikke det at det er en fantastisk hund. :)

Jeg ønsker ikke at utstillingsantallet i Norge blir resusert, men på den andre siden så vil det bare gi meg mer penger til å reise utenlands å stille, så det er ikke sikkert det er verdens undergang tross alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Santos har 11 utstillinger som voksen, og blitt plassert i BHK i 8av de. Har vel 5cert og 2res cert.

Jeg ser på han som en grådig god hund, men vet at å få stor certet blir tøfft. Og betyr ikke han får det på 123.

Håper det er i boks fort og gale, men vet jo aldri, det er her på vestlandet en 20-40 påmeldte i rasen.

På østlandet er de nede i 10 og i nord er det 4-5.

Så forskjellen er stort.

Jeg syns absolutt at cert reglene burde vært annerledes.

Og syns poengløsningen var et godt forslag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...