Gå til innhold
Hundesonen.no

Antall cert innenfor rasen


HHC
 Share

Recommended Posts

Siden den er på lisens (eller hva de kaller det) så er det enkelte dommere som ikke har giddet sette seg inn i den og derfor har boka liggende på dommerbordet. Har opplevd mye rar dømming av rasen, men denne tok liksom kaka :)

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Det får vi jo satse på :)

Men, det skal også nevnes at det er flere norske dommere som har lest standarden og viser greie kunnskaper om rasen. De svenske er hakket bedre, men der er rasen også mer utbredt enn her i Norge.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Burde vel være delt opp i antall deltakere det og, da? Hvor vanskelig er det å bli BIR om du har den eneste påmeldte hunden, liksom.

Jeg mente på NKK utstillingene da.

Problemet med et poengsystem er jo at det blir fryktelig vanskelig å bli champion på steder med få hunder av din rase. Og skal det lages forskjellige poengsystem for forskjellige raser ettersom hvor mange registrerte hunder det er? Må det forandres år etter år med tanke på hvordan registreringstallene forandrer seg? Jeg tror det veldig fort kan bli et veldig ubalansert system.

Noen gang slått deg at det er vanskelig å få en champion i en rase med mange hunder av høy kvalitet også? Så selv om man får mange poeng av det ene certet vil man kanskje bruke 3 år på å få X-antall poeng, på samme måte som en med få individer kan bruke 3 år pga få individer uten at det er nevneverdig kvalitetsforskjell på hundene?

Jeg har aldri sagt det skal være lett å få en champion, men for meg blir det fullstendig urimelig om man skal fremelske forskjeller i hvor lett det er å få en champion i samme rase avhengig av i hvor i landet man befinner seg, og forskjeller tror jeg det ville det bli ettersom det er flere og større utstillinger lett tilgjengelig på østlandet (og er det en eller to utstillinger med en dommere som ikke passer der spiller det langt mindre rolle enn om man må stå over en eller to her). F.eks. er det i år 7 utstillinger for belgere i Hordaland, en mer enn i fjor. I fjor var antall påmeldte tervueren per utstilling 6 (4 m/ck), 8 (NKK, ingen ck utdelt), 3 (1 ck til ch), 5 (2 ck), 8 (spesial, 7 ck), og 3 (2 ck). 45 poeng om man tok certet på hver eneste utstilling, noe det vel ikke er spesielt sannsynlig at man gjør m.t.p. at vi har høy kvalitet, at vi har en pelsrase som ikke er i utstillingskondisjon hele året, samt dommernes individuelle preferanser.

Et system som det nevnt ovenfor hvor man legger til cert etter antall påmeldte fremfor å straffe de som enten har en liten rase eller ikke bor sentralt fremstår som mye mer rettferdig. Å måtte ta f.eks. 20 cert i en enda mindre rase for å oppnå championat tror i tillegg jeg ville være en oppskrift på å få folk som ikke er over gjennomsnittet engasjert fra før til å miste interessen for utstilling - påmeldingsavgifter, reiseutgifter, samt at det blir et langt lerret å bleke selv for folk som gjerne har særdeles gode representanter for rasen.

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

I know! Og er det ikke logisk at det er flere muligheter når det bor flere folk der sånn generelt?

For å si det slik; min sjampis har 3 cert fra Bergen, 1 fra Stavanger, 1 fra Oslo og 1 fra Moss (Hundeklubben) - tilfeldig? Neppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Uhm... Eller ikke? Der borte er det i gj.snitt 2 dobbeltutstillinger i mnd, og for oss med belger, vil jeg si at det er ganske mye enklere å få et championat med 20-30 utstillinger i året kontra 7. Iallefall på belger, er ikke akkurat påmeldingsantallet noe å juble for på østlandet med normalt mellom 1-10 påmeldte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det er jo litt kjipt da. Selvom rasen er på lisens på burde det være litt bedre opplæring.. Men håper det ihvertfall blir bedre når rasen er godkjent.

Rasen min har vært godkjent lenge de,men det er forsatt stort sett kun skandinaviske dommere som vet hvordan de skal dømme hundene.Så lenge det er så mye dårlige dommere rundt på min rase som faktisk ikke klarer og dømme en Lundehund en gang så er jeg for systemet som er i dag..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser virkelig ikke hvordan det mer urettferdig for deg som bor på Vestlandet å måtte stille mange ganger for å bli champion enn det er for en eier av en rase med 40-70 deltagere å måtte stille enda flere ganger i håp om å få certet.

Her ser jeg ikke forskjellen - det er vanskeligere å få cert på en utstilling med 20 hunder enn det det er på en med fem - så summa summarum så tipper jeg at man vil måtte stille omtrent like mange ganger - om ikke flere her på østlandet for å certene enn vestpå for å oppnå championat.

Jeg trodde jeg svarte på en del av det over, men for å ta punktvis hvor en del av mine innsigelser ligger:

-Færre valgmuligheter når det gjelder dommere som man tror eller vet passer ens hund.

-Større betydning om det blir satt opp dommere man vet det ikke er poeng å stille for da det ikke er alternativer.

-Det er mulig det blir samme antall utstillinger for de med bra hunder, for de med eksepsjonelt bra hunder derimot vil det være forskjell (da tenker jeg de som plukker cert så godt som hver utstillinger de stiller på) uten at det hjelper nevneverdig om man kun får 5-10 poeng per utstilling.

-Om det så blir samme antall utstillinger med ca samme antall påmeldte vil likevel de vestpå, nordpå osv. høyst sannsynlig måtte bruke lenger tid enn de østpå grunnet antall utstillinger per år. Er det rettferdig om to hunder av tilsvarende kvalitet kanskje vil ha to år i forskjell på tiden de bruker på å oppnå et championat kun basert på bosted?

Personlig ville det ikke spilt noen rolle for meg siden jeg stiller en del østpå, i år blir det mellom 5-9, men det har mye med feriesteder å gjøre, så den muligheten har ikke alle uten at det blir fryktelig dyrt.

Sånn til slutt så kommer nok uansett aldri et poengsystem til å bli innført her, spesielt ikke med tanke på at NKK endret reglene for å tilnærme seg resten av FCI-landene. Selv syns jeg det er bra, i forhold til det engelske og amerikanske (AKC) syns jeg vi har det beste alternativet. Feilfritt? Nei, men det kunne absolutt vært verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rasen min har vært godkjent lenge de,men det er forsatt stort sett kun skandinaviske dommere som vet hvordan de skal dømme hundene.Så lenge det er så mye dårlige dommere rundt på min rase som faktisk ikke klarer og dømme en Lundehund en gang så er jeg for systemet som er i dag..

Det skal visst ikke være enkelt nei. Hos oss er det vel stortsett de samme som går igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke utst men...

Vi hadde samme "problemet" vedr cert i LC, det ble delt ut kun 2 cert, til beste tispe og beste hannhund som ikke var LCCH fra før. Med en eksplosjon i sporten og deltager ant bare økte og kun tre prøver i året, minsket sjansene for noen gang å oppnå et cert/championat selv om mange hunder løp seg langt over poenggrensen for cert. Vi løste det ved å endre regelverket til følgende:

Startende hunder pr rase: 2 stk 1 cert, 6 stk 2 cert, 20 stk 3 cert og videre 1 cert for hver 10. startende hund. Deles rasen på kjønn (minst 6 startende i hvert) deles det ut 1 cert til beste tispe og hanne ved minst 6 startende pr kjønn, ved minst 20 stk 3 cert i hvert kjønn osv.

Det betyr ikke at det ble lettere å oppnå cert/championat, kravene med ett år og en dag mellom første og siste cert og forskjellig dommerpar for LCCH står og de må fremdeles løpe over poenggrensen som er 67 p. Men det inspirerte flere til å starte da sjansene for å oppnå noe økte. Det var kjipt når det var opptil 70 startende hunder i en rase og kun 1 cert pr kjønn ble delt ut og det var kun 0,25 poeng som skilte for certet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Om det deles ut 100 småCERT i løpet av et år, så blir det ikke fler storCERT og det blir ikke letter å bli Champion...

Jeg er av den formening at selv om en hund har 2-3 småcert, tatt med liten konkurranse, så sier ikke det nødvendigvis så mye om kvaliteten på hunden. Om en hund derimot deltar på 20-30 ustillinger i løpet av et år og har en BIR/BIM prosent på 80%, ja da snakker vi om en hund av god (eksteriør)kvalitet. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om det deles ut 100 småCERT i løpet av et år, så blir det ikke fler storCERT og det blir ikke letter å bli Champion...

Jeg er av den formening at selv om en hund har 2-3 småcert, tatt med liten konkurranse, så sier ikke det nødvendigvis så mye om kvaliteten på hunden. Om en hund derimot deltar på 20-30 ustillinger i løpet av et år og har en BIR/BIM prosent på 80%, ja da snakker vi om en hund av god (eksteriør)kvalitet. :)

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Enig med deg der, man bør da heller se på f.eks. mestvinnerlister.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, ser gjerne eksempler på flere hunder på store raser som klarer den prosenten der!

(Det året min ble 7.mestvinnende begge kjønn i Norge hadde han 3 BIM og 1 BIR, det tilsvarer IKKE 70-80 %, så da var han vel ikke en hund av god, eksteriør kvalitet da. Selv om han var blant Norges mestvinnende)

Nei flat er en veldig stor rase. Enig i at 70-80% var satt på spissen. Og jeg modererer meg til 70-80% BHK/BTK plasseringer. Jeg har hund av mellomstor rase ca 20-35 hunder på småutstillinger og alt fra 20 til 70 på NKK/spesialen.

Min hund er straks 3,5 år, i 2010 var han mestvinnende valp og voksen blandt alle 3 pinscherrasene, i 2011 ble han mestvinnende voksen, en mil forran alle de andre, 2012 ble han mestvinnende noen få poeng forran sin sønn, men de to var langt forran resten igjen.

Kjapt regnet så har han stillt 61 ganger som voksen i Norge, blitt BIR/BIM 33 ganger og plassert i BHK 18 ganger til, totalt 51 ganger. det blir 84% plasseringer, og jeg anser han som en god hund av sin rase, men han er langt i fra perfekt.

Hans sønn blir 2 år i april, og har til nå 34 CERT, det også anser jeg for å være en flott hund.

Jeg har også en junior på 13 mnd som ikke er noen stjerne og heller aldri kommer til å bli det. Han har stillt 10 ganger i Norge og har 4 CK og 2 R-cert. Eksteriørmessig kommer jeg aldri til å mene at han er en fantastisk hund, men jeg har tro på at han kan bli Champion. Derfor mener jeg også at om en hund er Norsk Utstillingschampion betyr ikke det at det er en fantastisk hund. :)

Jeg ønsker ikke at utstillingsantallet i Norge blir resusert, men på den andre siden så vil det bare gi meg mer penger til å reise utenlands å stille, så det er ikke sikkert det er verdens undergang tross alt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Santos har 11 utstillinger som voksen, og blitt plassert i BHK i 8av de. Har vel 5cert og 2res cert.

Jeg ser på han som en grådig god hund, men vet at å få stor certet blir tøfft. Og betyr ikke han får det på 123.

Håper det er i boks fort og gale, men vet jo aldri, det er her på vestlandet en 20-40 påmeldte i rasen.

På østlandet er de nede i 10 og i nord er det 4-5.

Så forskjellen er stort.

Jeg syns absolutt at cert reglene burde vært annerledes.

Og syns poengløsningen var et godt forslag. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...