Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor valgte du din hund?


Bambii88

Recommended Posts

Nå tenkte jeg å få meg noen tips til valg av hund, via denne tråden :D .

Skulle ha hatt en belger valp i sommer (sto på venteliste), har siklet på den rasen i mange år! :D

Men så er jeg så usikker på om jeg har tid, osv..

Bestemte meg for å vente en stund til jeg er "bombesikker" på rase. Står å vipper litt på belger, collie, boxer, border collie og dalmatiner.

(Er deleier i to flotte saluki-jenter, noe som passer meg yppelig fordi jeg ennå ikke har tid til fullt ansvar for en hund. Og hvert fall ikke en valp.)

Hva er det viktigste jeg burde vurdere før endelig valg av hund (etter deres mening)?

Og hvorfor valgte du akkurat din rase?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en først og fremst må finne ut er om man har tid til å ha hund. Og =D> til deg, for det virker det som om du har gjort. Jeg for min del hadde aldri hatt tid til en valp for eksempel...

Når det gjelder rase, så ser det ut som om du har reflekter noe over dette også. En må jo da bare sette seg ned og tenke over hva en vil bruke hunden til...

Valget av den rasen vi har, var meget tilfeldig. Hadde noen sagt til meg på forhånd at jeg skulle ende opp med en tibetansk terrier med rosa sløyfe i håret, hadde ikke trodd dem... Jeg har en forkjærlighet for store raser, og det jeg ønsket meg aller mest var enten en schæfer eller en dobermann. Men jeg fikk et spørsmål fra en venninne som driver oppdrett på tibber, om vi ville overta en av hennes hunder. Etter en liten prøveperiode, falt jeg helt for henne og siden har hun vært med oss. Vi vurderer å skaffe oss en hund til. Vi vil da også skaffe oss en voksen hund. Passer oss helt utmerket siden vi begge er i full jobb. Blir sannsynligvis en schæfer, fordi det er en rase både jeg og mannen min har hatt før.

Jeg ønkser deg lykke til i valget av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det viktigeste er først å finne ut om man har tid til hund, og hva slags hundehold man vil ha. Har man tid til "en aktiv" hund, eller er det best med "en kosehund". Man bør også prøve å se ca 10 år fremover i tid. (gjennomsnitt levetid på hund)

Jeg har vokst opp med schäfer, og har pr. i dag 2 stk. har tidligere vurdert å skifte rase, og har vært og sett litt på Akita Inu, men blir ikke skifte enda... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror jeg har svart på dette før:tilfeldigheter.

Første belgeren jeg hadde den tvilsomme æren å bli kjent med var terv tispen Sheila fra porsgrunn :lol: Ei herlig tipse jeg tok vare på for familien til eieren (eieren døde) frem til de fikk mulighet til å ta seg av henne.Jeg hadde henne i et år.Jeg visste ikke engang at det var noe som het tervueren før jeg møtte vesla,og da jeg mange år senere drasset med meg de sørgelige restene av gamlegronnisen fra et beredskaps hjem i Nannestad var jeg faktisk ikke klar over at det var samme rase..Det var noe kjent selvfølgelig :wink:

Og pga han ble jeg solgt.Til tross for alle sine problemer var han den mest spektakulære, karismatiske og morsomme skapningen jeg noensinne hadde møtt og jeg forgudet han over alt på jord fra første dag.

Når jeg skulle ha valp turde jeg ikke kjøpe belger delvis pga problemene hans og delvis pga andres advarsler -så jeg safet og kjøpte en tollergutt fra friske gode linjer istedet.Vel ,det gikk til h****e.

Loke hadde som tidligere nevnt allerede fanget oppmerksomheten min før Pan døde og da han ble avertert igjenn den dagen jeg måtte avlive Pan var jeg (nesten ) ikke i tvil.

Grunnen til at jeg ville ha akkurat han var oppdretter og linjer.

Og jeg er veldig fornøyd som de fleste sikkert har fått med seg :D

Edit:tror jeg prøver å få frem at det er noe som heter magefølelse :wink:

Den pleier ofte å ha rett..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden lillebror er allergisk så hadde vi ikke alle rasene å velge mellom. Egentlig stod valget mellom portugisisk vannhund, puddel og wheaten terrier. Og etter å ha besøkt to flotte eksemplarer av rasen ble vi helt sjarmert og fant en oppdretter som planla kull. Og fra det kullet fikk vi valp.

Det viktigste, tror jeg, når du skal bestemme deg for rase er hvilken rase som passer deg best utifra hvilke egenskaper du setter høyest. Er det viktigste for deg utseendet? Er det bruksegenskapene? Er det lærevillighet?

Og som de andre sier, hvor mye tid har du til hunden?

Det viktisgte rådet jeg kan gi deg er nok å lese masse, masse om de rasene du er intressert i. Hvilken tror du passer deg og den livsstilen du har, best?

Om du besøker og hilser på hunder av de forskjellige rasene, vil du nok også gjøre deg egne meninger som du kan ta med deg.

Lykke til med valg av hund!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for alle svar :D

Har tidligere hatt en shetland sheepdog og en cavalier som jeg drev agility med.Har i tillegg vært deleier i en border collie og trent lydighet med den.

Daglig trener jeg agility og lydighet med ei salukitispe, trener ei lita salukitispe valp i hverdags lydighet, og litt aktiviserings triks med en tredje ;) Nå som vinteren er her begynner vi med hundekjøring og pulk ;)

Har hatt noen helger hvor jeg trener litt forskjellige med en salukihann, og trener en alaska husky hann i helgene. Og på toppen av det hele så reiser vi land og strand på hundeutstilling ;)

Så her er det hund for alle penga :lol:

Mamma har vokst opp med rottiser, boxer og collie. Og hun skaffer seg en RR og en husky om noen år, når hun jobber mindre.

Liker RR'n veldig godt, men synes det blir litt for mye for meg.

Ender nok opp med en dalmatiner, collie og groenendael om noen år ;)

Vil prøve meg litt på IPO med belgeren, og lydighet & ag ;)

Det samme med de to andre rasene (unntatt IPO :P )

Har også begynt å interessere meg for spor. Så hunden min vil bli nok aktivisert ;) (for se om det blir jeg eller hunden som stuper først :P )

Det er nok bare det med tid som hindrer meg i å skaffe meg hund nå.

Har kommet i kontakt for tre gode oppdrettere av de tre rasene, så det er i hvertfall bestemt ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man bør ta seg god tid og ikke ta vilken som helst hund...

så det sto collie på ønskelista di...det er en fin hund må jeg jo si...har jo ei tispe selv og hun er nydelig!!! men du må vlelge riktig oppdretter for det er masse sykdommer på de...

vil du ha en voksen hund så er det nok litt vanskeligere...hadde vanvittig flax med raya da...''

men lykke til!!!

fant raya i avisen!!!=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tro meg, jeg har brukt laaang tid på å velge oppdrettere.

Siden sheltien min døde (var ca 11 år da, og r 17 nå ;) ) så har jeg vært på jakt etter riktig hund og oppdretter.

Lest utrolig masse bra bøker, besøkt oppdrettere osv.

Når jeg har masser av tid blir det groenendael fra kennel Champs du Trefle - http://www.groenendael.no/

Eller collie fra kennel FeetFire - http://www.feetfire.com/

Eller en dalmatiner fra kennel Svolværgeita - http://www.svolvaergeita.com/

:lol::D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vel alrdi vært i tvil at jeg ville ha den rasen jeg har. Helt siden jeg så den første gang. Ble helt betatt. Leste mye om rasen og snakket med folk. kom frem til at den rasen også var "overkommelig" med litt jobbing og alvor. Visste ikke helt hva jeg skulle drive med. men var litt interessert i diverse hundeaktiviteter, utstilling og hundeklubben. Så tenkte jeg skulle ta det litt etterhvert. Fikk også god kontakt med en oppdretter som hjalp meg mye med forberedelsene og gav med mye stoff om hundehold og oppdragelse av denne rasen.

Ville ikke ha skaffet meg denne rasen hvis jeg tvilte på at jeg skulle få det til.

Men tror ikke jeg vil få meg samme rase på nytt. Men mest fordi jeg har fått øynene opp for andre raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Legger ut historien til nicki jeg:

Hei alle sammen! Jeg er en blandings tispe (border collie/beagle) på 4 år som heter Nicki, bedre kjent som klubbens kenguru. Jeg vil gjerne fortelle dere historien om hvordan jeg havnet der jeg er nå.

Etter at matmor hadde trent alle naboenes hunder syns hun det var på tide å få seg en selv.

Hun startet med ringe runder til omplasseringer for å høre om noen hadde en border blanding til henne, uten hell. Noen få dager etter ringte det fra en omplassering i Tvedestrand om at de hadde fått inn en tispe som hun kunne overta.

Det viste seg at denne hunden hadde blitt tatt fra eierne sine pga. mishandling og var veldig redd mennesker. Matmor hadde bestemt seg med en gang hun hørte dette, og ville ha meg trass i all jobben hun hadde fremfor seg.

Men så lett skulle det ikke være, etter noen dager fikk hun telefon igjen om at de hadde bestemt seg for at et annet familie medlem av eierne skulle overta henne. da var det ikke annet å gjøre enn å lete videre.

Dagen etter fikk hun telefon fra samme omplassering, da fikk hun beskjed om at de hadde fått henne inn igjen og at hvis hun ville ha denne hunden, måtte hun komme å hente henne så fort som mulig. Etter en snau time var matmor på vei til Tvedestrand.

Etter lang kjøring var hun endelig fremme, og fikk kanskje ikke det beste første inntrykket av meg.

Gjemt bak et kjøkken bord satt jeg livredd og utrygg. Matmor falt pladask og etter at alt papir arbeid og viktig informasjon var gjennom gått bar det hjemover igjen og det er her morroa begynner.

De neste ukene var et sant mareritt for matmor. Jeg, som ikke hadde fått den beste starten på livet hadde ikke tenkt å gjøre dette enkelt. Jeg hadde fått så mye juling at jeg verken torde eller ville stole på mennesker igjen.

Men to lange år med bare omsorg og kjærlighet har gjort underverker. Først da følte matmor at vi var trygge nok til og begynne og trene sammen og nå har vi trent agility i snart et år og det er ikke lenge til vi er start klare, jeg er start klar, men det er verre med matmor. Hun kan jammen være klønete med føringen sin, derfor er jeg glad for den hjelpen jeg kan få med henne.

Jeg har så godt som det går, blitt trygg på mennesker igjen og er stort sett lykkelig.

Nå lever jeg et normalt hundeliv sammen meg min beste venn, Kiara (Matmors andre yndling) og resten av de andre to og fire beinte vennene mine ute på landet.

Vi har startet et stevne i Melsom og fikk et opprykksnapp i hopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja. Etter min meining så er Chows en av de råeste rasene du kan få tak i.

Men som sagt, det er jo smak og behag.

Jeg valgte chow pga jeg går på skolen og kan derfor ikke ha en rase som trenger oppmerksomhet 24/7 og får seperasjonsangst bare du går ut døra.

(Nå mener jeg ikke alle rase får det. :D )

Men Chow trenger ikke kos og oppmerksomhet hele tiden, men setter stor pris på en stor omgang kos av og til.

De er lette å ha med å gjøre, og de ødelegger ikke ting som valp.

Men du må være forberedt på personligheten til rasen.

Selv om personligheten dere passet meg helt perfekt.

Som de sier: Rasens vakre utseende sammen med dens selvsikre, egenrådige og kattaktige peronlighet passer enkelte hundeeiere som hånd i hanske, mens denne form for oppførsel er en rød klut i fjeset på andre.

Derfor er ikke rasen å anbefale til alle, men de få som virkelig setter pris så dem, er dette en rase absolutt å anbefale. ;) ;)

Selv om dette ikke er en rase du vurderer. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte ikke Buster men ved hjelp av skjebnen og min mor så kom han til meg julen 2002 som en stor hårete koseklump. Mamma valgte han pga hun lette etter en hannhund til meg, og buster var den siste igjen av kullet sitt. Oppdretteren hadde visst egentlig planer om å beholde han selv, men gikk med på å selge han til mamma :lol: .

Han passer meg perfekt og personlighetene våre er ganske lik på mange måter så det er den julegaven jeg har vært heldigst med noen sinne :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...