Keeshond som førstegangshund?

[Runa]

Jeg er en student på 20 år, som har veldig lyst til å kjøpe meg en hund. Etter å ha sett et par dokumentarer om hvordan mange rasehunder har endt opp med helseproblemer pga. avl på hunder med arvelige sykdommer og uhedige fysiske egenskaper, har jeg måttet gå bort fra de fleste selskapshundrasene. Eksempelvis er det alt for mange raser som har blitt avlet til å ha så korte snuter at de sliter med å puste, eller så korte ben at de knapt kan løpe, og jeg kan ikke med god samvittighet kjøpe meg en slik valp.

Etter en del leting etter en god førstegangshund som er godt egnet til leilighetsliv, har godt gemytt og ikke minst er SUNN, har jeg falt ned på at Keeshond kanskje kan være et godt valg? Likevel er jeg usikker, da jeg aldri har møtt en Keeshond, og man finner så ymse av informasjon på nettet og i hundebøker.

Grunnen til at vi (jeg og samboer) ønsker å skaffe oss hund, er først og fremst at vi vil ha et selskapsdyr som vi kan ta vare på sammen. Mine foreldre har en Shibatispe på sju år, Aiko, som jeg er veldig knyttet til, i tillegg har jeg alltid vært et "hundemenneske". (Shiba er forøvrig uaktuelt da de på ingen måte er en god førstegangshund, dette fikk vi raskt erfare med Aiko.)

Hunden vil vanligvis måtte være alene i 4-7 timer på hverdager, og vi vil lage en ordning hvor hunden som regel blir gått tur med tre ganger daglig. I tillegg vil den bli tatt med i hundepark og på lengre skogsturer i helger og ferier. Hunden må kunne trives på et mindre område, muligens uten hage.

Vi har ingen barn og planlegger heller ikke å få, men det er veldig viktig for meg at hunden likevel er trygg, imøtekommende og tolerant mot eventuelle venner som kommer på besøk, våre familier og slektninger, samt andre hunder den kommer til å møte.

Jeg ønsker ikke at hunden skal ha sterkt jaktinstinkt eller meget høyt energinivå. Vi er på utkikk etter en stressfri, sosial, stabil og sunn familiehund som passer godt for unge førstegangseiere.

Noen med Keeshonderfaring som enten vil anbefale meg, eller fraråde meg rasen? Evt. bare gi noen tips og hint?

[Tinkie]

Vil bare si at jeg har shiba som førstegangshund, og det går helt strålende, så du trenger ikke slå fra deg rasen bare på grunn av det. Men hvis du KUN er ute etter en selskapshund og ikke ønsker å gjøre noe annet enn å kose og gå tur, så er det isåfall mer tungtveiende argumenter mot shiba.

Angående Keeshond (eller wolfspitz, som jeg synes er et mye kulere navn på dem ) så er det et vennepar av meg som også vurderer det som sin første hund. Du må være klar over at det kan bli en del pelsstell med dem, og det kan være en god del lyd i dem, som det kan med de fleste spisshundene. De er rimelig intelligente, og trenger noe hjernetrim for å være behagelige inne - en rusletur i parken for å kaste litt ball er ikke nok, liksom. Men det gjelder vel de fleste hunder av denne typen. Med dette mener jeg verken å anbefale eller fraråde rasen, men å opplyse om det jeg vet så dere har mer å legge til grunn for avgjørelsen.

Mer enn dette vet jeg ikke, men jeg regner med at det er andre her med mer kjenneskap til rasen enn jeg har.

Et tips kan være å ta kontakt med flere oppdrettere av rasen. Da vi kjøpte oss shiba, så hadde vi flere lange samtaler med oppdretter - han ville for all del ikke selge hund til noen som ikke passet sammen med rasen, så han ville forsikre seg om at dette virkelig var den hunden vi ville ha først. Jeg regner med at du vil kunne finne noen oppdrettere av keeshond som også tenker i disse baner, og som dermed vil være ærlige og åpne om hvordan rasen er.

[Runa]

Vil bare si at jeg har shiba som førstegangshund, og det går helt strålende, så du trenger ikke slå fra deg rasen bare på grunn av det. Men hvis du KUN er ute etter en selskapshund og ikke ønsker å gjøre noe annet enn å kose og gå tur, så er det isåfall mer tungtveiende argumenter mot shiba.

Angående Keeshond (eller wolfspitz, som jeg synes er et mye kulere navn på dem ) så er det et vennepar av meg som også vurderer det som sin første hund. Du må være klar over at det kan bli en del pelsstell med dem, og det kan være en god del lyd i dem, som det kan med de fleste spisshundene. De er rimelig intelligente, og trenger noe hjernetrim for å være behagelige inne - en rusletur i parken for å kaste litt ball er ikke nok, liksom. Men det gjelder vel de fleste hunder av denne typen. Med dette mener jeg verken å anbefale eller fraråde rasen, men å opplyse om det jeg vet så dere har mer å legge til grunn for avgjørelsen.

Mer enn dette vet jeg ikke, men jeg regner med at det er andre her med mer kjenneskap til rasen enn jeg har.

Et tips kan være å ta kontakt med flere oppdrettere av rasen. Da vi kjøpte oss shiba, så hadde vi flere lange samtaler med oppdretter - han ville for all del ikke selge hund til noen som ikke passet sammen med rasen, så han ville forsikre seg om at dette virkelig var den hunden vi ville ha først. Jeg regner med at du vil kunne finne noen oppdrettere av keeshond som også tenker i disse baner, og som dermed vil være ærlige og åpne om hvordan rasen er.

Pelsstellet er jeg veldig klar over, og det skal ikke være noe problem. Syns det er fint å kunne bruke en halvtimes tid et par ganger i uken på å stelle pels, da har man god mulighet til å knytte bånd med hunden

Jeg har vært i kontakt med den oppdretteren av Kees som bor nærmest oss, og han virket veldig positiv til at noen i vår situasjon ville kjøpe Keeshond. Vil likevel gjerne ha flere synspunkter, da en oppdretter fort kan være litt partisk, hehe.

Når det gjelder Shibaen, så gjorde vi vel alt galt. Oppdretter hadde ikke sørget for noe sosialisering av valpene, og vår valp var den siste som var igjen av kullet. Vi fikk henne når hun var 4 måneder, og fram til da hadde hun stort sett levd utendørs på oppdretterens gård. Dersom vi kunne gjort ting om igjen, hadde vi aldri kjøpt valp av denne oppdretteren, og vi hadde vært mye mer bevisst på hvordan en spisshund må behandles fra starten av. Jeg mener jeg har blitt klok av skade, og at det skal gå greit å takle spisshunden i Keeshond. Er dog litt redd for at den er like primitiv som en Shiba og mange andre spisshundraser, for det ønsker jeg ikke...

[:)Kine]

Det er nok ganske lang vei fra en shiba til en keeshond, så det burde dere ikke være bekymra over. Jeg tenker at en keeshond hadde passet etter det du skriver. Hvis du er i tvil, så ville jeg besøkt flere oppdrettere. De fleste oppdrettere burde også klare å si noe om de negative sidene ved rasen.

[Tinkie]

Pelsstellet er jeg veldig klar over, og det skal ikke være noe problem. Syns det er fint å kunne bruke en halvtimes tid et par ganger i uken på å stelle pels, da har man god mulighet til å knytte bånd med hunden

Jeg har vært i kontakt med den oppdretteren av Kees som bor nærmest oss, og han virket veldig positiv til at noen i vår situasjon ville kjøpe Keeshond. Vil likevel gjerne ha flere synspunkter, da en oppdretter fort kan være litt partisk, hehe.

Når det gjelder Shibaen, så gjorde vi vel alt galt. Oppdretter hadde ikke sørget for noe sosialisering av valpene, og vår valp var den siste som var igjen av kullet. Vi fikk henne når hun var 4 måneder, og fram til da hadde hun stort sett levd utendørs på oppdretterens gård. Dersom vi kunne gjort ting om igjen, hadde vi aldri kjøpt valp av denne oppdretteren, og vi hadde vært mye mer bevisst på hvordan en spisshund må behandles fra starten av. Jeg mener jeg har blitt klok av skade, og at det skal gå greit å takle spisshunden i Keeshond. Er dog litt redd for at den er like primitiv som en Shiba og mange andre spisshundraser, for det ønsker jeg ikke...

Ja, da skjønner jeg at du har en dårlig opplevelse med shiba, altså. Synd!

Men nei, som Kine sier, du trenger nok slett ikke bekymre deg for at keeshonden er for primitiv altså, det er den ikke.

[Runa]

Flott å høre at dere mener Keeshonden ikke er så primitiv, det er ganske avgjørende for meg Primitive hunder er flotte og fascinerende dyr, men jeg tror jeg må kjøre litt mer safe inntil videre. Når jeg flytter i et ordentlig hus med skikkelig hage, da skal jeg ha Shiba igjen, ingen tvil.