Gå til innhold
Hundesonen.no

Ninja Nina - Et villtert kattekrek


Rottis jentå
 Share

Recommended Posts

Da har vi - eller egentlig Nokas fått seg en kattunge. Hun kom i hus for 2 uker siden og har siden den tid terrorisert husholdningen! Det er så mye "verre" å ha en kattunge enn en valp!!!

Neida, Ninja Nina, som vi etter litt diskusjon kom frem til at var det mest passende navnet, er en søt og snill pus, men med "litt" ADHD, skarpe klør og "kløe" i munnen...

Vi fikk henne for at Nokas skulle ha litt selskap mens vi er på jobb på dagene, men til å begynne med tror jeg han synes hun va litt ekkel, og han var kjempe sjalu! Katten har vi fått fra min søster så Nokas han fått hilst på pusen gjevnlig fra hun va pitteliten. Når han gikk for å hilse på pusen var et helt greit, men vis pusen kom for å hilse på han småknurret han litt og gikk bort...

Jeg tror enda han er litt sjalu, men vi har han stadig vekk på fersken at han driver å leker med henne og han synes ikke at hun er ekkel lengre :D Eneste gangene Nokas kjefter på henne nå er når hun bruker halen hans som leke, noe som skjer OFTE, men da skjønner jeg han godt. Er ikke deilig når hun hekter de skarpe klørne sine fast i huden! Hun har også for "vane" å klatre i buksa på oss tobente. Det er altså så vondt! Og gardinene... De er knyttet opp til en dult ved gardinstanga, for de var jo flotte å klatre i. Det samme med potteplantene som hang litt utover vinduskarmen. ALT må fjernes og fredes! Men nå fikk hun klatre/kloremøbel for et par dager siden, og så sprayet jeg litt catnip på den så får vi håpe at den blir en favoritt slik at vi kan slippe løs gardiner og planter igjen, samt at vi kan gå uten å bli angrepet.

Jeg har tullet med at hun skulle bli min IPOkatt, men jeg tror hun kunne blitt kjempe flink, vis noen hadde villet figurere for oss da :P haha

Men til syvende og sist tror jeg de kommer til å bli et radarpar! De sover sammen om nettene, Nokas blir mindre og mindre sjalu for hver dag og Ninja Nina lærer hva som går og ikke... Senest i går sov Nokas på golvet, med dekken på, og da klartet Nina over han flere ganger, susset han på nesen og når vi skulle gå ut så red hun like greit ut til døra på Nokas sin rygg :P

Nokas og pusen hjemme hos min søster

622734_10151337120410100_1490340113_o.jp

Nokas er nå litt gentleman også, som lar "damen" ligge i buret sitt mens han sover ute på golvet, men det var før. Nå sover begge i buret:)

773633_10151383718540100_584149630_o.jpg

409733_10151371041970100_1308614881_n.jp

Og Nokas sin gamle hvalpeseng kan også brukes av en pus :P

312466_10151371047295100_850453889_n.jpg

178025_10151376479780100_1131660232_o.jp

740092_10151388404100100_968407001_o.jpg

Nokas og Ninja Nina

775624_10151388406470100_1070874540_o.jp

Nina i sitt nye klatrestativ

774760_10151389561915100_49586318_o.jpg

773675_10151389561725100_642706545_o.jpg

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så utrolig søt! :) Savner flere kattetråder her inne, så du må oppdatere jevnlig :D

Fint klorestativ forresten, hvor har du kjøpt det?

Som jeg skrev i starten så fant jeg det på finn, men hun jeg fikk det av hadde kjøpt det hos nettdyret.no.

Jeg skal prøve å være flittig å oppdatere, men jeg lover ingenting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Hehe hun er et herlig lite krek :P

Hun vokser og står i, spiser som en hest og driver fremdeles og smålig terroriserer oss!

Hun er forresten ganske så matagressiv når hun får noe ekstra godt. Hørte at det var vanlig når de var kattunger, men hun er jo helt ekstrem! Og hun tigger ved bordet, nett som en hund! Så når vi skal spise må hun være på gangen. Med døren lukket!

På fredag for eksempel delte jeg en pølse med Nokas og Nina, men Nina klorte seg fast i fingen min og bet i den i stede for å ta pølsebiten som jeg prøve å gi henne! Virker som om det "svartner" helt for henne når det kommer noe godt :/

Nå har hun fått halsbånd med bjelle på, slik at vi kan høre når hun kommer og vi slipper overraskende "overfall".

Ellers så freser hun rundt her og koser seg. Hun bruker klatrestativet mye og henger ofte og dingler i lekene som er der. Hun har også funne ut at å kvesse klørne på dørmatten funker fint :) Nina, som meg, har også funnet ut at varmeteppe er heeelt fantastisk :D Så snart jeg finner det frem og skrur det på så kommer hun og flater ut oppå teppe :D

I det siste har vi hatt litt problemer med "dogåingen" hennes... Hun går alltid oppi kassen og graver i sandnen, men 1 av 5 ganger har hun satt seg på gulvet på siden av kattedoen for å bæsje. Ganske irreterende når jeg "vet" at hun "kan" det! Vi har prøvd alt mulig. Bytte ut sanden, flytte på doen, rense doen oftere, men ingenting har hjulpet. Men så har jeg fått noen gode tips! Nå har vi flyttet kattedoen, slik at den ikke står under et skap og vi har lagt noen planker under doen slik at det kommer luft til under. Vi har varmekabler i alle gulvene i leiligheten så vis doen står rett på gulvet kan det nok bli en god ammoniaklukt. Og det siste ser heldigvis ut som det har gjort susen :D

Ellers så går Nokas også med sokk for tiden, da han har skadet ene tåen sin. Og Nina synes det er uberviktig å "hjelpe" Nokas med den foten. Hun er konstant borti for å "pittle", til Nokas sin store fortvilelse :P

861435_10151456290800100_1577510695_o.jp

860160_10151456290900100_1926919575_o.jp

Koser seg i varmeteppe :)

859811_10151456296250100_1360680293_o.jp

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her kommer litt flere bilder av Ninja Nina, og sammen med Nokas. Ikke alle bildene er like gode, men de sier vel sitt :P

Her slapper de i alle fall av i sofaen sammen. Vet ikke om Nina har valgt et så trygt liggested da men ...

861129_10151468156445100_506234600_o.jpg

704524_10151468158365100_829756958_o.jpg

859411_10151468157900100_645746152_o.jpg

Og som den ninjaen hun er liker hun å leve farlig! Nokas er nemmelig ikke så begeistret for at hun hogger sine skarpe klør i halen hans... Kan du forstå det..?? :P

859370_10151468157570100_379404272_o.jpg

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...