Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden er vanskelig å forstå


Anton
 Share

Recommended Posts

Jeg har en hannhund av typen Golden Retriever, 5 år gammel. Denne hunden er noe spesiell. Det hele startet som valp. Da vi fikk han var han ganske forsiktig av seg. Redd for objekter, det kunne være alt fra (sorte) søppeldunker til en rød planke. Selv i dag legger han seg under trappen når matskåla er i bevegelse. Han kan til og med holde avstand for en stor sort snøklump, men han har aldri vært redd for store dyr, bråkete biler eller fyrværkeri, utrolig nok.

Han er utrolig glad rundt andre folk og hilser gladelig på andre hunder om mulig. Viste stor aggresjon som liten om noen prøvde å ta i fra noe han gnaget på. Glefset rett og slett og beit om man prøvde med makt (naturlig nok), men brydde seg ikke om noen tok i fra matskålen da han spiste. I dag er slipp innlært, men bruker litt tid før han slipper. Akkurat som om at han må tenke litt på det.

Da han var liten satt han og tisset, noe som skulle gå igjennom hele valpeperioden og vi trodde han bare var litt treg av seg. Det blir sagt at noen løfter senere enn andre. Men selv i dag løfter han ikke på benet. Startet forøvrig ikke å markere før nå nylig, noe jeg ser på som en stort fremskritt mentalt sett for hunden.

Kommandoer som er innlært er sitt, dekk, kom her, bli, slipp og nei (når han skal slutte med noe). Lystrer jo selvfølgelig ingen av disse når man er ute med han og andre mennesker eller dyr er i nærheten. Direkte ignorerer meg om han vil noe annet. Nytter heller ikke å gå i fra han, for han blir værende til han er lei og sliten.

Jeg får rapportert at han viser savn etter meg når jeg er borte eller han er alene ute og er veldig sliten (for eksempel etter en tur), selv med andre mennesker eller dyr sammen med han. Da søker han meg opp om jeg er i nærheten, men ikke et sekund før.

Så var det dette med trening da. Godbiter er utelukkende. Går ikke ant å trene han med godbiter. Eneste han tenker da er "mat mat mat mat mat". Lystrer kun kjente kommandoer, men lystrer ingenting om andre er i nærheten. Ikke mulig å nå igjennom. Slafser kun i seg godbitene og springer og hilser eller gjør andre ting.

Når han først vil lære eller hører etter, da er han utrolig kjapp på labben. Faktisk noe av det mer intelligente jeg har sett, men etter kort tid er han til samme gamle. Dette gjør at jeg ikke får til å trene han.

Han virker helt ulik andre hunder jeg har hatt med å gjøre. Jeg kan ikke for alt i verden få til et godt forhold mellom meg og min hund. Han vet hva han vil og følger planen sin igjennom.

Grunnen til at jeg ikke har tatt ordentlig tak i dette før nå er fordi at jeg vil få ordentlig kontroll på han. Det er synd at intellektet hans skal bli kastet bort på grunn av meg.

Merknad: Nei, han blir ikke tatt direkte i bånd igjen etter at jeg har fått kontroll over han (, det er visst nok det verst tenkelig man kunne gjøre om jeg har lest riktig). Han får ros og en godbit (om jeg har) når han kommer (...om han kommer), men spurter snart av gårde igjen og klenger på fremmede og ignorerer meg slik at jeg er absolutt tvunget til å gå til han. Merkelig nok lystrer han andre ganger (om han selv vil).

Jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre eller prøve på lengere, har dere noen tips?

Hilsen T.R., Tromsø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selv om du tenker at det er en dum ting så tenker jeg at du er heldig som har en matglad hund, men du må lære han og jobbe for maten, ikke bare tigge eller spise på hans egne premisser og også fortsette og jobbe etter belønning. Det skal være dine premisser og i teorien så er det veldig enkelt, han må lære at tigging ikke fører til belønning, det eneste som fører til belønning er og gjøre som du sier.

Ellers så kan det lønne seg og ha på langline i miljøer hvor det blir mye forstyrrelser og vanskelig for hunden, slik at du har mulighet til og kontrollere han på avstand. Og samtidig så får du trene innkalling og kontakt i mindre vanskelige miljøer også gradvis øke vanskelighetsgraden. For og skape et forhold og samarbeid mellom dere og samtidig bygge verdi for deg selv anbefaler jeg og starte med noe enkelt og morro, feks triksetrening, og her også øke vanskeligheten etter hvert.

Det er ikke så enkelt og forklare alt over nett, ingen mulighet for kurs i nerheten av deg? Kan være mye hjelp og få av en instruktør som ser dere live :)

Edit: Skriveleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mange flinke kursholdere i Tromsø som helt sikkert kan hjelpe med dette.


Selv har jeg gått mange kurs hos Trippel M hundeskole og kan virkelig anbefale hun som driver her. Desverre flytter hun snart til Oslo, men du kan alltids høre om hun har tid å møte deg alene? (Jeg vet ikke om hun gjør sånt, men det skader ikke å spørre.)

Ellers har både Hundevis og Tromsø Hundeklubb kurs med jevne mellomrom. (Tromsø hundeklubb har også en FB-gruppe. Du kan evt spørre der om kurs som kommer.)



Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Gutten er flink til å belønne seg selv. *ler* (know the feeling,men jeg fant nøkkelen litt tidligere).

1. Du EIER godbitene, dvs. de er ikke gratis og å komme på innkalling er ikke innsats god nok til å få lønn. Da får han ett bra og klapp og så må han f.eks. sitte i utgangsposisjon eller lignende for å få godbiten.

2. Du må legge opp løpet så han IKKE får rast ut å belønnet seg selv, dvs. han må aldri få sjansen til å stikke av og leke seg. Det er din jobb å sørge for at han lykkes.

3. Du må få han til å forstå at DU er nøkkelen til alt gøy her i livet.

Det virker på meg som om du er litt billig *ler* Ditt mål er å få hunden til å like deg og dermed går du i smiskemodus ovenfor hunden og han tar styringa. Han har full kontroll på deg og dermed opptrer han som om du ikke betyr noe. Han vet jo at du kommer til å smiske med han uansett.

Her må du sette hardt mot hardt. (uten å være slem eller voldelig).

Dra på trening, eller på samling eller wherever - til ett sted hvor du VET han kommer til å ignorere deg. Ha på bånd - ta han ut av bilen, forsøk å få kontakt - får du ikke kontakt, eller han er hoppetisprett og ser litt på deg og litt på alle potensielle venner der ute så snur du bare UTEN å si ett ord og putter han inn i bilen igjen. Gi han 3-5 minutter i bilen og forsøk igjen, med EN GANG han viker blikket fra deg, snur du og går tilbake til bilen og setter han inn 3-5 minutter igjen. Du må selvsagt belønne at han har kontakt OM han har det, men bare med rolig bra/fliiiiink - og en godbit om han holder fokus mer enn fem sekunder.
Det er viktig å være konsekvent - OM han klarer å komme seg vekk fra deg så ikke rop på han, få andre til å ta tak i han om han går bort til dem, deretter går du rolig bort - fester båndet UTEN å si noe og går til bilen og setter han i "timeout" (rolig,men bestemt).

Du skriver at han er en smart fyr, ergo så vil han ganske fort forstå at den eneste måten han får være ute av bilen på er å leke med deg og ingen andre. Etthvert avvik "belønner" du med timeout i bilen - viktig å være konsekvent og rettferdig. Pust med magen og ha en engels tålmodighet. Det kan være at du må gjøre dette ett par tre treningskvelder før han skjønner tegninga - men viktig at du gjennomfører. Når han så begynner å forstå er det viktig at du tar KORTE treningspass med masse lek og engasjement fra deg, når du så setter han i bilen gir du en godbit eller tre for å signalsere at det er "pause" og ikke timeout.

Når han holder lenger og lenger er det også viktig at du fortsetter å gi han beskjed om at han ikke har lov til å leke på egenhånd om han finner på det - og rett i bilen om han forsøker seg (da uten godbit).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se at han ikke er så uforståelig likevel, men at jeg ikke er streng nok med han. Utrolig gode tilbakemeldinger, tusen takk.

Kurs ser jeg på som siste utvei, men selvfølgelig er kurs en positiv ting. For øyeblikket er jeg fast bestemt på at dette skal jeg klare selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg kan se at han ikke er så uforståelig likevel, men at jeg ikke er streng nok med han. Utrolig gode tilbakemeldinger, tusen takk.

Kurs ser jeg på som siste utvei, men selvfølgelig er kurs en positiv ting. For øyeblikket er jeg fast bestemt på at dette skal jeg klare selv.

Du behøver ikke være streng, du må bare slutte å være så billig og å smiske for han *ler*. Han har full kontroll på deg og ikke omvendt.

Det du skal tenke er at "nothing in life is free" - vil dyret ha lønna si så må han gjøre seg fortjent til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan se at han ikke er så uforståelig likevel, men at jeg ikke er streng nok med han. Utrolig gode tilbakemeldinger, tusen takk.

Kurs ser jeg på som siste utvei, men selvfølgelig er kurs en positiv ting. For øyeblikket er jeg fast bestemt på at dette skal jeg klare selv.

Jeg trur du misforstår målsetninga med kurs litt. De fleste som går på kurs gjør dette for å a en hyggelig aktivitet med hunden sin, ikke for å bøte på noe. :) Det er ikke en falitterklæring å melde seg på grunnleggende hverdagslydighet feks, det er bare en fin og fast ting å gjøre sammen med andre hundemennesker og bikkja di en gang i uka.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Sandy. Kurs er ikke noe jeg går på fordi jeg føler at jeg er for dårlig og MÅ gå kurs for å få noe til i det hele tatt. Det er ikke noe jeg går på når jeg har gitt opp min egen kunnskap. Jeg går kurs fordi jeg liker det! Kurs er gøy! Javist, de koster litt, som er synd, så om jeg hadde hatt råd, hadde jeg gått mange flere kurs!

Kurs er sosialt. Både for to og firbeint. De skal ha god peiling på det de driver med, og du kan spørre om "alt i verden". Og hunden din får lære seg å konsentrere seg med andre mennesker og hunder til stede, som er bra om du ikke trener med andre til vanlig.

Kurs kurs kurs er mitt tips! Om du har råd :) Kanskje du kan ønske deg gavekort på et kurs til bursdag/jul av foreldrene? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...