Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Høres strålende ut!

Når bryter demodikose ut hvis det er voksen type? Er det likevel innen en viss alder, eller er det som ved øyesykdommer på Boston Terrier, at det kan slå ut sent? Når vet man med (ganske) stor sikkerhet at valpene ikke kommer til å få denne sykdommen?

Veldig interessant tema, jeg liker når folk tar ansvar!

Skrevet
Høres strålende ut!

Når bryter demodikose ut hvis det er voksen type? Er det likevel innen en viss alder, eller er det som ved øyesykdommer på Boston Terrier, at det kan slå ut sent? Når vet man med (ganske) stor sikkerhet at valpene ikke kommer til å få denne sykdommen?

Veldig interessant tema, jeg liker når folk tar ansvar!

"Regelen" innen Staffemiljøet er Lokalisert demodikose: ikke flere enn 5 områder med små, røde, flassete og hårløse partier på ett frembein eller i ansiktet.

Generalisert demodikose: flere enn 5 hårløse partier som angitt ovenfor eller hvor et helt område er affisert, f. eks. hele ansiktet eller ett helt frembein eller mer enn en pote.

Hunder som har generell avles ikke på, ei heller dens foreldre og søsken, er det flere tilfeller av lokal demodeks i et kull skal heller ingen i det kullet avles på, ei heller foreldre.

Når hunden har bikka 1 år (og tisper har hatt sin første løpetid) så er som regel faren over. Generell demodeks kan selvfølgelig slå ut senere, men da er det noe mer som ligger bak.

Skrevet
Synes det virker seriøst å la det gå en tid før man får neste kull.

PS. Hvis det første valpekullet blir helt friske på alle måter, vil du da bruke samme kombinasjon igjen? Eller vil du bruke en annen hanhund og vente like lenge før tredje kull, siden du ikke kan vite om dette kullet blir like friskt som det første hvis du bruker en annen hanhund... Da du bare fikk to valper, er det et rimelig tynt grunnlag uansett, synes jeg. Skjønner at du tenker at hvis de er syke, så avler du ikke mer på disse foreldredyrene. Men motsatt, hvis disse to valpene er friske, er det nok til å tro at neste kull blir like friske?

Jeg synes det skal mye til for at man bør gjøre en kombinasjon om igjen. det er mulig jeg er litt preget av at jeg har en liten rase, og at jeg derfor legger stor vekt på at man skal passe på å øke den genetiske variasjonen og ikke å minske den.

Jeg ser ofte i hjemlandet til min rase at samme kombinasjoner gjøres både to,tre,fire,fem og seks ganger noe jeg ikke kan finne en eneste grunn til å gjennomføre :)

Om man fikk det man ønsket første gang, ja hva er da grunnen til å "bruke opp" ett kull på samme kombinasjon, isteden for å prøve en annen hannhund og få "mest mulig" ut av kullene.

Og om man ikke fikk det man ønsket i førstekullet, hvorfor tror man da at man skulle få det i kull to???

Eneste jeg kan komme på er vel at man kun får ett kjønn og man ønsker selv å beholde det motsatte eller at det kom bare 1-2 valper totalt.

Ang. alder på hund som parres, eller å ha to tette kull, det kan selvsagt være mange gode grunner til det, men man ser jo desverre på en del raser at det konsekvent parres innen for laveste alder, og tidsintervall, så det er klart det er endel som spekulerer i dette:)

Og også påhunder der det tas kull på kull, selv etter keisersnitt nr 1 og nr 2... det er jo litt sprøtt...

Men ble vel litt OT dette...

  • Like 2
Skrevet
PS. Hvis det første valpekullet blir helt friske på alle måter, vil du da bruke samme kombinasjon igjen? Eller vil du bruke en annen hanhund og vente like lenge før tredje kull, siden du ikke kan vite om dette kullet blir like friskt som det første hvis du bruker en annen hanhund... Da du bare fikk to valper, er det et rimelig tynt grunnlag uansett, synes jeg. Skjønner at du tenker at hvis de er syke, så avler du ikke mer på disse foreldredyrene. Men motsatt, hvis disse to valpene er friske, er det nok til å tro at neste kull blir like friske?

Så ikke dette før nå :) Nei, jeg kommer ikke til å bruke samme kombinasjon igjen, da jeg ikke ser helt poenget med å ha flere med helt lik stamtavle i mitt oppdrett. Og nei, hvis det kommer ei tispe i neste kull så kommer ikke Tuva til å ha et 3 kull. Kommer det ikke ei tispe så får jeg vurdere om det blir et 3 kull, hvis det gjør det så kommer jeg til å vente da og. Jeg ser liksom ikke vitsen med å dra ut kull på kull etter ei tispe når jeg har fått det jeg "trenger" og jeg for min del trenger ikke 4-5 hunder i mitt oppdrett etter samme tispe.

Hvis det viser seg at disse to er friske så håper jeg jo selvfølgelig at de i neste kull blir friske og. Men garantier har man jo aldri.

  • Like 2
Skrevet
Om man fikk det man ønsket første gang, ja hva er da grunnen til å "bruke opp" ett kull på samme kombinasjon, isteden for å prøve en annen hannhund og få "mest mulig" ut av kullene.

Og om man ikke fikk det man ønsket i førstekullet, hvorfor tror man da at man skulle få det i kull to???

Eneste jeg kan komme på er vel at man kun får ett kjønn og man ønsker selv å beholde det motsatte eller at det kom bare 1-2 valper totalt.

Helt enig!

  • Like 1
Skrevet
Jeg synes det skal mye til for at man bør gjøre en kombinasjon om igjen. det er mulig jeg er litt preget av at jeg har en liten rase, og at jeg derfor legger stor vekt på at man skal passe på å øke den genetiske variasjonen og ikke å minske den.

Jeg ser ofte i hjemlandet til min rase at samme kombinasjoner gjøres både to,tre,fire,fem og seks ganger noe jeg ikke kan finne en eneste grunn til å gjennomføre :)

Om man fikk det man ønsket første gang, ja hva er da grunnen til å "bruke opp" ett kull på samme kombinasjon, isteden for å prøve en annen hannhund og få "mest mulig" ut av kullene.

Og om man ikke fikk det man ønsket i førstekullet, hvorfor tror man da at man skulle få det i kull to???

Eneste jeg kan komme på er vel at man kun får ett kjønn og man ønsker selv å beholde det motsatte eller at det kom bare 1-2 valper totalt.

Ang. alder på hund som parres, eller å ha to tette kull, det kan selvsagt være mange gode grunner til det, men man ser jo desverre på en del raser at det konsekvent parres innen for laveste alder, og tidsintervall, så det er klart det er endel som spekulerer i dette:)

Og også påhunder der det tas kull på kull, selv etter keisersnitt nr 1 og nr 2... det er jo litt sprøtt...

Men ble vel litt OT dette...

Helt enig i det første, skjønner heller ikke hvorfor man skal bruke samme kombinasjon på flere kull, hvis det ikke er at man vil beholde en tispe etter denne kombinasjonen. Men egentlig har jeg litt problemer med det også, hvorfor ikke ta vare på en hanhund, og heller få en tispevalp etter den siden?

Når det gjelder siste avsnitt henviser jeg til "sonenreglene": Det må være minst x antall OT innlegg...

Keisersnitt. Vanlig på min rase, og jeg ser at man avler videre. For meg er det viktig at tispen KAN føde selv. Altså, hvis tispen må ha keiersnitt fordi det skjedde noe uventet, som kan skje i alle raser, er det en sak, men hvis den må ha keisesnitt fordi fødselskanalen er for trang e.l, altså at denne tispen ikke KAN føde naturlig, så skal hun ikke ha flere kull. Ingen av mine hunder skal iallefall det! Jeg ser det taes nesten konsekvent keisersnitt i noen land, uten at tispen en gang har fått prøve å føde selv. Det blir helt feil for meg. Hunder skal kunne parre seg og føde selv. Ellers er det noe feil med rasen...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...