Gå til innhold
Hundesonen.no

UVI til nyrebekkenbetennelse.


LilleZara
 Share

Recommended Posts

Noen som vet hvor kort tid det kan gå fra UVI til nyrebekkenbetenelse?

Har hatt det i 4 dager ca. Føltes litt bedre i går,men jeg leverte inn urinprøve likevel. Den ble negativ. Idag er det verre igjen. Men har ikke tid å gå innom legen med det første. Men om det kan utvikkle seg på noen dager,så må jeg jo bare ta meg tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tissa blod på mandag :hmm: Men som sagt negativ test i går. Hmmm,rare greier. (og jeg vet det er uvi,kjenner det igjen fra sist jeg hadde det)

Hele tiden har jeg bare hatt smerter ved tissing. Men nå svir det hele tiden,og føles som blæra er full når det bare kommer et par dråper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg fikk nyrebekkenbetennelse hadde jeg skyhøy feber og store smerter. Det var ingen tvil om at noe var galt.

Jeg fikk ikke feber og smerter før etter jeg hadde vært hos legen, men etter legebesøket lå jeg i en uke uten å klare å gjøre noe, og det hang lenge i husker jeg. Hadde vel en crp på rundt 160 når jeg var hos legen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig plaget med uvi og nyrebekkenbetennelse i ungdommen.

Merket aldri noe til uvi, så det ble nyrebekkenbetennelse 2-3 ganger i året i flere år.

Med store smerter i nedre del av ryggen der nyrene lligger, og høy feber...

Etter første gangen var jeg aldri i tvil om hva dte var når det kom igjen i hvertfall. :hmm:

Min nå 21 år gamle datter har slitt med det samme, men merker innimellom uvi så hun har fått bukt med dritten før det har gått videre til nyrene.

En ordentlig drittgreie å plages med.

God bedring!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har kronisk nyrebekkenbetennelse, og har litt ulike erfaringer fra de første gangene :-P

Første gangen var det ikke i tvil om at noe var galt, da var jeg ikke i stand til å gå, klarte ikke gå på do, høy feber og store smerter.

Andre gangen kjente jeg absolutt ingenting, så jeg fikk sjokk når legen sa jeg hadde det igjen.

Tredje gangen trodde jeg at jeg hadde en begynnende UVI, men da hadde jeg altså nyrebekkenbetennelse igjen.

Fjerde gangen var hadde jeg veldig høy feber (Men ikke vondt) trodde jeg hadde influensa eller noe. Holdt på å bli innlagt på sykehuset.

Og ja, det er noe dritt å plages med!

Så smerter trenger ikke nødvendigvis å være et symptom for alle. Nå er jeg inne jevnlig hos lege for å utelukke at jeg har det, siden det er en fare for at jeg selv ikke merker noe til det og ender opp med å gå med det over lengre tid.

- Jeg ville ha tatt ny prøve, uten tvil. :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg gikk det fort, under et døgn, men jeg merket kan du si!!

Har hatt nyrebekkenbetennelse en gang. Hadde nettopp hatt UVI, og det ga seg ikke før jeg fikk antibiotika, så kjente igjen symptomene umiddelbart og fikk hastetime hos legen på fredag for å få piller. Allerede da lurte legen på om det hadde utviklet seg, og jeg fikk beskjed om å skaffe sterkere piller hvis det ikke hjalp. Samme kveld ble jeg raskt dårligere, følte jeg måtte tisse konstant, veldig høy feber (>40C) og endte opp på legevakten. Jeg var helt surrette og svarte ja på om jeg hadde fått antibiotika, og ble sendt hjem.

Dag 2, fremdeles veldig høy feber, legevakt igjen på kvelden. Jeg var helt rusa av feberen (merkelig følelse), husker at jeg skravlet som en foss, knakk sammen i latter på gulvet, og ble umiddelbart fraktet på bakrommet. Til slutt klarte jeg å få frem at legen hadde sagt jeg skulle ha sterkere antibiotika, fikk det og ble sendt hjem i dag. Neste dag var det mye bedre.

Det er rundt 8 år siden og jeg har ikke hatt UVI eller nyrebekkenbetennelse siden.

Edit: jeg hadde ikke vondt, men veldig høy feber.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da skal jeg inn med ny prøve i morgen,pluss jeg har en legetime. Så får jeg håpe at den blir positiv så jeg kan begynne på antibiotikaen så fort som mulig.

Takk for svar alle sammen! Håper at jeg og alle dere slipper å få det mer!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...