Gå til innhold
Hundesonen.no

Labrador retriever


Ingvild

Recommended Posts

Skrevet

Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Vennlig - både i gemytt og utseende

Energisk

Leken

Veldig glad i folk

Tilpasningsdyktig (derfor mye brukt som førerhund)

Akkurat passe mosjonsnivå for min del iallfall - gald i lange turer men blir ikke sur om turen en dag blir litt kortere

Negativt:

Hopper veldig mye opp på folk - dette må avlæres men det er ikke alltid like lett

Røyter en del, men det gjør jo mange raser

Negativt/positivt, alt etter hvordan du ser det:

VELDIG matglad. Positivt når det gjelder trening, labradoren gjør alt for en godbit, negativt fordi den gjerne stjeler mat fra kjøkkenbenken osv.

Veldig glad i vann. Positivt på varme dager når hunden må kjøle seg ned. Negativt fordi labradoren gjerne finner den største sølepytten og legger seg oppi den. Blir dermed både skitten og våt.

Labradoren har denne størrelsen:

Hanner: 55-57cm mankehøyde, 27-38kg

Tisper: 54-56cm mankehøyde, 25-32kg

Farger: Ensfarget svar, gult eller brunt. En liten hvit brystflekk er tillatt. Lyse klør på gul hund, mørke på brune og svarte. Brune hunder skal ha brunt nesepigment, svarte skal ha svart og gule skal ha mest mulig svart. Arveanleggene er ganske komplisert, men som tommelfingerregel kan du si at to svarte hunder kan få valper i alle tre fargene, to brune får som oftest brune, men kan få gule også. To gule hunder får alltid gule valper.

Pelsen består av vanntett, varm underull og dekkende, glatte hår oppå.

Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Rasens opprinnelige bruksområde er apportering. I dag brukes labradoren som narkotikahund, førerhund, apporteringshund på jakt, sporhund (både mennesker, blodspor og viltspor), lydighet, kløv, utstilling, turkamerat, agility også videre. Som nevnt tidligere kan labradoren brukes til det meste.

Vel, det var det jeg hadde i hodet sånn i farta. Har sikkert glemt en del, men har iallfall skrevet ned det viktigste.

  • 3 months later...
Skrevet
Rasen kommer opprinnelig fra Newfoundlandskysten der den hentet fisk i garn i iskaldt vann. Rasen ble tatt med til Enland og regnes som en Storbrittannisk rase. I 1887 fikk rasen navnet sitt, og i 1903 ble rasen anerkjent.

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Skrevet

Kult, det visste jeg ikke :-o At den var så gammel og at den ble brukt i Canada :D

PS: Benedicte, skaff deg en avatar, da vettu' :wink:

Heh, skrev jeg så mye feil i innlegget der ja.. Huff da.. :oops:

Men ja, labradoren er ikke en rase som ble laget i forigårs for å si det sånn. De første labradorene kom til Norge rett etter 2. verdenskrig. Og jeg kunne skrevet mye mer.. Men spør heller, tenker jeg vi sier.. :D

  • 5 months later...
Skrevet

Kjente meg mye igjen i den rasebeskrivelsen din. :)

Har nemlig en Labrador R selv.

Alt stemmer hos oss - og hun skulle faktisk bli førerhund også.

Det eneset er at hun ikke har tatt sine første svømmetak enda - noe gærnt kanskje? Hun er snart 20 mnd, og har enda ikke svømt.

Men ja, istedet for å starte en ny tråd, setter jeg det her i stedet:

Labradoren er i dag "delt" i to grupper, som: selskapshund og jakthund.

Før ble den mest brukt til jakt, og jeg har lest at den var med på fuglejakt.

Når fuglen ble skutt, skulle hunden løpe ut i vannet og hente den.

Noe av dette har gjort at hunden har så kraftig hale som den har. Den ble nemlig brukt som ror.

Svømmehuden mellom tærene kommer nok også litt av dette.

:)

Skrevet
Noe jeg vet om labbisen er at de er veldig valpete valper!!! Ihvertfall er hunden til venninna mi det! Hopper en del, blir helt vill når det kommer besøk, greier ikke helt styre sin glede :D

Øhm, det hørtes kjent ut... :? :roll:

Skrevet
Positivt:

Livsglad

Kort hår - lite pelsstell

"Allroundhund" - størrelsen og gemyttet gjør at du kan bruke den i mye

Veldig arbeidsvillig - vil veldig gjerne tilfredsstille sin eier

Smart

Lettlært

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :D

Skrevet

Kom den virkelig fra deg, Ingvild? :)

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :)

Skrevet

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :D Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :D

Skrevet

Hahaha, sjekk datoen min på innlegget jeg skreiv om labradoren. Det var vel i den perioden jeg faktisk trodde på lederskap, hehe. :roll:

Og forresten: At labradorene er ville som valper vil jeg mer enn gjerne skrive under på. Tinka er vill fremdeles hun. :D

:D

Skrevet

Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

Trente en labbis lenge tidligere :D Herlig rase, og utrolig matglad. Den er ikke helt min type da... men herlig er den :P Liker brukslabbisen til Charlotte veldig godt :P
Skrevet
Hehe, det er klart du gjør, hun er jo beste-jenta! :P Jeg liker godt ranch-aussien jeg da. Litt større og røffere hunder.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Skrevet

Ja, mentaliteten er rå. Det er en retriever med BC-hjerne, som tåler å bli tatt i og lærer ting superraskt og enkelt. Lett på potene, effektiv og enorm viltfinnerevne og arbeidsglede. En slik hund ville også passet til noen som trener LP eller AG med eliten som mål, pga farten og hukommelsen.

Det blir for dumt å avle gjeterhunder som ikke har gjete-blod i seg mener jeg. "jammen, jeg vil ikke ha en gjeterhund, jeg vil ha hund til agility" sier folk. Nei vel, men da burde man fortsatt avle på brukslinjer, for å få en mest mulig dyktig hund i det man vil trene! Det viktigste er at man ikke vanner ut egenskapene, men i stedet hele tiden tenker på neste generasjon og skaper en "bærekraftig" rase.

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Skrevet

Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Skrevet
Det er tre ting Labradoren elsker. Og det er:

-Mennesker :)

-Mat (de kan spise til de sprekker for de har ikke magemål)

-Vann (bade)

Ellers er Labradoren en hund som gjerne hopper opp på folk når den skal hilse (er det nevnt i tråden?). Men dette trenes bort.

:) En flott hunderase! :)

Og en ting til! ;)

De elsker å bære på ting :P

Skrevet

ja, det syns jeg og, syns at rasen skal kunne det den er avlet for... :P når man begynner å avle aussier som ikke kan gjete, da syns jeg ordet "gjeterhund" blir helt feil liksom...

også syns jeg bruks labbisen er fin fordi den ser ut som en ekte arbeider! man ser med en gang at dette er en hund som er skapt for å jobbe! :P liker både utsendet og mentaliteten hos bruks labradoren.

Ranch aussien er mindre en show aussien... men tøffere uten tvil!

  • 1 month later...
Skrevet

Labradorer er herlige! Min første hund var en denne rasen, het Sonni. :) Ho var en livat krabat, som alltid hadde noen krumspring på lur. Nå har jeg en Golden tispe som heter Tinka, men ho har 25% labrador i seg så ser mange av de samme taktene i henne, men alikevel ganske forskjellig personlighet på de to. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Generelt sett, ja. Gjeterinstinktet er et "subsett" av jaktinstinkt. Det betyr ikke at det ikke kan gå, mange gjeterhunder lever jo for eksempel på gårder sammen med katter. Men å leve inne i samme hus blir fort noe annet igjen. Du kan jo snakke med oppdretter om hvordan foreldre og søsken evt. går med katt, og du vet kanskje selv hvordan hundene dine reagerer på katter og andre smådyr på tur? Selv om det er noe litt annet så gir det en indikasjon på hvor sterkt jaktinstinktet er.
    • Har gjetere høyt jaktinstinkt? Jeg har gjeterhunder.
    • Det kommer an på hunden og katten, gemyttene deres, og hvem som kom først i hus. Hunder med høyt jaktinstinkt (gjetere, mynder, terriere mm.) går generelt dårligere med katter fordi de trigges lettere til å jage dem. Vi hadde to katter da vi fikk hund, og det gikk aldri bra. Vi endte med å omplassere kattene. De var dog voksne omplasseringskatter som ikke var spesielt trygge i utgangspunktet, og vi kunne ingenting om hundetrening og fikk en rase med mye jaktinstinkt.  En voksen og trygg katt og en valp med mindre jaktinstinkt har større sjanse for at det går bra, eller en kattunge sammen med en voksen hund som ikke har vist mye interesse for å jage katter. De fleste kan trenes og tilvennes med litt kunnskap, men ikke alle. 
    • Blir det bare kaos om man har katter og hunder sammen i samme hus?  Hva slags erfaring har dere med det?
    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...