Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har 2 hann hunder som virkelig har store problemer med hverandre. Zion er rundt 8 mnd og Tiesto er rundt 1 år. De er begge ukastrerte. De har vokst opp sammen siden Zion var rundt 2 mnd gammel. Begge disse hundene er fra gatene i Mexico. De har vært venner hele veien men problemene startet rundt for 1 mnd siden. Da begynte små slossingen og knuffingen. Etter hvert ble det verre og verre, og flere slåsskamper. Nå kan vi ikke ha de sammen da det virker som om de har lyst å ta livet av hverandre. Er det testosteronet som herjer i dem begge i denne alderen? Kan det være grunnen? Fra før har vi en hann hund til som er kastrert og 3 hunn hunder som er steriliserte. Er det en måte for dem å prøve å bli flokkledere?

Har noen noe tips til meg som jeg kan prøve? Er så slitsomt å ikke kunne ha de sammen lenger...

Skrevet

Nei vi skal ikke bruke dem i avl. Men jeg liker virkelig ikke tanken på å kastrere dem....... Kan det være eneste mulighet? De andre hundene er kastrert og sterilisert før jeg fant dem.

Skrevet
Nei vi skal ikke bruke dem i avl. Men jeg liker virkelig ikke tanken på å kastrere dem....... Kan det være eneste mulighet? De andre hundene er kastrert og sterilisert før jeg fant dem.

Skjønner godt det, har selv ukastrert hannhund, men om de holder på å drepe hverandre så kan det jo kanskje være lurt? Vist det er testosteron som gjør det. Eventuelt kan du holde dem adskilt/trene på å være rolige sammen frem til testosteronet har stabilisert seg.

I norge har man jo muligheten å kjemisk kastrere, det er altså ikke permanent, men varer i x-antall måneder. Vet ikke om du har det alternativet i mexico? I så måte kunne du ha funnet ut om det faktisk er testosteronet som skaper problemer eller ikke.

Skrevet

Skjønner godt det, har selv ukastrert hannhund, men om de holder på å drepe hverandre så kan det jo kanskje være lurt? Vist det er testosteron som gjør det. Eventuelt kan du holde dem adskilt/trene på å være rolige sammen frem til testosteronet har stabilisert seg.

I norge har man jo muligheten å kjemisk kastrere, det er altså ikke permanent, men varer i x-antall måneder. Vet ikke om du har det alternativet i mexico? I så måte kunne du ha funnet ut om det faktisk er testosteronet som skaper problemer eller ikke.

Aner ikke om de har det alternativet her i mexico.... Men jeg tror da at jeg først holder dem adskilt frem til testosteronet har roet seg og så prøve å ha dem sammen igjen. Og ikke ta kastrering som første mulighet. De var bestevenner før......synd det skal være slik, plutselig. Men jeg tipper at det er minste mann som prøver å være sjefen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...