Har 2 hann hunder som holder på å drepe hverandre..HJELP!

[Shumbafamba]

Jeg har 2 hann hunder som virkelig har store problemer med hverandre. Zion er rundt 8 mnd og Tiesto er rundt 1 år. De er begge ukastrerte. De har vokst opp sammen siden Zion var rundt 2 mnd gammel. Begge disse hundene er fra gatene i Mexico. De har vært venner hele veien men problemene startet rundt for 1 mnd siden. Da begynte små slossingen og knuffingen. Etter hvert ble det verre og verre, og flere slåsskamper. Nå kan vi ikke ha de sammen da det virker som om de har lyst å ta livet av hverandre. Er det testosteronet som herjer i dem begge i denne alderen? Kan det være grunnen? Fra før har vi en hann hund til som er kastrert og 3 hunn hunder som er steriliserte. Er det en måte for dem å prøve å bli flokkledere?

Har noen noe tips til meg som jeg kan prøve? Er så slitsomt å ikke kunne ha de sammen lenger...

[Rocket]

kastrere dem? Du skal vell ikke bruke dem i avl uansett?

[Shumbafamba]

Nei vi skal ikke bruke dem i avl. Men jeg liker virkelig ikke tanken på å kastrere dem....... Kan det være eneste mulighet? De andre hundene er kastrert og sterilisert før jeg fant dem.

[Rocket]

Nei vi skal ikke bruke dem i avl. Men jeg liker virkelig ikke tanken på å kastrere dem....... Kan det være eneste mulighet? De andre hundene er kastrert og sterilisert før jeg fant dem.

Skjønner godt det, har selv ukastrert hannhund, men om de holder på å drepe hverandre så kan det jo kanskje være lurt? Vist det er testosteron som gjør det. Eventuelt kan du holde dem adskilt/trene på å være rolige sammen frem til testosteronet har stabilisert seg.

I norge har man jo muligheten å kjemisk kastrere, det er altså ikke permanent, men varer i x-antall måneder. Vet ikke om du har det alternativet i mexico? I så måte kunne du ha funnet ut om det faktisk er testosteronet som skaper problemer eller ikke.

[Shumbafamba]

Skjønner godt det, har selv ukastrert hannhund, men om de holder på å drepe hverandre så kan det jo kanskje være lurt? Vist det er testosteron som gjør det. Eventuelt kan du holde dem adskilt/trene på å være rolige sammen frem til testosteronet har stabilisert seg.

I norge har man jo muligheten å kjemisk kastrere, det er altså ikke permanent, men varer i x-antall måneder. Vet ikke om du har det alternativet i mexico? I så måte kunne du ha funnet ut om det faktisk er testosteronet som skaper problemer eller ikke.

Aner ikke om de har det alternativet her i mexico.... Men jeg tror da at jeg først holder dem adskilt frem til testosteronet har roet seg og så prøve å ha dem sammen igjen. Og ikke ta kastrering som første mulighet. De var bestevenner før......synd det skal være slik, plutselig. Men jeg tipper at det er minste mann som prøver å være sjefen.