Gå til innhold
Hundesonen.no

Har 2 hann hunder som holder på å drepe hverandre..HJELP!


Shumbafamba
 Share

Recommended Posts

Jeg har 2 hann hunder som virkelig har store problemer med hverandre. Zion er rundt 8 mnd og Tiesto er rundt 1 år. De er begge ukastrerte. De har vokst opp sammen siden Zion var rundt 2 mnd gammel. Begge disse hundene er fra gatene i Mexico. De har vært venner hele veien men problemene startet rundt for 1 mnd siden. Da begynte små slossingen og knuffingen. Etter hvert ble det verre og verre, og flere slåsskamper. Nå kan vi ikke ha de sammen da det virker som om de har lyst å ta livet av hverandre. Er det testosteronet som herjer i dem begge i denne alderen? Kan det være grunnen? Fra før har vi en hann hund til som er kastrert og 3 hunn hunder som er steriliserte. Er det en måte for dem å prøve å bli flokkledere?

Har noen noe tips til meg som jeg kan prøve? Er så slitsomt å ikke kunne ha de sammen lenger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei vi skal ikke bruke dem i avl. Men jeg liker virkelig ikke tanken på å kastrere dem....... Kan det være eneste mulighet? De andre hundene er kastrert og sterilisert før jeg fant dem.

Skjønner godt det, har selv ukastrert hannhund, men om de holder på å drepe hverandre så kan det jo kanskje være lurt? Vist det er testosteron som gjør det. Eventuelt kan du holde dem adskilt/trene på å være rolige sammen frem til testosteronet har stabilisert seg.

I norge har man jo muligheten å kjemisk kastrere, det er altså ikke permanent, men varer i x-antall måneder. Vet ikke om du har det alternativet i mexico? I så måte kunne du ha funnet ut om det faktisk er testosteronet som skaper problemer eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner godt det, har selv ukastrert hannhund, men om de holder på å drepe hverandre så kan det jo kanskje være lurt? Vist det er testosteron som gjør det. Eventuelt kan du holde dem adskilt/trene på å være rolige sammen frem til testosteronet har stabilisert seg.

I norge har man jo muligheten å kjemisk kastrere, det er altså ikke permanent, men varer i x-antall måneder. Vet ikke om du har det alternativet i mexico? I så måte kunne du ha funnet ut om det faktisk er testosteronet som skaper problemer eller ikke.

Aner ikke om de har det alternativet her i mexico.... Men jeg tror da at jeg først holder dem adskilt frem til testosteronet har roet seg og så prøve å ha dem sammen igjen. Og ikke ta kastrering som første mulighet. De var bestevenner før......synd det skal være slik, plutselig. Men jeg tipper at det er minste mann som prøver å være sjefen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...