Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg liker dogoen, for all del, men hunden som er begjæret avlivet høres jo ut som en farlig hund. Hunder som dreper er farlige hunder, og det hjelper ikke akkurat på at dette individet gikk på en hund av motsatt kjønn, og maltrakterte den fullstendig. Spør du meg, bør slike farlige hunder fjernes fra et samfunn, what so ever.

"Rune Harald Dalby er hundeoppdretter og er leder i Norsk Dogo Canario Klubb.

Selv har han ingen betenkeligheter med å la sitt barnebarn leke med kanarihunder som han har holdt på med i ti år.

- Jeg ville være mer betenkt med en schäfer, sier han"

Men hva har et slikt utsagn med denne saken å gjøre for øvrig? Det lurer jeg litt på.

Skrevet

Jeg kjenner jeg blir litt tankefull av den ene kommentaren under. "De jo mænneska som får hunda agresiv....". Det er stadig slike kommentarer på saker hvor hunder har bitt andre hunder eller mennesker. Jeg føler meg litt truffet jeg.. Nå vet ikke jeg om jeg skal kalle Nora aggressiv, men hun har jo "gått i" to av vorstehhundene, og er hvert fall ikke helt "god", og jeg vet ikke hva jeg har gjort for å gjøre henne slik. Om de kan det de snakker om eller ikke, tja...
----

Også lurer jeg på en annen ting. Mener folk at en hund skal avlives om den biter en annen hund? Nå snakker jeg om biter, ikke dreper. Og eventuelt, hvor alvorlig kan bittet/bittene være før det er for gale, og den burde avlives, om du ikke synes den skal det av et "lite bitt"? Kanskje dette burde vært en egen tråd, menmen :P

Skrevet

Eier kan definitivt bidra til at noen hunder blir dårlige (hvis man er en veldig dårlig eier, men det er ikke du, Ane), men etter den dokumentaren om testing av aggressive rever og plassering av aggressive valper hos ikke-aggressive mødre osv så har jeg lagt meg mer på en tro om at enkelte ting er de født med. Om en hund blir født med enkle skumle meninger og holdninger så vil man kanskje aldri få en helt trygg hund uansett hvor flink man er til å trene. Rett og slett at noen ting ikke kan trenes "ut" av en hund.

Den hunden i saken har jo tidligere også bitt to hunder og nå også drept en, så jeg syns det er riktig at den skal avlives.

  • Like 6
Skrevet
Eier kan definitivt bidra til at noen hunder blir dårlige (hvis man er en veldig dårlig eier, men det er ikke du, Ane), men etter den dokumentaren om testing av aggressive rever og plassering av aggressive valper hos ikke-aggressive mødre osv så har jeg lagt meg mer på en tro om at enkelte ting er de født med. Om en hund blir født med enkle skumle meninger og holdninger så vil man kanskje aldri få en helt trygg hund uansett hvor flink man er til å trene. Rett og slett at noen ting ikke kan trenes "ut" av en hund.

Den hunden i saken har jo tidligere også bitt to hunder og nå også drept en, så jeg syns det er riktig at den skal avlives.

Det er jo den en håper, at man ikke har gjort noe. Men nå er jo hvert fall to til i kullet slik, så da er vel det store sjanser for at det er noe medfødt. "Heldigvis".

Ja, men jeg tenker litt utenom saken(skulle nok vært i egen tråd ja :P).

Skrevet

Nei, jeg synes ikke det skal bli en automatikk i at vinneren av enhver hundeslosskamp skal avlives...

Men i slike tilfeller som dette - en hund gjentar aggressiv oppførsel som resulterer i bittskader, og så avsluttes det med å tygge ihjel en tispe av bitteliten rase - ja, da er det trist å se at ikke også hundeeieren innse at avliving gjøres litt senere samme kveld...

Susanne

  • Like 7
Skrevet

Er ikke akkurat ukjent at dogoene kan være hundeagressive. Trist når det går slik, og er vel enig at eier kanskje burde sett selv at det ikke funket med en slik hund der, og tatt avgjørelsen selv. Men innmari lett å si for meg som aldri har vært i en slik situasjon.

Skrevet

Trist at sånne ting skjer.. Men, om den hunden i artikkelen har bitt andre hunder før, så burde eieren enten ha avlivd hunden, eller passet på at den aldri er uten tilsyn, og alltid i bånd. Lever man med en hund som biter så får man bygge livet rundt hunden, ellers så burde man ikke ha en sånn hund, og innse sine begrensninger. Når det er sagt er det ikke til å stikke under en stol at dogoer må sosialiseres MASSE, og jeg, selvom jeg stoler på hundene mine, ville aldri sluppet den løs med hunder jeg ikke kjenner. Rett og slett fordi det plutselig kan komme en liten aggressiv chihuahua og henge seg fast i halsen på hundene mine, og svarer mine, så vet vi jo hvem som taper, og hvem som blir sett på som skyldig.

Skrevet

Hjelpes. Den hunden vil ikke jeg møte på når jeg tusler tur i hvert fall.

De eierne må vel fått med seg at hunden har vist aggresiv og bekymringsfull atferd TO ganger før det fatale hundedrapet, og de hadde fortsatt ikke sikret hundegården? Nei, jeg tror ikke jeg hadde likt tanken på at hunden kommer tilbake til de eierne nei. Jeg betviler også sterkt at noen andre orker et hundehold med konstant munnkurv og ekstrem overvåking til enhver tid.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...